6.1 Oppsummering: Styrker, svakheter, muligheter og trusler

Vi starter med å oppsummere nåsituasjonen for kulturfeltet i Rogaland med utgangspunkt i styrker, svakheter, muligheter og trusler som er identifisert så langt i prosessen. Oversikten nedenfor gir nok ikke hele bildet, og det er et håp at høringsprosessen kan bidra til å utfylle dette mer.

Avsnittene fra 6.2. og utover gjør mer rede for innholdet i kunnskapsgrunnlaget i form av statistikker og analyser som kan bidra til å belyse utfordringsbildet for kulturfeltet i Rogaland.  

Interne faktorer i Rogaland som kan påvirkes i større eller mindre grad:

Eksterne faktorer som i liten eller ingen grad kan påvirkes

6.2 Kultur- og idrettsfylket Rogaland - Norsk kultur og idrettsindeks

Når pandemiåret 2020 sammenlignes med normalåret 2019 i Norsk kultur- og idrettsindeks er hovedbildet at koronapandemien førte til store konsekvenser for kulturlivet i Rogaland. Det endelige planprogrammet er oppdatert med nyere data fra 2021, men uten at dette innebærer store endringer når det gjelder hovedbildet.

6.2.1 Kultur

Grafen under oppsummerer alle enkeltkategoriene i Norsk kulturindeks. Rogaland ligger på en sjetteplass blant de elleve fylkene i landet, med andre ord midt på treet. En nærmere analyse av kategoriene viser at Rogaland på enkelte områder ligger høyere enn de fleste fylkene, og på noen andre områder lavere.  
For detaljert informasjon om de ulike kategoriene, se Norsk kulturindeks sin nettside

Innbyggertilfredshet: Blant fylkene har Rogaland nest høyest tilfredshet med mulighetene for å delta i kulturaktiviteter, foreningsliv, kino, konserter, teater, museum, kunstutstillinger og lignende.  

Bibliotek: Rogaland rangerer høyest i landet når utlån, besøk, arrangement og aktive låntakere sees samlet. Besøkstallene trekker Rogaland til topps, med 4,8 besøk per innbygger i 2021 og 6,4 i normalåret 2019. Også på utlånsstatistikken ligger fylket på første plass, med 2,9 utlån per innbygger i 2021 og 3,1 utlån per innbygger i 2019. 

Kulturutgifter: Rogaland ligger på fjerdeplass av fylkene, etter Oslo, Agder og Nordland, når det gjelder kommunenes bruk av penger til kultur, med kr 1947 per innbygger i 2021.  

Scenekunst: Teaterfeltet i Rogaland ligger over landsgjennomsnittet både når det gjelder tilbud og publikumsbesøk. I pandemiåret 2021 ble det gjennomført totalt 451 forestillinger med et publikum på 33 105, mens det i normalåret 2019 ble gjennomført 792 forestillinger med 118 734 besøkende. Når det gjelder dans, lå Rogaland i 2019 på tredjeplass målt i antall danseforestillinger med 0,18 per 1000 innbyggere. Bare Oslo og Troms og Finnmark har høyere tall.  

På andre områder skårer Rogaland midt på treet eller lavere enn de andre fylkene:  

Fylkeskommunale kulturutgifter: Rogaland og Viken har lavest fylkeskommunale netto utgifter til kultur i landet, med kr 278 per innbygger i 2021. På topp ligger Troms og Finnmark med kr 572 per innbygger. Bibliotekfeltet er ett av områdene der Rogaland fylkeskommune bruker minst sammenlignet med andre fylkeskommuner. Her skårer fylket samtidig høyest på aktivitetsnivå gjennom besøk og utlån. Bildet nyanseres noe av at kommunale utgifter til bibliotek i Rogaland ligger på et høyere nivå enn landet totalt sett. 

