2.1 Forord

En nylig tilbakelagt pandemi, krig i vårt nærområde og en ny dyrtid danner et utfordrende bakteppe for en ny regionalplan for kultur i Rogaland. Hvordan verden ser ut om tolv år, eller for den saks skyld om ett år, vet vi ikke så mye om. Det er kanskje et godt startpunkt for en plan som skal bidra til å skape forutsigbarhet i omskiftelige tider. Planen må samtidig gi rom for nok fleksibilitet i møte med det uforutsette.  

Planprogrammet er en detaljert bestilling for arbeidet med planen. Det beskriver formål, framdriftsplan, organisering, medvirkning, kunnskapsgrunnlag og plantema. Når programmet er godkjent, starter arbeidet med selve planen som fylkestinget får til endelig behandling i løpet av høsten 2024. Gjeldende kulturplan ble iverksatt for åtte år siden, og løper fram til 2025. Dette har vært en god plan som har beredt grunnen for utviklingen av kulturfeltet i Rogaland gjennom et bredt spekter av tiltak. Timingen er derfor god når vi nå løfter blikket tolv år inn i framtiden.  

En ny regionalplan for kultur skal fylle to funksjoner. Den skal for det første inneholde målsetninger, strategier og handlingsplan for fylkeskommunens egen rolle som samfunnsutvikler og tjenesteprodusent innenfor kulturfeltet. For det andre skal planen formulere felles mål og satsingsområder i samarbeid med kommunene, statlige virksomheter og det profesjonelle og frivillige kulturfeltet. Det videre arbeidet med planen er en gyllen mulighet til å samordne vår felles innsats for kulturfeltet i Rogaland.  

Planprogrammet munner ut i forslag til fire overordnede plantema som vil stå i sentrum for det videre arbeidet. Høringsprosessen med regionale innspillsmøter og skriftlige uttalelser har gitt gode og konstruktive innspill til endringer i planprogrammet. Det er samtidig et hovedinntrykk fra prosessen at det er bred oppslutning om beskrivelsen av utfordringer og muligheter og de foreslåtte plantema. Dette er et godt grunnlag for det videre arbeidet.

Spillelister på veggen i konsertlokalet Folken i Stavanger Grethe Nygaard

2.2 Bakgrunn og mandat

I Utviklingsplan for Rogaland - Regional planstrategi 2021–2024 ble det vedtatt å revidere gjeldende Regionalplan for kultur 2015–2025. Museum- og bibliotekfeltet skal inngå i denne, to felt som har hatt egne regionale planer. Fylkesutvalget vedtok 5. april 2022  oppstart av arbeidet med regional kulturplan 2024–2036. Det endelige planforslaget skal behandles i fylkestinget høsten 2024.  

Kulturplanen skal bygge opp om fylkeskommunes visjon
 

Bærekraftig utvikling og sterke fellesskap i hele Rogaland.

Utviklingsplanens overordnede mål Attraktive lokalsamfunn, byer og tettsteder er særlig relevant, med Stedlig identitet og En rikdom av kulturopplevelser som viktige innsatsområder for kulturfeltet.  

En viktig begrunnelse for å utarbeide en ny plan nå er rekken av nyere stortingsmeldinger og andre styringsdokumenter med betydning for kulturfeltet i fylket. Det har blitt lagt fram kulturmelding, barne- og ungdomskulturmelding, idrettsstrategi og museumsmelding. Behovet for en ny plan er også begrunnet i nye oppgaver for fylkeskommunen som følge av regionreformen.  

Fylkesutvalgets behandlet forslag til planprogram i møte den 29. november 2022, sak 245/2022, og gjorde følgende vedtak:

Forslag til planprogram for regional plan for kultur 2024 – 2036 legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Vedtaket fattes med hjemmel i Plan- og bygningsloven § 8-3.

Rogaland fylkeskommune inviterte på denne bakgrunn til høringsinnspill i perioden 1. desember 2022 til 10. februar 2023.

Fylkesutvalget gjorde endelig vedtak og fastsatte planprogrammet i sitt møte den 18. april 2023, sak 79/2023.

2.3 Kulturbegrepet, kulturfeltet og avgrensninger

I planprogrammet bruker vi et pragmatisk kulturbegrep med utgangspunkt i fylkeskommunens og andre forvaltningsnivåers oppgaver på kulturfeltet. Idrett og fysisk aktivitet er en del av dette. Dette skiller seg for eksempel fra begrepet «ytringskultur» som ble lansert av Enger-utvalget sin kulturutredning, som ikke inkluderer idretten (Kulturutredningen 2014. NOU: 2013:4). 

