3 Utviklingstrekk: et bilde i endring
Smittevern og konjunkturendringer gir en uforutsigbar utvikling
Smitteverntiltakene for å bekjempe covid-19 har i år satt samfunnet ut av balanse. Konsekvensene blir mest akutte for den økonomiske og den sosiale bærekraften, men per nå er det umulig å vite hvor lenge dette vil vare, eller hva som blir varige konsekvenser av dette.
Kunnskapsgrunnlaget til regional planstrategi ble i stor grad utarbeidet i løpet av siste kvartal 2019. Mye av innholdet er fortsatt gyldig, til tross for store omveltninger. Endringene som nå skjer i samfunnsutviklingen har på mange områder samme fortegn som det som beskrives i kunnskapsgrunnlaget, men takten og omfanget har endret seg drastisk. Følgende ressurser er lagt til grunn for utarbeidelsen av utviklingsplanen:
Klimaendringer og tap av artsmangfold truer livsgrunnlaget vårt
På indikatorer knyttet til FNs bærekraftsmål gjør Norge det godt når vi måles på sosial og økonomisk bærekraft. Men på indikatorer for klima, miljø og bærekraftig forbruk har vi stort forbedringspotensial. Overgangen til lavutslippssamfunnet er like påtrengende nødvendig nå, som før viruset nådde nyhetsbildet. Fylkestinget i Rogaland har erkjent at å begrense klimaendringene er en av vår tids største utfordringer.
I likhet med resten av Norge må også Rogaland legge om til en mer klima- og miljøvennlig levemåte. Klimautslippene har vært ganske stabile, men må ned. På grunn av klimaendringene må samfunnet også forberede seg på hyppigere og mer intenst ekstremvær. Samtidig står verden overfor et større tap av biologisk mangfold enn noen gang før. Hovedgrunnen er at økosystemene mister leveområder, særlig gjennom endringer i arealbruk. Rogaland er godt rustet, med verdifull matjord og god tilgang på sjømat. Det er viktigere enn noensinne å ta vare på ressursene.
Omstillingsbehovet i næringslivet rykker nærmere
Ved inngangen av 2020 var næringslivet i Rogaland preget av optimisme, i alle fall på kort sikt. Bakteppet var likevel at regionen er avhengig av en konjunkturutsatt hjørnesteinsindustri, petroleumsnæringen, og at omstillingsbehovet rykker stadig nærmere. Det skjer både fordi det blir lengre mellom de store funnene på norsk sokkel, og fordi klimarisiko kan påvirke markeder, politiske beslutninger, og investorer. Et grønt skifte er allerede underveis i næringslivet. Samtidig er arbeidslivet i endring, og kompetansen må utvikles. Rogalands befolkning har mye teknisk og yrkesfaglig kompetanse. Dette gir muligheter for nye satsinger, basert på regionens fortrinn.
Redusert reisevirksomhet har ført til en lavere oljepris og større usikkerhet i oljebransjen. Mange aktører er fortsatt preget av konjunkturendringene i 2014-2017. I utfordringsbildet viste vi til at regionen må få flere ben å stå på. Mange av de store selskapene har en nøkkelrolle i den grønne omstillingen. En lav oljepris og usikre fremtidsutsikter kan skade både selskapenes og hele regionens forutsetninger for en kontrollert overgang til lavutslippssamfunnet.
Arbeidsledigheten er betydelig høyere enn det fylket har vært vant til. Mange som står uten jobb fyller på med ny kompetanse, for å øke sjansene i arbeidsmarkedet. Dette er en anledning til å rette kompetansen mot samfunnets fremtidige behov.
Sosial ulikhet øker og påvirker helse og samfunnsdeltakelse
Oljeindustrien har gitt deler av Rogalands befolkning en høy kjøpekraft, men dette har også bidratt til større økonomisk ulikhet enn i landet totalt sett. Sosiale skiller øker i takt med økonomisk ulikhet. Flere barn og unge vokser opp i familier med lav inntekt. Det påvirker deres mulighet for deltakelse i samfunnet, og kan prege deres økonomiske situasjon i voksenlivet. Sjelden har flere blitt permittert eller mistet jobben på så kort tid som nå. Ikke alle er like godt rustet til å møte store utfordringer, hverken psykisk eller økonomisk. Høy og vedvarende arbeidsledighet kan fort øke den sosiale ulikheten, som igjen kan gi større forskjeller i helse og samfunnsdeltakelse, økt utenforskap, og redusert tillit.
Det blir stadig mer utfordrende å delta i arbeidslivet med bare grunnskole som høyeste fullførte utdanning. I Rogaland har gjennomføring i videregående opplæring steget, som følge av målbevisst innsats, og fylket ligger godt an nasjonalt. Men innsatsen må fortsette, og det er nødvendig med koordinering mellom opplæringsaktørene. Flere går nå ut av ungdomsskolene med karakter i færre enn halvparten av fagene, her som i resten av Norge. Pandemitiltakene er også utfordrende. Lærlinger blir permittert fra læreplassene sine, og andre i opplæringsløpet mister fremdrift.
Sterke fellesskap gjennom samarbeid
Det offentliges respons i krisetider er avgjørende for videre tillit til demokratiet og politikerne. Men krisetider fører også ofte til økt samhold i befolkningen. Vanlige folk stiller opp for hverandre og møter store utfordringer med et kaldt hode og et varmt hjerte. Befolkningen får en påminnelse om at vi alle er en del av felleskapet, og at alle har et ansvar for at samfunnsutviklingen går i riktig retning. Denne samfunnskraften kan vi kanalisere i møte med andre store utfordringer.
I FNs bærekraftsmål løftes samarbeid frem som en forutsetning for å nå de andre målene. Også i Rogaland er det behov for et større samarbeid om regionale utfordringer. Kommunene har påpekt dette i dialogmøter, og ønsker en mer aktiv oppfølging, større regional samordning, og tydeligere lederskap fra fylkeskommunen. Vi må gjøre oss fortjent til befolkningens tillit. Da må vi vise at vi trekker i lag for Rogalands vel.