På Dokken museum på Hasseløy i Haugesund får elevene se, lukte og kjenne på sild, og lære om utstyr som brukes sildaproduksjonen. Grethe Nygaard

Museum: Rogaland lå midt på treet på museumsstatistikken både i 2019 og 2021. I 2021 var det totalt 429 000 besøkende på museene i fylket, noe som fortsatt er langt lavere enn de 742 000 besøkende i normalåret 2019. Da var det 1,56 besøk per innbygger, mens de to øverste fylkene, Oslo og Troms og Finnmark, hadde hhv. 5,6 og 2,15 besøk per innbygger. Bare Viken hadde i 2021 færre utstillinger og arrangement i forhold til innbyggertallet. I normalåret 2019 lå tre fylker bak Rogaland. Da hadde vårt fylke 1,84 arrangement og utstillinger per 100 000 innbyggere, mot et gjennomsnitt på 2,96 for hele landet. 

Kunstnertetthet: Kunstnertettheten i Rogaland økte med 16 prosent, fra 2,69 til 3,15 pr 1000 innbygger i Rogaland, i perioden 2010 til 2021. Fylket har likevel svekket sin posisjon sammenlignet med de andre fylkene i perioden. I 2021 var det bare Nordland og Møre og Romsdal som hadde en lavere kunstnertetthet enn Rogaland.  

Kultur- og mediaarbeidsplasser: Rogaland ligger på syvende plass når det gjelder andel kultur- og mediaarbeidsplasser. I 2021 jobbet 6,96 prosent av befolkningen i fylket innen media, kunstnerisk produksjon og kulturformidling. Media er ikke en del av planens virkeområde, men er likevel en viktig del av kulturfeltet sin infrastruktur. Det er verdt å merke seg at det har vært en markant nedgang i sysselsettingen innen media fra 2008 av, men at utviklingen tyder på at dette nå er i ferd med å snu.  

Konserter: På grunn av pandemien finnes det ikke gode nok statistikker fra de store billettselskapene for 2020. I normalåret 2019 ble det registret totalt 1033 konserter i Rogaland med en total omsetning på 138 millioner kroner. Fylket lå dermed på syvende plass av landets elleve fylker. I 2021 klatret Rogaland til andre plass etter Oslo med en total omsetning på 238 millioner kroner. 

DKS-tilbud/Kultur for barn: Både i 2021 og 2019 lå Rogaland nest sist blant fylkene når det gjelder besøk på DKS-forestillinger. Gjennomsnittsbesøket per barn i grunnskolealder lå på 1,67 i 2021. Dette er fordelt på DKS-produksjoner produsert av fylkeskommunen og kommunene. Trøndelag ligger på topp med 2,8 besøk per barn. Noe av forskjellene kan komme av feil i rapporteringen. Dette blir forhåpentligvis rettet i forbindelse med tallene for 2022. Både på landsbasis og i Rogaland var det en markant nedgang fra 2018 til 2019. Mye av dette skyldes økning av i honorarsatsene, som førte til færre produksjoner innen de fastsatte økonomiske rammene. 

Når kulturskoletilbudet tas med i det totale tilbudet for barn og unge ligger Rogaland fortsatt bare på en 9. plass blant alle fylkene. Regnet i andel kulturskoleelever i forhold til det totale antall elever i grunnskolealder ligger Rogaland midt på treet sammenlignet med resten av landet. 

Sentrale tildelinger: Når tildelinger fra statlige tilskuddsordninger fra Norsk kulturfond, Riksantikvaren og Frifond sees under ett, og i forhold til innbyggertall lå Rogaland i 2021 på nest siste plass, etterfulgt av Viken. I 2019 lå Rogaland på tredje siste plass. I 2021 ligger Rogaland fjerde sist av fylkene når det gjelder tildelinger til kultur over statsbudsjettet. 

Kulturfrivillighet: Telemarkforskning har samlet aktivitetstall basert på kompensasjon for merverdiavgift og medlemstall for seks kulturorganisasjoner med et stort samlet medlemstall og lag i svært mange kommuner: Korps, kor, historielag, husflidslag, og kunstlag. Når disse sees samlet, har Rogaland lavest omfang av frivillighet i de aktuelle organisasjonstypene av alle fylkene.  