Kulturfeltet som denne planen handler om, er knyttet til følgende områder:  

• Bibliotek 
• Museum 
• Kunst: musikk, teater, dans, visuell kunst, litteratur, film, m.m. 
• Idrett og fysisk aktivitet  
• Frivillighet  
• Kultur for barn og unge  

Med idrett forstås i denne sammenheng aktivitet i form av trening eller konkurranse i den organiserte idretten. Med fysisk aktivitet forstås egenorganiserte trenings- og mosjonsaktiviteter, herunder friluftsliv og aktiviteter preget av lek. Kulturdepartementet lar friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet i sin veileder (Kultur- og likestillingsdepartementet, 2014) Friluftslivet blir primært ivaretatt gjennom Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning – «Uteplanen», men blir et tema også i en regionalplan for kultur da det er flere skjæringsfelt mellom friluftsliv, idrett og kultur.

I det videre planarbeidet vil også arkivfeltet bli tematisert, med vekt på ivaretakelse av arkiv som er relevante for kultur og kulturarv i Rogaland.

Kulturens egenverdi – det at kultur har en verdi i seg selv, uavhengig samfunnsmessig eller økonomisk nytteverdi – er et grunnleggende premiss. Kulturens nyttefunksjoner blir imidlertid også et premiss for planen. Kultur er en viktig folkehelsefaktor, og bidrar til verdiskaping og utvikling av attraktive regioner, byer og steder.   

Dette instrumentelle perspektivet på kultur må balanseres mot et annet grunnleggende premiss for planarbeidet – prinsippet om armlengdes avstand. Ambisjonene om samfunnsmessige gode konsekvenser av offentlig kultursatsing må ikke begrense kunstnere og utøvere, kulturinstitusjoner og andre kulturaktørersin frihet når det gjelder form og innhold. Planen må handle om hvordan det offentlige kan legge til rette for et livskraftig og fritt kulturliv i fylket i samarbeid med kulturfeltet selv.  

Den kulturelle grunnmuren har vært et sentralt begrep i den nasjonale kulturpolitikken etter kulturutredningen fra 2013. Begrepet beskriver den kulturelle infrastrukturen av blant annet  folkebibliotek, kulturskoler, ungdoms- og fritidstilbud, fremførings- og øvingslokaler på lokalt og regionalt plan, og som gir grunnlag for bred deltakelse. Grunnmuren blir et viktig element i planarbeidet, men til forskjell fra kulturutredningen i 2012 vil vi i planarbeidet se den lokale og regionale infrastrukturen innenfor idretten som en del av den kulturelle grunnmuren.

2.4 Formål: en samordnet kulturpolitikk for Rogaland

Formålet med Kulturfylket Rogaland - regionalplan for kultur 2024-2036 er å utvikle en samordnet kulturpolitikk for fylket. Ifølge Plan- og bygningsloven (PBL) § 8-2 forplikter en regionalplan for kultur alle forvaltningsnivåene. Samarbeid er derfor nøkkelen til å utvikle en god plan: 

• samarbeid mellom fylkeskommune, kommune og stat 
• samarbeid mellom det offentlige og kulturfeltet  
• samarbeid med frivilligheten  

Rogaland fylkeskommune inviterer til bred deltakelse i planarbeidet i håp om å skape engasjement og oppslutning om den endelige planen. Gjennom den årlige rulleringen av handlingsprogrammet blir planen fulgt opp gjennom konkrete tiltak. Gjeldende regionalplan for kultur har vært fylkeskommunens viktigste redskap for å utvikle og tilrettelegge for kunst og kultur i fylket. 

Planprogrammet setter ikke mål for kulturpolitikken i fylket. Det skjer i det kommende planarbeidet. Målet for planarbeidet er å formulere en omforent kulturpolitikk for fylket.  Gjennom mål og satsninger skal den endelige planen gi grunnlag for langsiktighet i kulturpolitikken fram mot 2036. Et sentralt spørsmål blir da hvordan kan det offentlige og kulturfeltet jobbe sammen på nye måter med prosjekter og satsingsområder innenfor gitte økonomiske rammer.  

Planens målgruppe er tredelt:  

1. Offentlige beslutningstakere innen kultursektoren, administrativt, faglig og politisk. Som regionalplan er den forpliktende for fylkeskommune, kommuner og statlige organer. Den blir et grunnlag for kommunale og regionale planer som omhandler kulturfeltet.  
2. Aktører på kulturfeltet, organisasjoner, institusjoner og de frie kunstfeltet.  
3. Den allmenne offentligheten: planen skal gi innsikt i fylkeskommunens kulturpolitikk.  

Klart språk er en rettesnor for utforming av plandokumentet. 

