5 Kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapsinnhentingen ble innledet med Kulturundersøkelsen for Nord-Jæren og anskaffelsen av Norsk kulturindeks og Norsk idrettsindeks fra Telemarksforsking. Fra før foreligger det flere andre relevante kunnskapskilder. I kapittel 6 om nåsituasjonen skal vi legge fram noen av hovedfunnene fra indeksene og kulturundersøkelsen, sammen med funn fra andre kilder. Først skal vi kort presentere det eksisterende kunnskapsgrunnlaget litt nærmere og vurdere behovet for innhenting av mer. Hovedvekten ligger på kvantitativt materiale, noe som kan virke skjevt når kunst og kultur handler om forhold som ikke lar seg kvantifisere så lett. Det er derfor på sin plass å minne om at et viktig kunnskapsgrunnlag i planarbeidet er deltakerne i prosessen sine erfaringer og kunnskap.
5.1 Indekser fra Telemarksforskning
Det ble i oppstartfasen inngått abonnement på Norsk kulturindeks og Norsk idrettsindeks med egne rapporter for Rogaland (Telemarksforsking, 2022). Indeksene er også tenkt som et nyttig kunnskapsgrunnlag for kommuner og andre kulturaktører i regionen sitt plan- og strategiarbeid. Tallmaterialet gir indikatorer for status og utvikling over tid for kulturlivet og idretten i Rogaland, og viser samtidig hvordan fylket ligger an sammenlignet med andre fylker. Inndeling av data samsvarer godt med vår egen avgrensning i kulturfelt i avsnitt 2.3.:
- Bibliotek: Utlån, besøk, arrangement, bokbestand mm.
- Museum: Besøkstall, utstillinger og arrangement.
- Kunst: Sysselsettingsstatistikk og publikumsstatistikker for scenekunst og konserter.
- Frivillighet: Medlemsstatistikk fra utvalgte kulturorganisasjoner, fra idrettens egen samordna rapportering og fra utvalgte friluftsorganisasjoner.
- Idrett og fysisk aktivitet: Medlems- og aktivitetsstatistikken fra samordna rapportering og oversikt over anlegg fra anleggsregisteret.
- Kultur for barn og unge: Publikumstall for Den kulturelle skolesekken og kulturskolestatistikk.
5.2 Kulturundersøkelsen 2020 Nord Jæren
Rogaland fylkeskommune gjennomførte i samarbeid med kommunene på Nord Jæren høsten 2021 en spørreundersøkelse om befolkningens kulturbruk. Undersøkelsen kartlegger kulturdeltakelse, kulturinteresser, og ønsker og behov når det gjelder regionens fremtidige kulturtilbud på Nord-Jæren. Undersøkelsene har blitt gjennomført hvert tredje år siden 2006 og gir dermed et godt bilde av utviklingen. De dekker den mest folkerike regionen i Rogaland, og resultatene har overføringsverdi til resten av fylket, blant annet for det som omhandler utviklingen av kulturlivet etter koronapandemien.
Les artikkel med resultat fra spørreundersøkelsen på Nord Jæren 2021
5.3 Regionale utviklingstrekk Rogaland
Befolkningssammensetning, bosetting, næringsutvikling og arbeidsliv er en del av rammebetingelsene for kulturlivet. Et variert kulturliv bidrar samtidig til fylke som er attraktivt for innbyggerne, tilflyttere og turister. I Regionale utviklingstrekk i Rogaland presenteres årlig data og analyser av utviklingen og scenarier for fylkets befolkning. Folkehelsefaktorer som fysisk, psykisk helse og sosiale forhold er en viktig del av dette. Folkehelseundersøkelsen i Rogaland går mer i dybden av dette, med data om kultur- og idrettstilbud (Folkehelseinstituttet, 2020).