Kirken er en viktig kulturaktør i Rogaland som ikke fanges direkte opp av kulturindeksen, men som faller inn under både frivilligheten og profesjonelle kulturuttrykk. Noen kirker er mye brukt til større konsertproduksjoner, og er kanskje det eneste egnede stedet for dette på sitt sted. En problemstilling som kirken har spilt inn er utfordringen med at det utdannes for få kirkemusikere til å fylle behovet.

Relevans for planen  

Innbyggernes subjektive tilfredshet med kulturtilbudet i Rogaland er nest høyest i landet. Samtidig ligger fylket under landsgjennomsnittet på flere målbare statistikker som viser kulturtilbudets omfang og oppslutning. Dette kan framstå som noe paradoksalt. Den høye tilfredsheten kan være uttrykk for at innbyggerne i Rogaland opplever at de har et omfattende og bredt kulturtilbud innenfor en kort radius. Det viser i alle fall at det ikke nødvendigvis er en én til én sammenheng mellom faktisk kulturaktivitet og tilbud på den ene siden og opplevd kvalitet og tilbud på den andre.  

Kulturindeksen avspeiler geografiske forskjeller og ulike lokale og regionale kulturpolitiske prioriteringer. Plasseringen innenfor enkelte kategorier viser likevel at det er potensiale for å styrke fylkets posisjon. Dette gir i neste omgang grunnlag for å vurdere strategiske og politiske veivalg om hvorvidt en skal forsterke områdene som står sterkt i fylket eller løfte felt hvor fylket henger etter. Et par eksempler:  

Dersom det er et mål at kulturfeltet i Rogaland skal oppnå en andel av de sentrale bevilgningene mer i tråd med befolkningstallet må det legges mål, strategier og tiltak for det. I gjeldende regionalt.plan for kultur er det et mål å gjøre Rogaland til et attraktivt fylke for kunstnere å arbeide, samarbeide og bo. Den relativt lave kunstnertettheten i Rogaland viser at det er avstand opp til gjennomsnittet i landet. Om dette fortsatt skal være en prioritert satsning bør nye virkemidler vurderes, blant annet når det gjelder å gjøre det attraktivt for nyutdannede kunstnere å vende tilbake til fylket etter endt utdannelse.  

6.2.2 Idrett og fysisk aktivitet

Rogaland hadde i 2021 til sammen 131 174 aktive idrettsutøvere. Dette er en nedgang på nesten fire prosent fra 2019. Det er totalt sett ikke store endringer fra 2020-2021. Det er en liten oppgang blant barn, men samtidig fortsetter nedgangen blant ungdom. 

Graf 2 viser at fylkets aktivitetsandel ligger på 29,3 prosent. Dette er omtrent likt med landsgjennomsnittet. 48 696 aktive barn i Rogaland gir en aktivitetsandel på 106,3 prosent. 25 825 aktive ungdommer gir en aktivitetsandel på 60,2 prosent, ikke langt under landsgjennomsnittet. Det er midlertid bare Nordland, Oslo og Agder som har lavere aktivitet blant voksne. 
For detaljert informasjon om de ulike kategoriene, se Norsk idrettsindeks sin nettside

Pandeminedgang: Tabellen under viser at aktivitetsandelen i denne gruppa sank med 3,9 prosentpoeng i Rogaland fra 2019 til 2020. Dette er omtrent den samme nedgangen som det var på landsbasis. 

Nedgangen har vært størst blant barn. Aktivitetsandelen for denne gruppen gikk ned med 5 prosentpoeng fra 2019 til 2020. Dette er den største endringen som har blitt målt i denne aldersgruppa. Fra 2021 stabiliserer aktivitets-andelen seg på landsbasis, mens det i Rogaland er en oppgang på 2,3 prosentpoeng blant barna. 

Tabell: Aktivitetsandel innen idrett blant barn (tall i prosent): 

Idrettsprofil: Rogaland har høy aktivitet innenfor vektløfting og styrkeløft, svømming og gymnastikk og turn, sammenlignet med resten av landet. Fylket har forholdvis lav aktivitet innen skisport, tennis og orientering og friluftsliv.

