9.1 Hva er ADHD?

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder eller hyperkinetisk forstyrrelse på norsk. Symptomene kan i de fleste tilfeller forstås som en nevrologisk forstyrrelse, som først og fremst innebærer økt uro, impulsivitet og vansker med oppmerksomhet. ADHD omtales som en tilstand, og ikke en sykdom.

ADHD er en tilstand som er preget av at barnet har konsentrasjonsproblemer, og at det ikke klarer å holde seg i ro eller kontrollere impulsivitet.  Symptomene starter tidlig i barneårene og vedvarer ofte inn i ungdomsalderen og voksenlivet.

Typiske symptomer

Problemer med oppmerksomhet eller konsentrasjon

• Problemer med detaljer
• Klarer ikke å opprettholde oppmerksomheten over tid
• Hører ikke hva som blir sagt
• Følger ikke instrukser
• Kan ikke organisere/planlegge/tilrettelegge aktiviteter
• Unngår oppgaver som krever oppmerksomhet
• Mister stadig ting som er nødvendig for å gjennomføre oppgaver
• Lar seg lett distrahere av ytre omstendigheter
• Er glemsom i forbindelse med dagliglivets aktiviteter

Problemer med hyperaktivitet

• Småuro i hender og føtter
• Forlater plassen sin, løper
• Vansker med å være stille
• Stor motorisk (knyttet til bevegelse) aktivitet som ikke lar seg styre

Problemer med impulsivitet

• Svarer før spørsmålet er avsluttet
• Kan ikke vente på tur
• Avbryter eller maser
• Snakker for mye uten tanke på hva som passer seg i situasjonen

Vil du vite mer?

Se kilder:

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/adhd/

https://www.adhdnorge.no/artikkel/hva-er-adhd

https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/adhd/

 

9.2 Hva er Asperger?

Hva gjør lærebedriften når de har en lærling/lærekandidat som har Asperger?

• Ta kontakt med fagopplæringen for råd
• Ha en kontaktperson i PPT som kan være en god støttespiller for lærlingen og videre opplæring i bedriften
• Mentor og tilrettelagt opplæring, og tilskudds-støtte fra fagopplæringen.
  Tilskuddsordning for lærlinger/lærekandidater med særskilte behov:

Se her for å søke tilskudd til opplæring i bedrift

Retningslinjene for tilskuddsordningen (PDF, 133 kB) (PDF, 133 kB)

• Legge til rette for at lærlingen skal vokse både faglig og personlig.
• Viktig at faglig leder og kollegaer vet hva asperger er, det kan tas kurs for veileder.

Hvordan vet man at man har asperger?

De som har tilstanden har vansker med å forholde seg til andre mennesker, kommunisere med andre mennesker og vansker med å være fleksibel i tanker og atferd. Vanskene kommer særlig til syne i situasjoner med stress, og de fleste med asperger-syndrom er sårbare for stress.

Symptomer på asperger syndrom

• De utvikler kommunikativt språk innen milepælene de tre første leveårene.
• Grammatikk og syntaks er velutviklet, mens semantisk forståelse er nedsatt.
• Forstyrret sosialt samspill/kontaktvansker som ved barneautisme.
• Innsnevret repeterende stereotyp atferd og interessefelt som ved barneautisme.

Kilder:

https://nhi.no/sykdommer/barn/autisme/asperger-syndrom/

https://sml.snl.no/Aspergers_syndrom

https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/autisme/

https://helse-stavanger.no/behandlinger/asperger-syndrom-hos-voksne

https://helse-stavanger.no/behandlinger/asperger-syndrom-hos-barn

https://helse-stavanger.no/avdelinger/klinikk-psykisk-helsevern-barn-unge-og-rusavhengige/bupa/tema/autisme-og-aspergers-syndrom

9.3 Hva er traumer?

 Svært mange mennesker har hatt opplevelser som har vært skadelige, har fått dem til å frykte for livet eller krenket dem dypt. Slike hendelser omtales ofte som psykologiske traumer. 

Det er helt naturlig å ha sterke reaksjoner på slike hendelser. For noen vil imidlertid plagene vedvare og etter hvert medføre psykiske helseplager som kan behandles av en psykolog.

 

Hva er en traumatisk hendelse?

Ordet traume betyr skade eller sår. Når vi snakker om psykologisk traume, mener vi en type hendelse som kan føre til psykiske skader som plager den berørte i ettertid.

Det finnes mange forskjellige definisjoner av traumatiske hendelser, men felles for de fleste er at traumer:

1. Kommer plutselig, er ukontrollerte og overveldende,
2. Vekker som regel en ekstrem følelse av hjelpeløshet og redsel
3. Er ofte en trussel mot liv og helse
4. Kan føre til at du blir alvorlig skadet
5. Og/eller rammer andre slik at du blir vitne til alvorlig overgrep eller andres lidelse eller død.