5.4 Annet tilgjengelig kunnskapsgrunnlag
Kulturdirektoratet publiserer løpende forsking og utredninger med stor relevans for kulturfeltet i Rogaland. Mange av rådets ferskeste rapporter handler om konsekvenser av pandemien og gjenoppbygging av kultursektoren. Den oppsummerende rapporten Sterkere tilbake kartlegger og analyserer pandemiens konsekvenser for kultursektoren og tilrår virkemidler som kan styrke kultursektoren (Kulturdirektoratet 2022). Rapporten tar opp i seg flere funn fra kulturundersøkelsen på Nord-Jæren. I rapporten Scenarioer for framtidens kultursektor presenterer forskerne fire framtidsfortellinger som skal inspirere til å forberede kultursektoren på de kommende årene (Kulturdirektoratet 2021).
Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserer kulturstatistikk for kommuner og fylkeskommuner gjennom KOSTRA og gjennom større undersøkelser som Norsk kulturbarometer 2021 og Levekårsundersøkelsen om idrett og friluftsliv 2021 relevante (SSB 2022 og 2021).
SSB har også gitt ut rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn (2022). Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for integrering i Rogaland fylkeskommune i tilknytning til Integreringsstrategi for Rogaland som ble nevnt i avsnitt 3.2. Ungdata handler om blant annet kultur- og fritidsaktiviteter blant unge fra 5. klasse i grunnskolen til 3. klasse i videregående skole.
Flere av kulturfelt har sine egne bransjespesifikke statistikker:
5.5 Behov for mer kunnskapsgrunnlag?
Det meste av kunnskapsgrunnlaget som vi har pekt på har en kvantitativ karakter. I det videre planarbeidet bør det undersøkes muligheten for å få fram kunnskap basert på mer kvalitative data om kulturens betydning for befolkningen.
Norsk publikumsutvikling - NPU Monitor+: Sommeren 2022 ble det gjennomført en stor nasjonal, fylkesvis befolkningsundersøkelse som kartlegger kunst- og kulturvanene i befolkningen. I Rogaland er 1000 respondenter spurt om blant annet kjennskap og bruk av 20 regionale kulturinstitusjoner. Resultatene blir gjort tilgjengelige for det videre planarbeidet ved at Rogaland fylkeskommune inngår et abonnement.
Regional kulturundersøkelse: Det bør vurderes å gjennomføre en undersøkelse etter samme opplegg som kulturundersøkelsen for Nord-Jæren for hele fylket. NPU Monitor er mer spisset mot publikumsutvikling enn den bredere kulturundersøkelsen.
Verdiskaping i kultur: Et av tiltakene i gjeldende handlingsprogram er innhenting av kunnskap om kulturnæringer i Rogaland, med fokus på status, behov og fylkeskommunens mulige rolle. Dette bør realiseres i forbindelse med planarbeidet. I arbeidet med planprogram har det også kommet forslag om å måle verdiskaping innen kultur, med utgangspunkt i kultur som næring og kultur som grunnlag for reiseliv-, arrangement- og næringsutvikling.
Kulturkart: Et kart som gir en visuell framstilling av de regionale kultur- og idrettsarenaer, aktører og miljøer i Rogaland kan synliggjøre sammenhenger mellom kultur og andre faktorer i samfunnsutviklingen, som for eksempel samferdsel og bosettingsmønstre. Kultur- og likestillingsdepartementets nettside Anleggsregisteret gir et godt utgangspunkt for et slikt kart. Det kan dessuten være aktuelt å undersøke muligheten for å gjøre en infrastrukturundersøkelse for arenaer for kultur og anlegg for ytringskultur på samme måte som det har blitt gjort innen idretten.
Ifølge plan og bygningslovens §1-1 skal det i planen foretas en vurdering av konsekvenser for miljø og samfunn. Dette kan nok gjøre ganske enkelt i denne sammenhengen og vil neppe medføre omfattende utredningsarbeid.
Kristine Persdatter Miland fra Telemarksforsking presenterer Norsk kulturindeks på oppstartsmøte i Haugesund 8. juni.