3.1 Nasjonale og internasjonale føringer
Nasjonale kulturpolitiske mål
Samfunnsmål: Eit levande demokrati der alle er frie til å ytre seg, og der mangfald, skaparkraft og kreativitet er høgt verdsett. Eit inkluderande samfunn der kunst og kultur av ypparste kvalitet inspirerer, samlar og lærer oss om oss sjølv og omverda.
Overordna kulturpolitiske mål - Eit fritt og uavhengig kulturliv som
- skaper kunst- og kulturuttrykk av ypparste kvalitet
- fremjar danning og kritisk refleksjon
- tek vare på og formidlar kulturarv
- skaper og formidlar eit kulturtilbod som blir opplevd som relevant, og somrepresenterer befolkninga
- er tilgjengeleg for alle og oppmuntrar den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktivitetar
- tilbyr møteplassar og byggjer fellesskap
- fornyar seg og viser evne til omstilling
- har internasjonal gjennomslagskraft og fremjar interkulturell forståing
- styrkjer norsk språk, dei samiske språka, dei nasjonale minoritetsspråka og norsk teiknspråk som grunnleggjande kulturberarar
Stortingsmeldinga om kultur. Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft — Kulturpolitikk for framtida
I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 blir kulturfeltet omtalt under temaet Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve. Kulturlivet og fritidsaktiviteter er viktige arenaer for hverdagsintegrering og felleskap basert på mangfold, likestilling, ytringsfrihet og toleranse. Fylkeskommunene og kommunene skal ivareta kunst og kultur som del av kommunal og regional planlegging, og legge til rette for et fritt og uavhengig kulturliv. Kommuner og fylkeskommuner må sørge for at alle har reell tilgang på kulturgodene, uavhengig av bakgrunn.
FNs 17 bærekraftmål bygger på tre dimensjoner: den miljømessige, økonomiske, og sosiale dimensjonen. Kulturell bærekraft er en del av alle de tre dimensjonene, og kan sies å ligge i kjernen av dimensjonen sosial bærekraft. Ulike initiativ innen kulturfeltet har tatt tak i bærekraftmålene, som for eksempel Grønt veikart for kunst- og kultursektoren og KS sin gjennomgang av hvordan kultur bidrar til å nå alle FNs 17 bærekraftmål. Kulturtanken har også gjort et arbeid med bærekraftsmålene som har munnet ut i rapporten Kultur og bærekraft: En kartlegging av kunnskapsstatus og praksiser i kultursektoren fra Telemarksforsking.
Lovverk
Plan- og bygningsloven: Lovens betydning for planarbeidet er nærmere beskrevet i avsnitt 2.4.
Kulturloven: Fylkeskommunen skal sørge for økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemiddel som legger til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt. Loven skal revideres.
Folkebibliotekloven: Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning, og arrangere møter og kurs, og kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift.
Opplæringsloven: Elever skal ha tilgang til skolebibliotek, og alle kommuner skal ha en kulturskole. Ny opplæringslov forventes innført fra skolestart 2024.
Kulturminneloven: Kulturminner skal ivaretas som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet.
Åndsverkloven: Skal sikre inntekter til kunstnere og opphavere, og dermed stimulere til kunstnerisk produksjon.
Arkivloven: Skal blant annet sikre arkiv som har betydelig kulturell eller forskingsmessig verdi slik at disse blir tatt vare på og gjort tilgjengelige for ettertiden.
Likestillings- og diskrimineringsloven: Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.
Folkehelseloven: Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt.
Forslag til boklov: Vil få betydning for fylkets forfattere, forleggere, bokhandlere og bibliotek. Rogaland fylkeskommune har i sitt høringsinnspill gitt overordnet støtte til forslaget til boklov, men peker samtidig på utfordringer knyttet til bibliotekfeltet og de videregående skolene (FU-sak 190/2022. 18. oktober 2022).
Meldinger, strategier og andre sentrale styringsdokument
Hurdalsplattformen: Den nåværende regjeringen satser særlig på den lokale og regionale kulturen, gjennom blant annet etablering av regionale kulturfond. Regjeringen vil styrke den regionale filmsatsingen, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken, satsing på leselyststrategi og flere meråpne bibliotek. Den vil evaluere museumsreformen og legge fram en nasjonal plan for idrettsanlegg.