2.5 Rogaland fylkeskommunes rolle i kulturpolitikken

Kakediagrammet nedenfor viser litt forenklet hvordan 368 millioner kroner til kultur i Rogaland fylkeskommune ble budsjettert i 2022. Utgifter til kulturminneforvaltning er holdt utenfor.

Over halvparten av budsjettet – 55 prosent – er knyttet til idrett og fysisk aktivitet. Av dette utgjør spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet over 90 prosent. Den største posten utenom idrett er kulturproduksjon, med rundt 15 prosent av budsjettet. Her ligger for eksempel teater, orkester og faste driftstilskudd til en rekke andre kulturaktører, samt tilskuddsordninger og stipend. 14 prosent av bruttobudsjettet går til museer og 9 prosent går til Den kulturelle skolesekken (DKS) og UKM. 3 prosent går til andre kulturaktiviteter og 2 prosent går til hhv. bibliotekformål og annen kunstformidling.

 Fordelingen av kulturbudsjettet 2022 i Rogaland, (tall i millioner kroner)

• Idrett (administrasjon og spillemidler: 202 millioner kroner
• Muséer: 50,6 millioner kroner
• Kunstproduksjon: 56,5 millioner kroner
• Bibliotek 8,0 millioner kroner

• Kunstformidling (utenom DKS/UKM): 6,1 millioner kroner
• Den kulturelle skolesekken/UKM: 33,9 millioner kroner
• Andre kulturaktiviteter: 10,9 millioner kroner

Mens idrett og DKS i stor grad er finansiert med statlige midler, er de andre formålene i hovedsak finansiert av fylkeskommunale midler. Fylkesbiblioteket er imidlertid involvert i utviklingsprosjekter med statlig medfinansiering.  

En betydelig del av kulturbudsjettet er knyttet til overføringer til museer, kunst- og kulturinstitusjoner og bransjeorganer. For noen av disse ligger det avtalte forpliktelser til grunn. Tilskuddsmidler som ikke er bundet opp samme måten utgjør rundt 213 millioner kroner i 2022. 185 millioner kroner av dette er spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, mens 5 millioner kroner av spillemidlene går til kulturbygg. Resterende 22 millioner kroner er avsatt til fylkeskommunale tilskuddsordninger, stipender og priser, herunder tilskudd til det frie feltet. 

Rogaland fylkeskommunes kulturpris gikk i 2020 til Frank "Tønes" Tønnesen fra Sokndal. Øyvind Nesvåg

Tilskuddsordninger til kultur i Rogaland fylkeskommune

Fylkeskommunes rolle i kulturpolitikken

Figuren nedenfor viser fylkeskommunens rolle i kulturpolitikken og er hentet fra KS sin strategi og tiltaksplan for kulturfeltet, med noen tilpasninger fra vår side. 

Hovedvekten i planarbeidet ligger på de tre rollene som samfunnsutvikler, tjenesteleverandør og demokratisk aktør. Gjennom regionreformen ble fylkeskommunene tilført nye oppgaver. For det allmenne kulturfeltet er ikke endringene så store, bortsett fra oppgaven med å prioritere og fordele tilskuddsmidler til kulturnæringer som har blitt overført fra staten til fylkeskommunene.  

Fylkeskommunen har overtatt det regionale integreringsansvaret rettet mot innvandrere. Kulturfeltet spiller her en viktig rolle i hverdagsintegreringen. 

2.6 Gjeldende mål for kulturfylket Rogaland

En overordnet kulturpolitisk målsetting for Rogaland må utvikles under planarbeidet. Ut fra et ønske om å bygge videre på det som ligger bak oss er det naturlig å vise til gjeldende Regional kulturplan for Rogaland 2015-2025. Den formulerer fire målsetninger:  

• Kulturen skal være et viktig element i utviklingen av et attraktivt Rogaland med høy livskvalitet for dens innbyggere.  
• Alle i Rogaland skal ha tilgang til et mangfold av kulturopplevelser av høy kvalitet og ha mulighet for kulturutøvelse med utgangspunkt i egne forutsetninger.  
• Rogaland fylkeskommune skal bidra til en god forvaltning av Rogalands nasjonale og regionale kultur- og naturarv, og gjennom dette skape grunnlag for innsikt og forståelse for vår egen historie og identitet. 
• Kulturens egenart skal ivaretas gjennom profesjonelle aktører med høy kompetanse og forutsigbare og akseptable rammer. 

Målsetningene kan sammenfattes i følgende: attraksjonsverdi, livskvalitet, historisk identitet, kvalitet og gode rammebetingelser.  

Grethe Nygaard