8 Utviklingsmål 3 - Helsefremmende og inkluderende samfunn

Redusere sosiale forskjeller i helse og samfunnsdeltakelse

Sosial ulikhet er en av de største helseutfordringene vi står overfor i dag. En forutsetning for å skape et helsefremmende samfunn er at mennesker settes i stand til å ivareta sin egen helse.

Flere barn og unge vokser opp i familier med lav inntekt. Det påvirker deres deltakelse i samfunnet, og kan prege deres økonomiske situasjon i voksenlivet. Barns tilgang på fritidsaktiviteter, friluftsliv eller kulturopplevelser bør ikke begrenses av foreldrenes inntekt, utdanning eller etniske og kulturelle bakgrunn. Kommuner, fylkeskommunen, frivillige grupper og lag kan bidra til å utjevne tilgangen på utviklende opplevelser.

Økonomiske nedgangstider rammer hardt dem som var sårbare fra før. Høy arbeidsledighet øker de sosiale forskjellene. Ikke alle er like godt rustet til å møte utfordringer. For noen vil uro og økonomiske bekymringer forverre den psykiske helsen.  

Folkehelsearbeidet bør rette seg mot hele livsløpet og sette folk i stand til å ta vare på egen helse. Fysisk aktivitet og det å la være å røyke er noe av det mest effektive vi kan gjøre for å få bedre helse. Idrett og friluftsliv bør derfor ha som mål å få flere i aktivitet. Tilgang til natur, kultur og rekreasjon bidrar også til å ivareta folks helse.

Antallet eldre vil stige kraftig i årene fremover. Eldrebefolkningen nyter flere friske leveår enn før, og bidrar med sin kompetanse i frivilligheten og arbeidslivet. Samfunnet må tilrettelegges bedre for eldres deltakelse. Aktiv samfunnsdeltakelse gjør livet mer meningsfullt og motvirker ensomhet. Det bør legges til rette for at den eldre befolkning, inkludert pleietrengende, har mulighet til å ivareta sin egen helse gjennom riktig kosthold, fysisk utfoldelse og sosialt samvær.

Til tross for at det kun er en mindre del av den eldre befolkningen som trenger pleie, vil behovet for omsorgstjenester øke i takt med gruppens størrelse. Samfunnet har et voksende behov for kompetanse innen helse og omsorg, og må få flere studieretninger og læreplasser innen dette yrket. Samtidig bør vi også støtte opp om teknologiutvikling som kan gjøre jobben enklere.

Sørge for at flere gjennomfører videregående opplæring

Kvaliteten på opplæringen i Rogaland har økt, blant annet gjennom et mangfold av tiltak rettet mot dem som trenger støtte til å realisere sitt potensial. Stadig flere fullfører videregående utdanning, og mange gjennomfører manglende utdanning som voksne. Det blir stadig vanskeligere å delta i arbeidsmarkedet uten utdanning, og det kan gi store konsekvenser for den enkelte. Vi må jobbe videre for at flere skal gjennomføre den videregående opplæringen. Dette fordrer et godt samarbeid med ungdomsskolene og kommunene.

Økonomiske nedgangstider påvirker framdriften i opplæringsløpet. Lærlinger kan miste læreplassen, og elever kan gå glipp av eksamen. De mer sårbare risikerer å falle utenfor. Det er viktig å støtte dem som trenger det. Arbeidslivet har et felles ansvar for å styrke den kompetansen vi trenger. De som kan, bør vurdere å tilby læreplasser. 

Sysselsettingen blant innvandrere er lavere enn for majoritetsbefolkningen, særlig for dem med flyktningbakgrunn og med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Kompetanse er et effektivt virkemiddel for økt sysselsetting. Næringslivet må åpne dørene for folk med annen bakgrunn enn majoriteten av befolkningen. Entreprenørskap kan være en viktig inngangsport for innvandrere i arbeidslivet.

Fremme demokratisk deltakelse og mangfoldig medborgerskap

Ved å omfavne og gjøre mangfoldet i samfunnet til vårt eget, får vi et sterkere fellesskap og et åpnere demokrati. Med reviderte læreplaner skal skoleverket nå legge større vekt på kunnskap om demokrati som styreform og samspillet mellom borger og stat. Kommunale ungdomsråd styrker unge menneskers interesse for demokratiske prosesser og muligheter til politisk deltakelse. For mange kan frivilligheten åpne dører til videre samfunnsdeltakelse.

Kulturopplevelser og fritidsaktiviteter gir unge mennesker anledning til å utvide egen horisont, og forstå seg selv og samfunnet. Møteplasser hvor vi møter folk som er forskjellige fra oss selv vil være et betydningsfullt mottrekk mot segregering og avstand. Bibliotekene er en kilde til kunnskap og møteplasser med åpne dører for alle.

Digitalisering kan gjøre det lettere for befolkningen å delta i demokratiske prosesser. Men innbyggerne våre skal ikke trenge å være eksperter på kommunens indre liv for å finne den informasjonen de trenger. Digitaliseringen må ta brukerens behov som utgangspunkt.

Digitalt innhold og tjenester må være universelt utformet, slik at blant annet svaksynte kan finne frem. Dette er spesielt viktig etter hvert som større deler av politikken og administrasjonen blir digitalisert. Alle må ha tilgang til å delta i demokratiske prosesser, men tersklene er fortsatt for høye, bokstavelig talt. Mange rådhus i Rogaland er ikke tilgjengelige for folk med funksjonsnedsettelser.