7.1 Fra ordsky til plantema

Forslag til plantema er resultatet av en prosess som startet med oppstartsmøtene i Stavanger og Haugesund. De rundt hundre deltakerne på møtene ble først utfordret til å oppgi hva de anser som de viktigste temaene i en kulturplan.

Oppstartsmøtet i Stavanger 7. juni 2022 resulterte i størst oppslutning for ordene

• samarbeid
• mangfold
• kunstnerøkonomi
• kompetanse
• arenautvikling
• prioritering

Oppstartsmøtet i Haugesund 8. juni 2022 resulterte i størst oppslutning for ordene

• samarbeid
• mangfold
• økonomi
• kompetanse
• prioritering
• bærekraft

Etter videre gruppearbeid på oppstartsmøtene og deretter i den interne plangruppa blei innspillene gruppert i hovedkategorier:  

Tematisk gruppering av innspill fra oppstartsmøter og intern plangruppe

7.2 Valg av plantema

Tema gruppert under «nåsituasjonen» har blitt brukt som innspill i kapittel 6. På grunnlag av de andre hovedkategoriene av innspill, og høringsprosessen, blir fire overordnede plantema foreslått:  

1. Kulturens bærekraft  
2. Deltakelse og mangfold  
3. Samhandling og samarbeid i kulturlivet 
4. Kulturell infrastruktur  

Plantema 1. Kulturens bærekraft  

Dette plantemaet har et samfunnsmessig perspektiv. Det tar utgangspunkt i kulturens positive betydning for samfunnet på områder som stedsutvikling, folkehelse og verdiskaping. Rogaland fylkeskommunes overordnede visjon om bærekraftig utvikling blir knyttet til dette temaet. Kultur kan spille en viktig rolle for utviklingen av sosial bærekraft gjennom arenaer for medborgerskap, demokrati og ytringsfrihet. Kunst- og kulturuttrykk kan gi nye perspektiver og løsninger på utfordringer i samfunnet og med det bidra til sosial bærekraft. Kulturfeltets betydning for demokrati og ytringsfrihet blir også en del av dette temaet. Kulturens egenverdi er en grunnleggende forutsetning.  

Kultur som næring og kultur som grunnlag for næringsutvikling, og herunder arrangements- og reiselivsutvikling og nye digitale kulturnæringer, inngår i plantemaet.  

De to andre dimensjonene ved bærekraft, økonomi og klima og miljø er også sentrale. Kulturfeltet selv er opptatt av hvordan det kan legge til rette for kulturtilbud på en miljøvennlig måte. Økonomisk bærekraft er på sin side en forutsetning for et bærekraftig kulturliv. 

Plantema 2. Deltakelse og mangfold  

Mens plantema 1 handler om kulturens betydning for samfunnet, handler plantema 2 mer om kulturens betydning for individet i samfunnet. Kulturpolitikken skal bidra til å gi folk mulighet til å delta, oppleve og uttrykke seg ut fra egne forutsetninger og interesser. Kulturtilbudet må oppleves som relevant og representativt for innbyggerne i Rogaland.  

Mangfold handler om å stimulere til mangfoldige kulturelle uttrykk og om et mangfold med hensyn til kulturell- og etnisk bakgrunn, tro og livssyn, kjønn, alder, seksuell orientering og funksjonsevne. Fylkeskommunen har etter regionreformen overtatt det regionale ansvaret for integrering av innvandrere og flyktninger. Dette blir derfor en viktig del av planens mangfoldsperspektiv.  

Plantema 3. Samhandling og samarbeid i kulturlivet 

Tilrettelegging av møteplasser og nettverk for samarbeid, samhandling og kompetanseutvikling er sentrale stikkord for dette plantemaet. Dette handler om  

• samarbeid og samhandling mellom kulturaktører og på tvers av kulturfelt  
• samarbeid og samhandling mellom forvaltningsnivåene: kommune, fylke og stat  
• samhandling med andre samfunnsområder, som for eksempel utdanning og samferdsel  

En underliggende ambisjon for dette plantema er å utvikle en regional kulturpolitikk som statlige organer, fylkeskommunen og kommunene kan slutte opp om. I dette ligger det også et mål om å legge grunnlag for nye samarbeidsformer mellom disse. Med stramme økonomiske prioriteringer framover blir det viktige å få til funksjonsfordeling og arbeidsdeling mellom kommuner, regioner og aktørene i kulturfeltet.  

Utvikling av talent og kompetanse innenfor alle kunstfag er eksempel på områder der samarbeid mellom lokalt nivå (kulturskole), regionalt nivå (videregående skole og regionale kulturinstitusjoner og aktører) og nasjonalt nivå (høyere utdanning mm) er avgjørende for måloppnåelsen. Tilsvarende gjelder for talentutvikling innen idretten.