Utgifter: Samlet bruker kommunene i Rogaland 1173 kroner per innbygger til idrettsformål, fordelt med 773 til idrettsanlegg og 252 til idrett. Dette er nest høyest av de elleve fylkene i landet. 

Anleggspoeng: Anleggspoengene er et samlet uttrykk for anleggsdekning i fylket, sett i forhold til både innbyggertall og antall aktive. Graf 3 viser at Rogaland har 137,9 anleggspoeng per 1000 innbyggere. Det er litt under landsgjennomsnittet og tredje lavest av fylkene 

Sett i forhold til innbyggertall har Rogaland forholdvis mange anleggspoeng innen friidrett, orientering og friluftsliv, diverse idretter og hestesport. Innen motorsport, skyting, ski og luftsport har fylket derimot en lavere anleggsdekning enn landsgjennomsnittet. Ut fra antall aktive er situasjonen litt annerledes. Innen de store idrettene ski og svømming er det en lavere anleggsdekning per aktiv i Rogaland enn landsgjennomsnittet. For den desidert mest utbredte idretten – fotball – ligger Rogaland litt over landsgjennomsnittet når det gjelder anleggspoeng, sett i forhold til folketall. Fotballen ligger imidlertid litt under landsgjennomsnittet når anleggspoeng sees i forhold til antall medlemmer. 

Innbyggertilfredshet: Rogaland ligger på fjerde plass i landet når det gjelder tilfredsheten med sports- og idrettsstevner. Tilfredsheten med mulighetene til å drive med egen idrett ligger derimot under landsgjennomsnittet.  

Friluftsorganisasjoner: Rogaland ligger høyest og nest høyest av fylkene når det gjelder medlemskap i speiderorganisasjoner og Den norske turistforening, og på en fjerdeplass i oppslutning om 4H. Det er relativ lav oppslutning i fylket om foreninger for nyttevekster og jakt og fiske, sammenlignet med resten av landet, når dette måles i antall medlemmer per 1000 innbyggere.

Relevans for planen: Hovedbildet er at Rogaland ligger midt på treet når det gjelder aktivitetsnivå i den organiserte idretten. Etter en markant nedgang under koronapandemien, ser det ut som om idretten i Rogaland i løpet av 2022 er på vei tilbake til «normalen».  

De folkerike og urbane kommunene har lavere anleggspoeng enn mindre kommuner og tettstedskommuner i distriktene. Rogaland ligger på et nasjonalt gjennomsnitt når det gjelder aktivitetsandel blant barn og unge. Det at fylket vårt nesten er i bunn når det gjelder aktivitetsandel blant voksne kan være en negativ folkehelsefaktor som bør være tema i det videre planarbeidet.  

6.3 Regionale utviklingstrekk i Rogaland

I dette avsnittet skal vi beskrive noen av de utviklingstrekkene i Rogaland som er mest relevante for kulturfeltet. Kilden er hovedsakelig Regionale utviklingstrekk i Rogaland 2022, men vi trekker også inn noen andre kilder.  

Demografi 

Ved inngangen til andre kvartal i 2022 hadde Rogaland rundt 486 000 innbyggere. Av disse bor 54 prosent på Nord-Jæren, 15 prosent på Jæren, 5 prosent i Dalane, 5 prosent i Ryfylke og 21 prosent på Haugalandet (Kilde: SSB 2022). Rogaland har landets nest yngste befolkning. Dette er et godt utgangspunkt i møtet med en stadig eldre befolkning. Andelen under 20 år synker og andelen over 67 år stiger.  

Tilstrømmingen av unge voksne til fylket har over mange år bidratt til å holde befolkningen ung. Endringer i arbeidsmarked, oppbremsing av innflytting, lavere fruktbarhet og lavere befolkningsvekst har bidratt til at aldringen skyter fart. I det som Statistisk sentralbyrå vurderer som det mest realistiske scenariet framover vil andelen under 20 år falle framover mot midten av 2030-tallet, og deretter flate ut. Antall over 67 vil stige jevnt framover mot 2050. I dag er det nesten dobbelt så mange under 20 år som over 67 år. Fra omtrent år 2044 forventes det å være flere over 67 år enn under 20 år i fylket.  

