7 Utviklingsmål 2 - Konkurransedyktig region

​

Styrke Rogalands konkurransedyktighet

Regional konkurransedyktighet er regionens evne til å tilby attraktive og bærekraftige omgivelser for bedrifter og innbyggere der de kan bo og arbeide. Rammebetingelsene for bedriftsetablering må være konkurransedyktige. Det kompenserer for noe av usikkerheten ved å være avhengig av at priser på produktene bestemmes i et internasjonalt marked. Eksportnæringene er en viktig motor i den regionale økonomien. Rogaland trenger å styrke kunnskaps- og forskningsmiljøene for å kunne lykkes med vekst, utvikle nye næringer og løse fremtidens utfordringer.

Kommuner og fylkeskommunen bør lage forutsigbare rammer for næringsareal, og gjøre forarbeid for å finne løsninger som minimerer konflikter med andre hensyn. Kommunene bør inkludere kystnære sjøarealer og marin sektor i planarbeidet. Konkurransekraft krever både et godt transporttilbud mellom arbeidsmarkedsregionene og gode forbindelser til andre landsdeler og internasjonalt. Vi trenger infrastruktur for bedre framkommelighet og reduserte transportkostnader. Det skal legges til rette for at en større andel av godstransporten kan skje på sjø og jernbane.

Bidra til grønn omstilling i næringslivet

I tillegg til næringsstruktur avhenger konkurransekraften også av at virksomheter tilpasser seg til krav om en miljøvennlig produksjon. Omstilling i næringslivet innebærer dermed at vi må omstille oss til et lavutslippssamfunn, en økonomi som utnytter sine ressurser effektivt og er sosialt inkluderende. Kommuner og andre offentlige aktører bør bidra bevisst i denne omstillingen som entreprenør, arbeidsgiver, og gjennom innkjøpsmakten. For å nå de klimamålene som er satt må økonomien gå over fra å være lineær til å bli sirkulær.

Analyser fra Menon Economics viser at næringslivet på Vestlandet har et betydelig vekstpotensial for grønn omstilling. Sjømatnæringen, maritim næring, prosessindustri og fornybarnæringen er eksempler på næringer som kan ha gode muligheter i framtidens lavutslippssamfunn og et stort potensial for eksport. Det er en viktig oppgave å hjelpe flere selskap å nå et internasjonalt marked. Mange virksomheter mangler internasjonale forbindelser og kunnskap om hvordan nå ut til et globalt marked. Her kan fylkeskommunen tilrettelegge for læringsarenaer og nettverk. Muligheter for nye klynger bør utforskes og eksisterende klynger styrkes.

Nyetableringer av bedrifter er viktige for næringslivets evne til omstilling, men alt for mange avvikles i løpet av de første årene. For at de skal overleve over tid, må Rogaland kunne tilby gode vekstvilkår, veiledning og finansiering for gründere. Det er økende krav til virksomheter om å ha et bærekraftig perspektiv. Dette kan bidra til å styrke overgangen til en sirkulær økonomi og dermed overlevelsesevnen til bedriftene.

Utvikle og fornye kompetansen i arbeidsstyrken

Konkurransekraften er også avhengig av en kompetent arbeidsstyrke. For å ha en god basis er det viktig at så mange som mulig gjennomfører videregående opplæring. På den måten får vi en grunnstamme for videre deltakelse i yrkeslivet. Arbeidsstyrken må ha den kompetansen som samfunnet trenger for å møte oppgavene som venter. Universitet og høyskoler har en viktig rolle i kompetanseutviklingen, og bør ta utgangspunkt i samfunnets behov for arbeidskraft ved utforming av studietilbud. Grønn omstilling og økt andel eldre i samfunnet er to eksempler på utviklingstrender som ikke kan møtes uten økt eller endret kompetanse.

I møte med en stadig raskere teknologiutvikling og et mer spesialisert kunnskapssamfunn, blir det nødvendig for alle sysselsatte å oppdatere kompetansen underveis i karrieren. Dette krever læring hele livet, og betinger et godt samarbeid mellom offentlig sektor, næringslivsaktører og opplæringsaktører. Økt digitalisering i samfunnet krever digital kompetanse allerede fra tidlig skolealder. Data er en ressurs med et raskt økende verdiskapingsbidrag og behovet for informasjonstjenester er stort.

Styrke næringslivets evne til innovasjon og fornyelse

Et konkurransedyktig næringsliv avhenger også av næringslivets evne til innovasjon og fornyelse. Viktige faktorer her er næringslivets investeringer i forskning og utvikling (FoU), antall forskere og utvikling av patenter. En stor andel av Rogalands FoU aktivitet utføres i næringslivet. Innovasjon skjer ofte i et tett og systematisk samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringslivet og det offentlige. Dette samarbeidet bør styrkes. Forskningsinstansene i fylket må bli ettertraktet, blant studenter som studiested, og for næringslivet som FoU-part i forskningsprosjekter. Studenter legger en del av grunnlaget for forskningskapasiteten. Rogaland må sørge for å være et attraktivt fylke for studenter å ta sin utdannelse i.

Næringer der immaterielle rettigheter er viktig, som varemerke, design og patenter, har høyere verdiskaping per ansatt enn øvrig næringsliv. Ifølge Patentstyret er det rogalendingene som har flest ideer de ønsker å patentere sammenlignet med de andre fylkene i Norge. De fleste patentene i Rogaland er innen bygg- og anleggsteknikk og gruvedrift. Dette gjelder i stor grad oljesektoren. Immaterielle verdier blir stadig viktigere for næringslivets konkurranseevne, og for små og mellomstore bedrifters vekstpotensial. Det er behov for at enda flere bedrifter søker om patenter, og at patentene blir realisert og gir økt verdiskaping. Vi trenger et utstrakt samarbeid mellom private og offentlige aktører for å utvikle kompetansen i bedriftene, og hjelpe nyetablerte bedrifter å overleve og vokse.