Kulturplanen skal gi en strategisk innretning for det videre arbeidet med internasjonalisering og internasjonalt kultursamarbeid. Hvordan legger fylkeskommunen forhold til rette for at kunstnere og utøvere fra Rogaland kan delta på internasjonale arenaer? Hvordan kan den internasjonale dimensjonen bli en integrert del av kulturfeltet i Rogaland? Dette blir viktige spørsmål videre i planarbeidet. 

Folkets hus i Sauda

Plantema 4. Kulturell infrastruktur  

Mange innspill så langt i prosessen handler om tilrettelegging av fysiske arenaer og møteplasser for idrett og kultur. Utvikling av nye og eksisterende anlegg gjennom økonomiske rammer og tilskuddsordninger er en viktig del av dette. Fylkeskommunens samlede virkemidler på kulturområdet må vurderes i planprosessen, både når det gjelder omfang og innretning. Et viktig perspektiv blir å legge til rette for synergier mellom ulike felt av kultursektoren, for eksempel gjennom bygging av infrastruktur på tvers av idrett og ytringskultur.

Under dette plantema blir også de samlede økonomiske rammebetingelsene for kulturfeltet i fylket i det store og hele et viktig tema. Dette handler om både interne rammer i form av offentlige budsjetter og mer eksterne faktorer knyttet til den nasjonale og internasjonale utviklingen.  

Infrastruktur-begrepet vil dermed bli brukt i en litt bredere forstand, som betegnelse på alle systemer, strukturer og virksomheter som bidrar til å gjøre kultur tilgjengelig. Sammenhengen mellom kulturtilbud, samferdsel og det offentlige transporttilbudet er også en viktig del av dette, med store forskjeller i tilgjengelighet til kulturtilbudene i sentrum og distrikt som en del av bildet. Samtidig har erfaringen fra to år med pandemi vist oss betydningen som den digitale infrastrukturen har for kulturfeltet.  

7.3 Tverrgående tema

Det er behov for å åpne opp for tema som ikke nødvendigvis må knyttes til alle kulturfeltene. På bakgrunn av innspill foreslås følgende tverrgående tema:  

• Barn og unge 
• Eldre og kultur gjennom hele livsløpet 
• Universell utforming  
• Kompetanse og utdanning  
• Digitalisering, herunder digitale kulturelle uttrykk 

Også i gjeldende plan er barn og unge og eldre satt opp som målgrupper som gis en særskilt oppmerksomhet. Universell utforming handler om medborgerskap, og kunne med det blitt knyttet til plantema 1, men det vil samtidig være et grunnleggende premiss for hele planen. Hele kulturfeltet har et ansvar for å legge til rette for mest mulig likeverdig deltakelse i kulturlivet, uavhengig av funksjonsevne. Dette dreier seg ikke bare om fysisk tilrettelegging i tradisjonell forstand, men også om informasjon og digitale løsninger knyttet til for eksempel billettsalg.  

Spillutvikling, gaming og e-sport er digitale uttrykk som kan berøre flere kulturfelt: barn og unges kultur, idrett og fysisk aktivitet og kunstfeltet/det audiovisuelle feltet. Det kan samtidig knyttes til flere plantema: 2. Deltakelse og mangfold eller 3.Samhandling og samarbeid i kulturlivet. Samtidig henger spillutvikling sammen med kultur og næring som er omtalt som en del av plantema 4. Kulturell infrastruktur.  

7.4 Forhold mellom plantema og kulturfeltene

Den endelige planen skal bygge opp om prioriterte plantema. Samtidig må kulturfeltene få en tydelig plass i planstrukturen. Idrettspolitikken, museumspolitikken, bibliotekpoltikken, kunstpolitikken etc. i fylket fram mot 2036 må enkelt kunne leses ut av planen. Tabellen nedenfor med plantema langs den ene aksen og kulturfeltene langs den andre kan illustrere sammenhengen mellom plantema og kulturfelt.  

Det har blitt vurdert å sette barn og unges kultur som et tverrgående tema istedenfor som et eget kulturfelt slik det er satt opp i figuren nedenfor. Barn og unge er jo en sentral målgruppe både som mottakere og utøvere innenfor alle de nevnte kulturfeltene. Når det likevel satt opp som et eget delfelt er det ut fra den sentrale posisjonen som DKS, UKM og opplæring innenfor utøvende kunstfag har i fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon. 

I den regionale planen bør målsetningene henge sammen med de overordnede plantemaene. For kulturfeltene må det på sin side framgå gjennom mål og strategier hvordan disse bygger opp om dette. Det er litt tidlig ennå å fastsette hvordan dette løses redaksjonelt gjennom kapittelinndeling i den endelige planen.  

Stavanger symfoniorkester i Fartein Valen, Stavanger konserthus Grethe Nygaard