Relevans for planen: Endringene i demografien, ikke minst de store endringene i alderssammensetning og bosettingsmønstre, vil føre til betydelige endringer for kulturlivet, når det gjelder produksjon, formidling og deltakelse. Dette må reflekteres i en kulturplan med tidsperspektiv fram mot siste halvdel av 2030-tallet.  

Folkeverksted på Hjelmeland folkebibliotek. Espen Mills

Folkehelse 

Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020 viser at folkehelsen i Rogaland stort sett er god (Folkehelseinstituttet, 2020). Det er likevel store og økende forskjeller mellom ulike grupper når det gjelder livskvalitet, psykisk helse, levevaner og forventet levealder. Andelen som opplever høy livskvalitet, stiger med alderen og med utdanningsnivå. Det er en tydelig tendens til at unge voksne sliter mer psykisk og har lavere livskvalitet enn de eldre delene av befolkningen.  

Manglende fysisk aktivitet er en viktig delforklaring på helseproblemer i Rogaland. Dette bidrar til sosiale forskjeller i forventet levealder. Folkehelseundersøkelsen antyder at omtrent en tredjedel av de voksne i Rogaland følger Helsedirektoratets anbefalinger om at voksne skal være aktive i 150 minutter med moderat intensitet per uke. Det er små kjønnsforskjeller og moderate aldersforskjeller, men samtidig betydelige sosiale forskjeller ut fra inntekts- og utdanningsnivå.  

I et folkehelseperspektiv er kulturaktivitet i et bredere perspektiv viktig for å styrke psykisk helse og opplevelsen av felleskap. Folkehelseundersøkelsen viser at det er en høyere andel i Rogaland som mener de har svært god eller god tilgang på kultur- og idrettstilbud. Denne andelen er lavest blant innbyggerne i Ryfylke og Dalane. Disse to regionene kommer også dårligst ut når det gjelder spørsmål om det offentlige transporttilbudet. I noen av medvirkningsmøtene i tilknytning til planprogrammet har nettopp sammenhengen mellom et begrenset offentlig transporttilbud og kulturdeltakelse vært et tema.  

Andelen som opplever svært god eller god tilgang til kultur- og idrettstilbud øker med utdannelse og alder. Denne andelen er samtidig høyere blant kvinner enn menn. Dette mønsteret samsvarer med tilsvarende funn fra den regionale kulturundersøkelsen på Nord-Jæren (KANTAR, 2022).  

En økende andel barn og unge vokser opp i lavinntektsfamilier. Det er usikkerhet knyttet til effektene av koronapandemien, men det er grunn til å forvente at mottiltakene har forsterket sosiale forskjeller. 

Relevans for planen: De positive sammenhengene mellom kulturaktivitet og helse er godt dokumentert. Kulturplanen bør derfor peke på hvordan den regionale kulturpolitikken kan bidra til å møte disse folkehelseutfordringene. Fysisk aktivitet gjennom idrett, nærmiljøanlegg og tilrettelegging for friluftsliv vil derfor fortsatt være et viktig satsningsområde. Tilrettelegging av kulturelle arenaer for opplevelse og deltakelse kan styrke sosiale felleskap og dermed bidra positivt til psykisk helse. Kulturens evne til å skape mening både i det hverdagslige og i livet i det store og hele er en viktig del av dette. I dette perspektivet er kultur ikke bare en vesentlig folkehelsefaktor, men et grunnlag for å skape et sosialt bærekraftig samfunn.  

Glade festivalungdommer på Sildajazz i Haugesund Grethe Nygaard

Næringsutvikling, sysselsetting og attraktivitet 

Etter en nedgang fra 2019 til 2020 gikk sysselsettingen i Rogaland opp med over 3 prosent til nesten 250 000 sysselsatte ved inngangen til 2022 (SSB). Sett i forhold til total sysselsetting har Bergen, Trondheim og Sandnes/Stavanger den største konsentrasjonen av sysselsatte i kreative næringer utenfor Oslo.  