Det er vanlig å skille mellom ulike typer traumatiske hendelser. Et skille går mellom traumer påført av andre mennesker, som vold, krigsopplevelser og overgrep, og mer tilfeldige traumer, som naturkatastrofer og ulykker. En egen type traumer er de som blir påført fra personer som står deg nær, såkalte relasjonelle traumer, for eksempel familievold og incest. Det er også vanlig å skille mellom enkeltstående traumatiske hendelser (som en ulykke eller et terrorangrep) og traumer som utspiller seg gjentatte ganger over tid. 

Ønsker du å lese mer? Se sider hos Psykologforeningen

Kilder:

https://helse-stavanger.no/avdelinger/klinikk-psykisk-helsevern-barn-unge-og-rusavhengige/bupa/tema/vonde-og-skremmende-opplevelser

https://helse-stavanger.no/behandlinger/psykodynamisk-terapi

https://helse-vest.no/vart-oppdrag/vare-hovudoppgaver/behandling/psykisk-helse-og-rus

9.4 Hva er angst og angstlidelser?

Frykt og redsel hjelper oss å overleve, både som art og som individer. Men blir angsten langvarig og hindrer oss i hverdagens gjøremål, kan vi ha utviklet en angstlidelse som trenger behandling.

Det er umulig å trekke et absolutt skille mellom frykt og angst. I dagligtale snakker vi gjerne om redsel og frykt når det farlige er forståelig for oss og om angst når vi har vanskeligere for å forklare hva som egentlig skremmer oss. En løve er farlig, men ikke en mus. Likefullt vil den som har en fobi for mus reagere med sterk angst. 

Det farlige alarmerer oss. Redsel og angst er vår opplevelse av alarmtilstanden, samtidig om den er en sterk kroppslig energimobilisering. Når vi sanser noe farlig sendes signaler direkte til hjernens alarmsystem som lynraskt starter kroppens beredskapssystem. Så kommer gjerne en mer reflektert vurdering av om situasjonen er farlig eller ikke. Vi har tre grunnleggende reaksjonsmønstre ved fare: Vi flykter, angriper eller «fryser fast» i en ubevegelig tilstand. Disse mønstrene deler vi med dyrene. 

Hva som vekker angst og redsel kan være høyst forskjellig fra person til person. Mennesker har enorme læringsmuligheter. Trygghet kan læres, men også utrygghet. Våre egne tanker og følelser kan i seg selv bli en kilde til angst, som tankene om at noe fryktelig kan skje. Skremmende og overveldende opplevelser gjennom barndom og oppvekst, og fravær av omsorg, trøst og støtte, øker sannsynligheten for angstplager senere i livet. Tilsvarende kan en livssituasjon preget av trusler og konflikter gi opphav til angstlidelser. 

Kilde: Se sider hos Psykologforeningen

  

9.5 Hva er dysleksi?

Dysleksi Norge har gode beskrivelser om: 

• Hva dysleksi er
• Kjennetegn på dysleksi
• Vanlige utfordringer
• Å avdekke dysleksi
• Hva som er gode tilrettelegginger

Kilde: Se sidene til Dysleksi Norge

Lingit (leverandør av lese- og skrivestøtteprogrammet Lingdys og andre) har laget fem kjennetegn på dysleksi:

5 kjennetegn på dysleksi

1. Bokstav og bokstavlyd
   Personer med dysleksi har ofte store problemer med å knytte bokstav til lyden til bokstaven. Det kan også oppleves som vanskelig å dele inn ord i enkeltlyder og trekke lyder sammen til ord.
2. Sakte lesing
   Sammenliknet med øvrig evne til å lære, har personer med dysleksi store problemer med lesing og med leseflyt. De leser sakte, noe som igjen kan påvirke forståelsen av innholdet i det de leser.
3. Stavefeil
   Hyppige stavefeil er et kjennetegn som opptrer ofte. Selv korte og lydrette ord kan staves feil. Å skrive lange eller vanskelige ord, eller ord som er satt sammen av flere ord, kan oppleves som svært vanskelig. 
4. Enkelt språk og ordrett skriving
   Enkelt og lite variert språk når man skriver, og mindre ordforråd enn jevnaldrende barn, kan være et kjennetegn på dysleksi. Dyslektikere kan ofte skrive ord slik de høres ut («jæi» og ikke «jeg») eller skrive på dialekt.
5. Problemer med rim
   Det er vanlig at personer med dysleksi blander bokstavlyder som for eksempel b og d, og b og p. Rim er derfor vanskelig fordi de har problemer med å forstå hvilke lyder som rimer på hverandre.

Kilde: Se sider til Lingit

Rettigheter i skole

Lurer du på om barnet ditt har dysleksi, dyskalkuli eller spesifikke språkvansker?

Da må barnet først utredes. Du har rett på en utredning  jamfør opplæringsloven kapittel 5.

Husk at en utredning kun er en del av den sakkyndige vurderingen. Det er også forskjell på tilpasset opplæring og spesialundervisning. Les mer om spesialundervisning.

 

9.6 Hva er dyskalkuli?

Dysleksi Norge har gode beskrivelser om:

• Hva dyskalkuli er
• Kjennetegn på dyskalkuli
• Vanlige utfordringer
• Å avdekke dyskalkuli
• Hva som er gode tilrettelegginger

Kilde: Se sidene til Dysleksi Norge