Stortingsmeldinga om kultur Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft — Kulturpolitikk for framtida: Hovedbudskapet er at kunsten og kulturen har en samfunnsbyggende kraft. Regjeringen vil gi fylkeskommunene større ansvar for regionale kulturoppgaver. Den delte finansieringen der stat, fylkeskommune og kommune deler på finansieringen av de samme institusjonene er ikke i tråd med prinsippene for oppgavefordeling der ansvaret for en oppgave samles på ett forvaltningsnivå. Se egen tekstboks med nasjonale mål for kulturpolitikken i begynnelsen av dette kapittelen.
Sterkere tilbake – En mer inkluderende idrett. Regjeringens idrettsstrategi. (Solbergregjeringen 2021):
I påvente av en ny idrettsmelding innhentet Kulturdepartementet forskningsbasert kunnskap som grunnlag for en mer kortsiktig strategi for å motvirke negative konsekvenser av pandemien. Mottakere av statlige tilskudd må kontinuerlig prioritere mangfoldig og inkluderende deltakelse. Dette innebærer også å sikre gode rammevilkår for barn og ungdom som ønsker å drive egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. En mangfoldig og inkluderende idrett forutsetter prioritering av:
- arbeidet mot sosiale og kulturelle barrierer for deltakelse
- arbeidet for deltakelse blant personer med funksjonsnedsettelse
- arbeidet for kjønnsbalanse og likestilling
- arbeidet mot rasisme, diskriminering og hets
Kulturdepartementet har satt i gang en gjennomgang av spillemiddelordningen. Fylkeskultursjefskollegiet har i den forbindelse pekt på at ansvarsforholdene mellom forvaltningsnivåene må vurderes og at bærekraftperspektivet bør løftes sterkere inn.
Stortingsmeldinga om museum Meld. St. 23 (2020 – 2021) Musea i samfunnet. Tillit, ting og tid: Museene er samfunnsinstitusjoner som skal sikre infrastrukturen for demokrati og frie ytringer. Dette kan best oppnås gjennom:
- Solid kunnskapsproduksjon
- Relevant formidling
- Helhetlig samlingsutvikling
- Trygg ivaretaking
- Aktiv samhandling
Museumsmeldingen viser til en rekke internasjonale konvensjoner for kulturarv og museum som Norge har sluttet seg til og som legger premisser for norsk politikkutforming:
- UNESCO sin konvensjon om vern og fremjing av eit mangfald av kulturuttrykk (2005)
- UNESCO-konvensjonen for vern av immateriell kulturarv (2003)
- Europaparlamentet - Farokonvensjonen (om kulturarvens verdi for samfunnet)
- Europa - Europeisk kulturkonvensjon (1954)
Museumsreformen i kjølvannet av ABM-meldinga i 1999 innebar en omfattende omstrukturering av sektoren, fra et fragmentert museumslandskap til samorganiserte regionale enheter. Kulturdepartementet mener at det nå er et greit antall museumsenheter med statlig driftstilskudd.
Stortingsmeldinga om barne- og ungdomskultur Meld. St. 18 (2020 –2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge: Meldingas tre røde tråder er mangfoldighet, relevans og medvirkning. Den setter tre mål for kunst og kultur for barn og unge:
- å gi alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, tilgang til kunst og kultur
- å sikre at kunst og kultur som blir skapt for og formidlet til barn og unge, er av høy kvalitet
- å gi alle barn og unge muligheten til å oppleve og å skape kultur på egne premisser
Regjeringen vil gjøre fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for barne- og ungdomskultur mer tydelig. Staten, fylkeskommunene og kommunene må jobbe sammen for å nå målene. Regjeringen forventer ingen økning i overskuddet fra Norsk Tipping AS de kommende årene. Kommunene og fylkeskommunene har et selvstendig ansvar for å prioritere ordningen innenfor rammebevilgningene.
NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale. Med utgangspunkt i sjette ledd i Grunnlovens §100 beskrives betydningen som bibliotek, samfunnshus, til ulike støtteordninger innen felt som media, kunst, vitenskap og biblioteker og en utdannings-, forsknings- og kulturpolitikk i vid forstand har for den åpne og opplyste samtalen i samfunnet. Biblioteker og andre samlende og tilgjengelige arenaer kan bidra til å styrke evnen til å navigere i den digitale informasjonsflommen.
Fra Fargeville, grafikkverksted på Røvær.