Rogaland har klart seg godt gjennom pandemien når det gjelder næringsutvikling. Stor etterspørsel etter arbeidskraft og lav arbeidsledighet kan føre til kamp om arbeidskraften. Ledige jobber kan føre til økt innflytting og befolkningsvekst om denne utviklingen fortsetter. Det forventes en nedgang på 65 prosent i oljenæringen fram mot 2050. Dette må kompenseres med økt verdiskaping i andre næringer. 

Telemarksforskings regionale analyse viser til at Stavangerregionen har hatt en sterk folketallsvekst i løpet av den siste tiårsperioden, men at denne veksten har vært lavere de siste årene. Nettoinnflyttingen har vært dårligere enn forventet ut fra regionens sentralitet og arbeidsplassutvikling (Telemarksforsking 2022). Dette tyder på at Stavangerregionen har lavere bostedsattraktivitet enn andre regioner det er naturlig å sammenligne med. Også Haugesundregionen har lavere nettoinnflytting enn forventet, men bostedsattraktiviteten er likevel høyere enn i Stavangerregionen.

(I denne sammenheng utgjør Stavangerregionen 11 kommuner: Strand, Sandnes, Time, Randaberg, Hjelmeland, Kvitsøy, Sola, Hå, Klepp, Gjesdal og Stavanger).    

Telemarksforsking har på oppdrag fra Kunnskapsverket - Nasjonalt kunnskapssenter for kulturelle næringer utarbeidet rapporten Kultur og Attraktivitet. Sammenheng mellom kulturtilbud, bostedsattraktivitet, utdanningsnivå og boligpriser i norske kommuner. Rapporten viser at det ikke er høyere nettoflytting eller bostedsattraktivitet i kommuner med et godt kulturtilbud enn det er i kommuner med et lavt kulturtilbud. Kommuner med et godt kulturtilbud har likevel et klart høyere kompetansenivå blant innbyggere som pendler ut av kommunen. Dette kan tyde på at kommuner med et godt kulturtilbud er attraktive å bo i for personer med høyere utdanning.  

Rapporten "Der ingen skulle tru... Regionaløkonomisk geografi av kreative og kulturelle næringer lokalisert utenfor Oslo" viser at de største konsentrasjonene av sysselsatte i kreative og kulturelle næringer utenfor Oslo ligger i Bergen, Trondheim og Stavanger/ Sandnes (Kunnskapsverket 2019). Det er spesielt Musikk, utøvende og kunstneriske virksomheter og Designbransjen som har en betydelig konsentrasjon i regionen. Regionen står derimot svakt på andre områder, spesielt innen programvare for dataspill. 

Relevans for planen: Sammenhengene mellom bosetting, kulturtilbud og sysselsetting er komplekse og ikke entydige. Kulturplanen må si noe om kultur som del av næringsutvikling både i et samfunnsutviklingsperspektiv og i et perspektiv som handler om å legge til rette for kultur som levevei for kunstnere og utøvere.  

Kultur som et grunnlag for utvikling av reiselivet er en del av denne tematikken. Hvilke «kulturelle fyrtårn» har fylket, regionene og kommunene å spille på når det gjelder å utvikle Rogaland som et attraktivt reisemål? Reiseliv er samtidig et godt eksempel på samarbeid mellom kultur og næringsliv om å legge til rette for verdiskaping lokalt og regionalt.  

Sosiale forskjeller i kulturaktivitet 

Kulturundersøkelsen på Nord Jæren viser at det er betydelige sosiale forskjeller i kulturbruk ut fra utdannings- og inntektsnivå. Befolkningens aktivitetsnivå øker med stigende sosioøkonomisk status. Det er høyest aktivitet blant personer i alderen 30 til 44 år med høy utdanning og høy inntekt. Lavest aktivitetsnivå er det blant personer med lav utdanning, lav inntekt og blant ikke-yrkesaktive.  

