10 Forutsetninger for å nå målene
Når fremtiden er uforutsigbar, må vi være fornuftige og tilpasningsdyktige, og vi må trekke i lag for å få mest mulig ut av ressursene. Kommunesektoren må kunne levere tjenester på høyt nivå i fremtiden også, men budsjettene kan bli mer begrenset. Det krever en strammere prioritering og økt samarbeid.
Økt regionalt samarbeid
Fylkeskommunen skal gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, og mobilisere ressurser og kunnskap fra ulike aktører. Den skal også etablere møteplasser og partnerskap, og samordne og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Kommunene bør vurdere en større grad av interkommunalt samarbeid. Dette kan gi bedre utnyttelse av ressursene, større spisskompetanse, og gi mer attraktive arbeidsplasser for ansatte med riktig kompetanse.
Frivillige organisasjoner bidrar i samfunnets mange utfordringer, og skaper tillit mellom mennesker. En helhetlig frivillighetspolitikk systematiserer samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor. Dette er en måte for kommuner og frivillige organisasjoner å bli bedre kjent. Rogaland fylkeskommune vil i planstrategiperioden ha fokus på frivillighetspolitikk. De kommunene som ikke ennå har utarbeidet en helhetlig frivillighetspolitikk, oppfordres til å gjøre så. Et tett samarbeid med næringslivet og kompetanseaktørene i fylket vil styrke den økonomiske bærekraften.
Sunn styring av kommuneøkonomien
Det finansielle handlingsrommet i statsbudsjettet setter rammene for kommunenes og fylkeskommunens direkte bidrag i samfunnsutviklingen. Finanspolitikken blir strammere mot 2030, blant annet på grunn av redusert uttak fra oljefondet og en redusert andel yrkesaktive, som bidrar til verdiskapingen i samfunnet. Endringer i alderspyramiden innebærer økte utgifter til helse og omsorg, folketrygd og pensjon.
Det kan ikke forventes at produktivitetsveksten kan kompensere for ovennevnte. Også i kommunesektoren, inkludert i fylkeskommunen, blir det nødvendig å prioritere strengere i tida fremover for å opprettholde en forsvarlig økonomisk balanse. Vi trenger en forsterket bevissthet om hvilke finansielle forpliktelser kommunene og fylkeskommunen bør påta seg. Sikring av langsiktig finansiell handleevne og styring etter finansielle måltall er en grunnleggende premiss i den nye kommuneloven.
Kommunesektoren må sikre en fornuftig balanse mellom drift og investering i et langsiktig perspektiv. Det er symptomatisk for overforbruk i sektoren at gjeldsgraden har fortsatt å stige, eller ikke gått ned, i en periode med høy inntektsvekst og lave renter. Dette er en generell utfordring også for fylkeskommunene, som blant annet gjør det krevende å være en aktiv pådriver for smart spesialisering og innovative anskaffelser. God balanse i kommuneøkonomien gir handlingsrom for politikk på lengre sikt.