2.1 Hva er mobilitet
Innen samferdsel kan en si at mobilitet, helt overordnet, handler om muligheten til å flytte personer og gods fra ett sted til et annet. Men mobilitetsbegrepet inneholder også noe mer. I tillegg til selve transporten – forflyttingen – handler mobilitet blant annet om tilgjengelighet og valgmuligheter for hvordan vi reiser. Bruken av begrepet dreier seg ofte om å flytte fokus vekk fra den enkelte transportform, det være seg bil, kollektivtransport, sykkel eller gange, til å tenke på tvers av transportmidler slik at reisen blir enklest mulig for de som reiser. Arbeid med mobilitet er dermed ofte også knyttet til muligheter som følger av ny teknologi - både som innføring av nye måter å reise på og om teknologiske løsninger som bidrar til å knytte sammen eksisterende transportmidler på en sømløs måte.
2.2 Samferdselsavdelingens planlandskap
En kan si at begrepet mobilitet rommer det meste av fylkeskommunens arbeid innen samferdsel. Denne strategien har imidlertid et begrenset fokusområde – her handler det om tiltak som skal inspirere til og gjøre det enklere å redusere bruken av bil. Det er utarbeidet flere dokumenter for å imøtekomme Rogaland fylkeskommunes utfordringer innen samferdsel og mobilitet: Samferdselsstrategi for Rogaland 2018-2023; Handlingsprogram for fylkesveger 2018-2023; Handlingsprogram for trafikksikkerhet 2018-2023, Handlingsprogram for kollektivtransport 2018-2023 og Miljøstrategi for kollektivtransport 2020-2023. Rogaland fylkeskommunes strategier og handlingsprogrammer for samferdsel suppleres nå med Strategi for mobilitetspåvirkende tiltak i Rogaland 2021-2027, som skal angi retning og ambisjoner for fylkets arbeid med mobilitetspåvirkning. Figur 1 viser samferdselsstrategien og de tilhørende dokumentenes plass i planlandskapet. Fylkeskommunens plandokumenter forholder seg til nasjonale føringer, som blant annet er gitt gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) og Klimaforliket. I gjeldende NTP (2018-2029) er det blant annet lagt vekt på reduksjon av klimaavtrykket fra transportsektoren, mulighetene som følger ny teknologi og at det bør legges til rette for et mangfold av løsninger for å dekke befolkningens transportbehov. Strategien for mobilitetspåvirkende tiltak i Rogaland relaterer seg også til fylkets regionale areal- og transportplaner.
Figur 1 Planlandskapet for arbeidet med samferdsel i Rogaland fylkeskommuneArbeidet med ny NTP er igangsatt og neste planperiode vil gjelde fram til 2033. Fylkeskommunens planverk for samferdsel følger NTP, men siden utviklingen innen mobilitet går fort, er det nødvendig med et noe kortere tidsperspektiv. Strategien for mobilitetspåvirkende tiltak i Rogaland er derfor gitt et tidsperspektiv som tilsvarer halvparten av kommende NTP-periode, men vil revideres tidligere ved behov.
2.3 Hvorfor en strategi for mobilitetspåvirkende tiltak?
Strategien for mobilitetspåvirkende tiltak i Rogaland skal støtte opp under arbeidet for mer miljøvennlige transportsystemer, samt god by- og tettstedsutvikling. Av hensyn til framkommelighet, folkehelse, miljø og klima er det nødvendig å legge til rette for reiser som innebærer mindre bruk av bil.
I Rogaland fylkeskommune har mobilitetsbegrepet primært blitt brukt om det som betegnes som mobilitetspåvirkende tiltak, eller myke mobilitetstiltak. Arbeidet har i stor grad vært knyttet til Bymiljøpakken, og er finansiert med belønningsmidler. Siden 2017 har det vært satt av 50 millioner årlig. Mobilitetsstrategi for Nord-Jæren 2017-2023 og tilhørende handlingsprogram for mobilitetsmidlene 2021-2024, gir grunnlaget for arbeidet hvor hovedmålet er å iverksette positive tiltak som inspirerer og legger til rette for at innbyggerne kan bevege seg uten å bruke privatbil. Kolumbus har fått sekretariatsansvaret og er i den forbindelse gitt rollen som mobilitetsleverandør på Nord-Jæren (FT-sak 49/17). Mobilitetsarbeidet i Bymiljøpakken anses som viktig for å nå nullvekstmålet, men begrenser seg til de fire kommunene på Nord-Jæren som inngår i Byvekstavtalen.