Det er store forskjeller i hvordan bakgrunnsfaktorer som inntekt og utdanning slår ut. SSBs kulturbarometer viser betydelige ulikheter i oppslutning om kulturaktiviteter ut fra inntekt (SSB 2022). Egen utdanning og foreldres utdanning slår enda sterkere ut. Blant de med høyest utdanning er det langt høyere prosentandeler som det siste året har gått på kino, bibliotek, lest bok, vært på teater, danseforestilling, konsert og idrettsarrangement, enn de med lavest utdanningsnivå, bare for å ha nevnt noen områder.  

Inntekts- og utdanningsnivå slår ganske store forskjellig ut innenfor ulike kulturtilbud. Jo høyere inntekt desto større sannsynlighet er det for å gå på kino, teater, og idrettsarrangement, mens inntektsnivå slår i liten grad ut på bibliotekbesøket som jo i motsetning til de andre er et gratistilbud. 

Relevans for planen: Avsnitt 4.3 i Regionale utviklingstrekk for Rogaland 2022 oppsummerer noen av de regionale utviklingstrekkene som er relevante for kulturfeltet i fylket. Med den store usikkerheten som er knyttet til konsekvenser av pandemien, økonomisk usikkerhet og uro i Europa må vi i utarbeidelsen og oppfølgingen av den regionale kulturplanen legge opp til en kontinuerlig synkronisering av kulturpolitikken med utviklingstrekk regionalt, nasjonalt og internasjonalt.  

Kartleggingene som er gjort av innbyggernes kulturaktivitet viser at sosiale barrierer for kulturaktivitet ikke ensidig knytter seg til økonomisk kapital, men i enda større grad til utdanning og kulturell kapital. Disse forskjellene er uttrykk for dypere strukturer som ikke uten videre kan motvirkes av publikumsutviklende tiltak. Strategier med kompenserende tiltak for personer og familier med lave inntekter fører neppe fram, om de ikke kombineres med strategier som handler om å tilby innhold som er representativt og relevant på tvers på tvers av samfunnslag.  

Grethe Nygaard

6.4 Etter pandemien

Ny usikkerhet 

Kulturdirektoratets rapport "Sterkere tilbake" (Kulturdirektoratet 2022) konkluderer med at pandemiens konsekvenser var desidert størst for distribusjon av kulturuttrykk gjennom visninger, utstillinger, konserter og forestillinger på fysiske steder. Den kunstneriske produksjonen ble opprettholdt, og produksjoner, spesielt innen scenekunst og musikk hopet seg opp. Lokalt samarbeid fikk økt oppmerksomhet, men kulturfrivilligheten ble svekket både innenfor det tradisjonelle organisasjonslivet og som ressurs for arrangører, kulturvern etc.  

En undersøkelse gjennomført av LNU viser at barne- og ungdomsfrivilligheten har mistet mange medlemmer, og at rekruttering til organisasjonene har blitt vanskeligere (LNU , 2021). Et av hovedfunnene fra den store Ungdata-undersøkelsen 2022 er at det står bra til med norsk ungdom etter pandemien (Bakken, 2022). Rapporten peker likevel på noen bekymringsfulle utviklingstrekk knyttet til deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. I løpet av de siste 4–5 årene har andelen elever på ungdomstrinnet som er med på organiserte aktiviteter, blitt redusert med 7–8 prosentpoeng. Dette er resultater på landsbasis som gjelder idrett, kulturaktiviteter og religiøse aktiviteter. 

Kultursektoren tok et digitalt byks under pandemien gjennom økt bruk av digital teknologi i produksjon og formidling av kunsten. Publikums digitale vaner endret seg, og nye publikumsgrupper ble nådd. Vi vet ennå ikke så mye om hvordan de langsiktige konsekvensene av koronapandemien blir. Nå overskygges dette av situasjonen med strømkrise, inflasjon, renteøkninger og ikke minst krigen i Ukraina. Hovedinntrykket fra forskningen i kjølvannet av finanskrisen høsten 2008 var at krisen den gang hverken førte til høyere eller lavere kulturkonsum (Anne-Britt Gran, Handelshøyskolen BI 2009).  