DKS Rogaland
Rom for demokrati og dannelse. Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023. Strategien inneholder konkrete tiltak langs tre hovedlinjer: 1. Formidling, 2. Samarbeid og utvikling og 3. Infrastruktur. Fylkeskommunen spiller en viktig rolle i gjennomføringen av mange tiltak, blant annet når det gjelder kompetanseutvikling, samordning av innkjøp, og utvikling av både digitale og analoge tjenester og formidling.
Kulturtankens strategi fram mot 2024: Kulturtanken skal blant annet
- løfte barn og unges stemmer
- styrke Den kulturelle skolesekken
- stimulere til kunnskapsutvikling
- utvikle effektive fellesløsninger
- redusere eget klimaavtrykk
Kulturtanken vil styrke samspillet mellom skole- og kultursektor, og skal stimulere til nyproduksjon, styrke profesjonsfellesskap og skape arenaer for erfaringsdeling. Kulturtanken vil arbeide for at det skal være attraktivt for kunstnere delta i ordningen. Innen mars 2023 skal evalueringen av Kulturtanken, herunder DKS, være ferdigstilt.
Kulturutredningen 2014 - NOU 2013: 4 (Enger-utvalget) innførte begrepet «den kulturelle grunnmuren» som betegnelse på den kulturelle infrastrukturen som gir hele befolkningen tilgang til kunst- og kulturfaglig kompetanse, deltakelse og opplevelse. Kunst- og kulturfag i opplæringen, kommunalt og frivillig fritidstilbud og lokalsamfunnets kulturelle arenaer er hjørnesteiner i den kulturelle grunnmuren. Utvalget tonte ned «det utvidete kulturbegrepet» til fordel for «ytringskultur» som kulturpolitikkens ansvarsområde.
NOU 2019: 9. Fra kalveskinn til datasjø — Ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver. Foreslår å gi fylkeskommunene en regionalt koordinerende rolle, spesielt i forhold til private arkiver med regional betydning. Arbeidet med ny arkivlov er ikke fullført ennå
Spillerom - Dataspillstrategi 2020–2022: Regjeringen vil løfte dataspill som selvstendig kulturuttrykk, kunstform, næring og fritidsaktivitet. Dataspill er et relativt ungt kulturuttrykk, men er like fullt en selvstendig og viktig del av norsk kulturliv.
Ny kunstnermelding: Kulturdepartementets kunstnermelding som var klar rett før pandemien ble utsatt for å innarbeide konsekvenser av pandemien. Det er forventet at bedre arbeidskår for kunstnere, kunstnerøkonomi og produksjonslokaler vil stå sentralt i meldingen som nå blir utarbeidet. Rogaland fylkeskommune har gitt innspill til meldingen (RKNU 6. oktober 2022). Regjeringen har nylig annonsert at det også kommer en ny strategi for kulturfrivilligheten.
3.2 Regionale planer
Utviklingsplan for Rogaland. Regional planstrategi 2021 – 2024:
Planen bestemmer strategisk retning for utviklingen i fylket. Ny regionalplan for kultur er en prioritert oppgave.
Regional kulturplan 2015-2025 er beskrevet i dette planprogrammets avsnitt 2.6.
Integreringsstrategi for Rogaland knytter kultur til hverdagsintegrering. For å oppnå hovedmålet om å integrere innvandrere tidlig må samarbeidet mellom relevante aktører med mål om mer inkluderende idrett og kulturaktiviteter styrkes.
Økonomiplan 2022-2025/Framsikt 2022, har et eget kapittel om status, utfordringer og hovedprioriteringer for kultur og næring.
Regionalplan for museum 2011-2014 ble vedtatt forlenget inntil ny regionalplan for kultur foreligger. Planens hovedmål er å styrke den faglige dimensjonen og utvikle musea til faglig sterke og vitale institusjoner som spiller en stor rolle i samfunnet.
Regional bibliotekplan for Rogaland 2014-2017 er utdatert, men er likevel nyttig som grunnlag når bibliotekfeltet skal innarbeides i en regionalplan for kultur.
Planene for bibliotek og museum inngår som en del av den årlige rulleringen av handlingsprogrammet for gjeldende regionale kulturplan.
Ute i Rogaland. Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning 2017–2024. Planen er en revisjon av Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (FINK, 2005).
Bevarings- og samhandlingsplan for privatarkiv i Rogaland 2022 er utarbeidet av Interkommunalt arkiv i Rogaland. Planen er et startskudd for videre arbeid på feltet.
De frivillige er viktige for kulturlivet i Rogaland. Her fra Sildajazz i Haugesund.
Grethe Nygaard