Bymiljøpakkens arbeid har gitt spørsmål omkring hvordan og i hvilken grad det skal arbeides med mobilitetspåvirkende tiltak i andre deler av fylket. Selv om nullvekstmålet kun omfatter Nord-Jæren er det ønskelig at de som har mulighet til det bruker alternative transportformer også andre steder. For fylkeskommunen har det derfor vært behov for å kartlegge hvilken rolle en forventer at nye mobilitetsløsninger kan ha utenfor Nord-Jæren og hvordan arbeidet med mobilitet kan organiseres. Det gjøres også vurderinger på hvilke tiltak som kan ha effekt i de ulike områdene i Rogaland, da ikke alle tiltak vil være hensiktsmessig å innføre overalt.
2.4 Avgrensinger
Som det går fram av tittelen begrenser denne strategien seg til de tiltakene som har til hensikt å påvirke folks reisemiddelvalg. Siden mobilitet er et vidt begrep, er det imidlertid behov for å utdype denne avgrensingen.
I arbeidet med mobilitet er det vanlig å skille mellom myke og harde tiltak. Harde tiltak er knyttet til fysisk infrastruktur, økonomiske virkemidler og arealbruk, mens de myke tiltakene handler om å øke kjennskapen til bilens alternativer og legge til rette for nye alternativer. Ettersom myke tiltak handler om å påvirke folk til å velge bærekraftige mobilitetsløsninger, betegnes de ofte som mobilitetspåvirkende tiltak. Slike tiltak inkluderer imidlertid mer enn det vi tradisjonelt forbinder med påvirkningsarbeid - slik som kampanjer og informasjonsarbeid. Det handler også om tiltak som har til hensikt å gjøre det enklere å velge alternative reisemåter. Her spiller teknologi ofte en vesentlig rolle, med utvikling av ulike løsninger for deling (f.eks. bysykler) og sømløse forbindelser.
Grenseoppgangen mellom myke og harde tiltak kan imidlertid være uklar. En kan si at myke mobilitetstiltak er tiltak som ikke krever investering i infrastruktur. Det vil si at utbygging av f.eks. gang- og sykkelvegnett, Bussveien og sykkelparkering, skal ikke behandles her, selv om dette er tiltak som – i kraft å bidra med en bedre reiseopplevelse – vil kunne virke mobilitetspåvirkende. På samme måte kan arkitektur og gode byrom øke attraktiviteten til aktive transportformer – særlig gange. Hvordan en strekning er utformet kan gjøre at en avstand oppleves som kortere eller lengre enn den faktisk er. Infrastrukturtiltak er imidlertid knyttet til Handlingsprogram for fylkesvegnettet, selv om de (implisitt) kan være viktig verktøy i arbeidet med mobilitetspåvirkning. Kommunenes arealdisponering spiller også en avgjørende rolle for hvordan befolkningen beveger seg. En tettere arealutvikling med kortere avstander mellom ulike samfunnsfunksjoner gjør det lettere å sykle eller gå når en skal fra et sted til et annet.
Mobilitetstiltak som gjelder takst, bestillingstransport og autonom kjøreteknologi går innunder handlingsprogrammet for kollektivtransport, og blir ikke behandlet i denne strategien. Eksempler på slike tiltak er 10-kroners-billetten i Egersund og Haugesund, og HentMeg i Sauda.
En sentral del av arbeidet med strategi for mobilitetspåvirkende tiltak i Rogaland har vært å få oversikt over hvordan mobilitetsbegrepet blir brukt, samt trender, tendenser og forskning som er knyttet til nye mobiltetsløsninger. Dette er sammenfattet i «Kunnskapsgrunnlag for mobilitet», som utgjør strategiens faglige fundament. Siden mobilitetsfeltet er i rask utvikling, legges det opp til at kunnskapsgrunnlaget oppdateres årlig.