Resultatet fra Norsk kulturindeks og Norsk idrettsindeks ble 7. og 8. juni lagt fram på de to oppstartsmøtene for den regionale planen for kultur, Kulturfylket Rogaland 2024 – 2036.

Forsker og statsviter Kristine Persdatter Miland fra Telemarkforsking presenterte tall og analyser for Rogaland som blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for planen.

Hva forteller indeksene?

Indeksene viser statusen for kultur- og idrettslivet i Rogaland sammenlignet med andre fylker.  Resultatene er brutt ned på kommunenivå.

I kulturindeksen tar Telemarksforsking utgangspunkt i ytringskulturen. Dette kulturbegrepet inkluderer kulturvern, men ikke generell frivillig aktivitet og idrett.

Idrettsindeksen viser detaljerte statistikker for aktivitet og anlegg i kommunene og fylket. Indeksen analyserer forholdet mellom anlegg og aktivitet, samt andre indikatorer som viser idrett- og friluftstilbudet i Rogaland sammenlignet med resten av landet.

Kilder

Telemarkforskning henter inn tallene fra et stort antall kilder, som SSB (KOSTRA), statistikker for museum, teater, kino, bibliotek, etc. Det er viktig å være oppmerksom på at det vil være utsikkerheter knyttet til enkelte tall. Indeksene er likevel det beste samlede uttrykket vi har per dags dato for kultur- og idrettstilbud i Rogaland.

Resultater fra kulturindeksen

Rogaland plasserer seg «midt på treet», på en femteplass blant fylkene i landet, når vi ser alle enkeltområdene i kulturindeksen under ett. Rogaland har imidlertid det høyeste bibliotekbesøket per innbygger, og ligger nest øverst når det gjelder innbyggernes tilfredshet med kulturtilbudet og muligheten til å delta i ulike kulturaktiviteter. Vi ligger også over landsgjennomsnittet når vi ser på kommunale kulturutgifter, kinotilbud, teatertilbud og teaterbesøk.

Rogaland skårer lavere enn landsgjennomsnittet når vi ser på fylkeskommunale kulturutgifter, kunstnertetthet, kulturarbeidsplasser, konserter, DKS-tilbud, tildelinger fra statlige tilskuddsordninger og kulturfrivillighet.

Rapport Norsk kulturindeks, lokalt kulturliv i norske kommuner

Tildelinger fra Norsk kulturfond. Kroner per innbygger.     

Resultater fra idrettsindeksen

Rogaland har til sammen 131 174 aktive idrettsutøvere. Det utgjør en aktivitetsandel på 29,5 prosent, omtrent som landsgjennomsnittet, og litt under middels av fylkene. Siden idrettens registrering ikke inneholder data på individnivå, kan én person være registrert flere ganger dersom man er aktiv i flere idretter. 47 477 aktive barn gir en aktivitetsandel på 103,7 prosent i denne aldersgruppen. Blant ungdom er aktivitetsandelen 62,6 prosent (26 787 aktive). Også her ligger vi ganske tett på landsgjennomsnittet.  Nordland og Oslo har en lavere aktivitet blant voksne bare enn Rogaland.

Nasjonalt har Rogaland sine kommuner samlet sett nest høyest utgifter til idrett per innbygger. Det har vært en økning av disse utgiftene over tid som er høyere enn prisstigningen.

Rapport Norsk idrettsindeks

Antall aktive og aktivitetsandel innen alle idretter fordelt på alder   

Utvalgte resultater i kulturindeksen:

