9 Utviklingsmål 4 - Attraktive lokalsamfunn, tettsteder og byer

Levende tettsteder med gode bomiljø og tjenester i sentrum

Befolkningens ønsker dreier nå i retning av levende tettsteder, med nærhet til tjenester og arbeidsplasser, og mer miljøvennlige reisevaner. Opplevelser og møteplasser blir viktigere for tettstedsattraktiviteten, og disse bør samles i sentrumsområdene. Nærhet mellom bosted, jobb og tjenester knytter samfunnet tettere sammen og øker tilgjengeligheten.

God helse og livskvalitet skapes gjennom de fysiske og sosiale relasjonene mennesker befinner seg i. Det er en viktig samfunnsoppgave å legge til rette for at det kan bygges nok boliger til en pris folk kan betale. Regionen skal tilby et mangfold av ulike bomiljø som er trygge, frie for fare eller forurensing og med nærhet til grønne omgivelser. Kommuner og utbyggere bør stimulere til boformer som avspeiler demografien i samfunnet, der flere generasjoner bor i samme boligkompleks eller nabolag, som for eksempel Vindmøllebakken i Stavanger. Her er det behov for samordnet bolig-, areal-, og transportpolitikk, hvor kommuner, fylkeskommune og privat næringsliv har en aktiv dialog. Kommunene bør ivareta boligsosiale hensyn i planleggingen.

Attraktive tettsteder er viktige for å opprettholde bosettingen i mindre sentrale kommuner. Sentraliseringen pågår også innad i kommunene. Veksten kommer i kommunesentrene. Det er viktig at disse dyrkes som en ressurs for omkringliggende bygder og gårder. Attraktive og levende tettsteder styrker attraktiviteten til hele kommunen. Nærhet til naturen er viktig for innbyggerne, samtidig som de liker at tettstedssentrene tilbyr møteplasser, tjenester og opplevelser. I små tettsteder er det spesielt viktig å samle tjenestene og møteplassene og unngå sentrumsspredning.

Byer og tettsteder der flere går, sykler og reiser kollektivt

For mange er reiseavstandene i hverdagen for lange til at de klarer seg uten privatbilen. Et spredt utbyggingsmønster forsterker problemet. Avstandene mellom hjem, jobb og tjenester blir større. Hvis mange skal få et busstilbud som blir et reelt alternativ i hverdagen, må tettbygde strøk prioriteres i kollektivplanleggingen, og tettstedene må planlegges på en måte som bygger opp om kollektivbruken. I byområdet på Nord-Jæren vil dette være viktige forutsetninger for å nå nullvekstmålet.

I byområdene og de større tettstedene må det bli lettere å komme seg rundt uten en privateid bil. Bærekraftig mobilitet omfatter både gange, sykkel og kollektivtransport, og fleksible delingsløsninger som bildelingstjenester. Målet bør være at flere velger å gå, sykle eller bruke kollektivtransport når de kan, men likevel kan velge bil når de har behov for det. Dette er både miljøvennlig og helsefremmende.

I mer spredtbygde strøk vil privatbilen fortsatt være et viktig fremkomstmiddel. For at den skal ha sikker framkomst, bør Rogaland ta igjen etterskuddet på fylkesvegnettet og sikre at infrastrukturen tåler ekstremværhendelser. Men også i små tettsteder går det an å få flere til å gå eller sykle. Et sted som er trygt og tilrettelagt for fotgjengere og syklister vil oppleves mer attraktivt for alle, også dem som ankom med bil.

Stedlig identitet og en rikdom av kulturopplevelser

Fortetting innenfor dagens utbygde områder bidrar til mer effektiv arealutnyttelse. Økt geografisk tetthet kan også gi positive produktivitetseffekter og styrket verdiskapingsevne. Men det er viktig å skynde seg langsomt for ikke å bygge ned kulturhistoriske verdier som bidrar til å sikre stedsidentitet. Identitet og stedlig kultur er viktig for attraktiviteten til våre omgivelser. Det gjelder å dyrke særpregene som skiller Rogaland fra resten av landet, og hver kommune fra resten av Rogaland.

Kunst og kultur har egenverdi, beriker samfunnet og utvikler individenes referanserammer. Kulturen er selve identiteten vår, og kunsten viser oss nye horisonter. En stor og rik kunst- og kulturaktivitet gjør stedene og regionen mer attraktive. Kommuner som satser på kultur tiltrekker ofte innflyttere med høyere utdanning. 

Kunsten kan skape engasjement for samfunnsutviklingen, og åpne øynene for nye måter å tenke og gjøre ting på. De store bykommunene er viktige drivkrefter som tilholdssted for større kulturinstitusjoner, og klarer å fremme smale kulturuttrykk med mer begrenset publikumspotensial. Utenfor storbyene legges det større vekt på det frivillige kulturlivet. Det er viktig at kulturlivet får forutsigbare betingelser, men at offentlige instanser ikke griper inn i kunstneriske valg.