Om vi sammenligner med situasjonen under pandemien er det likevel tegn til at det på en del områder av kulturlivet skjer en normalisering. Tallene fra Norsk kulturindeks og Norsk idrettsindeks viste markant nedgang på mange områder etter det første pandemiåret 2020, mens 2021 lignet litt mer på normalåret 2019. På landsbasis økte besøket ved folkebibliotekene med 10 prosent fra 2020 til 2021, og utlån økte med hele 15 prosent. Nivået var fortsatt betydelig lavere enn i 2019. Rogaland idrettskrets rapporterer også om en positiv utvikling fra 2020 til 2021, med en oppgang på 4 prosent fra koronaåret 2020. Dermed har litt over halvparten av nedgangen på 7,6 prosent fra 2019 til 2020 blitt hentet inn.  

Utviklingen må følges tett i det videre arbeidet med planen, og blant annet vil nye tall fra Norsk kultur- og idrettsindeks for 2022 gi oss en tydeligere helhetsbilde av nå-situasjonen i Rogaland.

Befolkningen vil tilbake til normalen 

Kulturundersøkelsen på Nord-Jæren styrker inntrykket av at befolkningen selv ønsker seg tilbake til en normal kulturhverdag (Kantar, 2022). På tross av pandemi viser undersøkelsen at tilfredsheten med de fleste av kulturtilbudene øker, og at det er et fortsatt klart flertall som mener at kultur er et viktig politikkområde.  

Graf 5 viser hvordan befolkningen på Nord-Jæren rapporterer sin egen deltakelse før, under og etter pandemien. Andelen inaktive økte fra under halvparten av befolkningen før pandemien til to tredjedeler under pandemien. Andelen som oppgir at de er inaktive etter pandemien er lavere enn før pandemien. Omfanget av digitalt aktive flerdobles ikke uventet under pandemien, men faller tilbake til et mer normalt nivå etterpå. Det er likevel verdt å merke seg at andelen som oppgir at de vil delta både digitalt og fysisk øker markant, fra 5 prosent under pandemien til 11 prosent etterpå.  

Mange kulturinstitusjoner tilbød digitale opplevelser under pandemien. I kulturundersøkelsen ble spørsmålet stilt: Hvordan vil du selv beskrive kulturdeltakelsen din før, under og nå etter pandemien, når det gjelder digital formidling og fysisk oppmøte? Antall respondenter var 1547.

I den regionale kulturundersøkelsen sier et stort flertall seg enige i at digital kulturformidling ikke kan erstatte det fysiske oppmøtet, og at det snarere er et godt supplement. Nesten åtte av ti personer mener at digital formidling aldri kan gi en like god opplevelse som det fysiske møtet ved en kulturopplevelse.  

Graf 5 over handler mest om aktiviteter som er vanlige å oppleve på fysiske kulturarenaer, og der digitale kanaler kan være et alternativ. Kulturundersøkelsen viser samtidig at det er ganske stor oppslutning om flere former for digitale kulturaktiviteter, slik graf 6 under viser.  

Aldersforskjeller kommer ikke så godt fram i graf 6, men tallmaterialet viser ikke uventet at musikkstrømming og gaming er mest utbredt blant de yngste. Strømming av lydbok er ganske likt fordelt på tvers av generasjonene, mens det er lav interesse for digitale museums- og galleribesøk uansett alder.  

Relevans for planen: På tross av at digitalt kulturbruk har økt, bygger kulturundersøkelsen opp om konklusjonen i Kulturdirektoratets rapport om at fysiske møteplasser for kunst og kultur er minst like viktige nå som før pandemien. I kulturplanen blir det en avveiing av om hovedfokuset skal være på kultur i det fysiske rommet eller om dette skal kombineres med en større vektlegging av digital kulturproduksjon og formidling.