• Kulturutgifter: Rogaland ligger på fjerdeplass når det gjelder kommunale utgifter til kultur og på nest siste plass når det gjelder fylkeskommunale utgifter (2021).
• Kulturindeks – idrettsindeks: Kommuner som satser mest på kultur satser også mest på idrett: 8 av topp 10 kommuner på kulturindeksen for Rogaland ligger også blant topp 10 på idrettsindeksen. 7 av 10 kommuner ligger nederst på begge indeksene.
• Innbyggertilfredshet: Rogaland ligger nest høyest i landet, rett bak Oslo. Dette innebærer en forbedring fra sjetteplassen i 2010. Nåværende rangering gjelder alle underkategorier (2021).
• Kunstnertetthet: Rogaland kommer på tredje siste plass (2020). Det er relativt sett flere musikere som er medlemmer av kunstnerorganisasjonene i Rogaland enn i landet som helhet.
• Kulturarbeidsplasser: Rogaland ligger på sjuende plass blant fylkene (2021). Innen kunstnerisk produksjon har det vært en svak økning fra 2011 fram til 2018, med en utflating fra da av. Det var en sterk vekst i arbeidsplasser innen kulturformidling fram til 2018, med en markant nedgang fram til 2020. Fra 2021 peker imidlertid pilene oppover igjen.
• Museum: Rogaland ligger midt på treet nasjonalt med en sjette plass (2020, sjuende plass i 2019). Rogaland skiller seg imidlertid ut ved å ha den høyeste andelen barn som besøkende på museer.
• Konserter: Fylket ligger på sjuende plass. Både antall konserter og omsetning er lavere i Rogaland enn landsgjennomsnittet (2019).
• Kino: Både besøk og antall forestillinger var over landsgjennomsnittet og femte best av fylkene (2021, sjette plass i 2019).
• Bibliotek: Utlånet i Rogaland er høyt, kun i Agder lånes det ut flere bøker (2020). Rogaland har høyest antall besøk og ligger på tredje plass når det gjelder arrangement.
• Scenekunst: Rogaland ligger på fjerde plass i landet på antall forestillinger og publikum, på femte plass når det gjelder danseforestillinger (2020).
• Kulturskole: Kulturskolene i Rogaland tilbyr 2,25 timer per barn i grunnskolealder. Dette er over landsgjennomsnittet og middels blant fylkene (sjette plass, 2020).
• Den kulturelle skolesekken (DKS): I Rogaland var antall barn på DKS forestillinger i 2020 28 % lavere enn landsgjennomsnittet. I Rogaland var litteratur og musikk de dominerende sjangerne i 2020 innen DKS. (2020)
• Tildelinger fra nasjonale tilskuddsordninger: Rogaland kommer lavt uansett ordning, og uansett normalår eller ikke, med en åttende plass (2020, Frifond, tildelinger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond samt tildelinger fra Norsk kulturråd gjennom Norsk kulturfond).
• Frivillighet: Rogaland ligger på nest siste plass når det gjelder medlemmer i seks utvalgte kulturaktiviteter. Fylket ligger tredje sist når det gjelder MVA kompensasjon til organisasjoner som jobber med kunst og kultur (2020).

Utvalgte resultater i idrettsindeksen:  

• Pandeminedgang: Fra 2019 til 2020 var nedgangen i aktivitetsandelen i Rogaland på 3,9 %, omtrent som på landsbasis (3,8 %).
• Idrettsprofil: Rogaland har forholdvis mye aktivitet blant annet i vektløfting og styrkeløft, svømming og gymnastikk og turn. Fylket har forholdvis lite aktivitet innen ski, diverse idrett og tennis. Luftsport skårer høyt blant barn i Rogaland sammenlignet med landsgjennomsnittet.
• Anleggprofil: Rogaland har forholdvis mange anleggspoeng innen friidrett, orientering og friluftsliv, diverse idrett og hestesport. Motorsport, skyting, ski og luftsport har lavere anleggsdekning enn landsgjennomsnittet. Legger vi antall aktive til grunn, ser situasjonen litt annerledes ut. Da er det for eksempel ikke så god anleggsdekning innen friidrett. Av de store idrettene er det færre anleggspoeng per aktiv enn landsgjennomsnittet i Rogaland innen ski og svømming.
• Utgifter: Samlet bruker kommunene i Rogaland 1081 kroner per innbygger på idrett, fordelt med 724 på idrettsanlegg, 357 på idrett. Dette er nest høyest av fylkene samlet sett.
• Utvikling utgifter: Kommunale utgifter til idrett har økt med 37,6 % siden 2015 i Norge, dvs. 6,6 % årlig og høyere enn prisøkningen på 2,4 i tilsvarende år. Gjelder også i Rogaland, som hele tiden har vært over landsgjennomsnittet.
• Eierskap til anlegg: Rogaland har en relativt høy kommunal eierandel, og lavere andel som eies av idretten. I vårt fylke eies 62 % av anleggspoengene av det offentlige. Nasjonalt ligger andelen på 56%. 25% eies av idretten i Rogaland, mot 30% på landsbasis (pr 1.1.2021).
• Arbeidsplasser: Rogaland har en forholdsvis stor andel som arbeider i idrettslag og -klubber. Fylket hadde 2624 ansatte innen idrett i 202. 1296 personer jobber innen idrettslag og -klubber (49 %), 641 med treningssentre (24 %), 555 med drift av idrettsanlegg (21 %) og 132 med andre sportsaktiviteter (5 %). 1,01 % av de ansatte i Rogaland jobber med idrett. Det er omtrent middels av fylkene.
• Tilfredshet: Sports- og idrettsstevner: Tilfredsheten i Rogaland er likt med landsgjennomsnittet og de fleste fylkene. Egenidrett: Tilfredsheten er noe lavere i Rogaland, men fortsatt relativt jevnt mellom fylkene (2019).
• Friluftorganisasjoner: Rogaland ligger høyest og nest høyest når det gjelder medlemskap i hhv speider og DNT. På bunn når det gjelder nyttevekster, fjerde sist når det gjelder jeger/fisk, og fjerde øverste når det gjelder 4H.