Matstrategi for Rogaland, Regional matstrategi

6 Strategiske satsingsområder

Fylkeskommunen har en sentral samfunnsutviklerrolle som kan være viktig i videre utvikling av matnæringen. 

Denne regionale samfunnsutviklerrollen har tre viktige dimensjoner: For det første skal fylkeskommunen gi strategisk retning til utviklingen. For det andre skal vi mobilisere privat sektor og lokalsamfunn. For det tredje skal fylkeskommunen samordne innsats og virkemiddelbruk hos ulike offentlige myndigheter, slik at disse ikke underminerer hverandre. Fylkeskommunen vil prioritere områder der vi kan styrke verdiskaping, matproduksjon og arbeidsplasser som benytter seg av fortrinnene vi har identifisert. Fylkeskommunens bidrag skal knytte seg til kompetanse, økt omstillings-og endringsvilje, koordinering og samarbeid. Videre har fylkeskommunen både en rolle som forvaltningsaktør og som samfunnsutvikler. Fylkeskommunen ønsker å bruke disse rollene til å bidra til en bærekraftig utvikling av matnæringene. Noen prioriterte områder: 

Godt plansamarbeid med kommunene for å sikre best mulig tilgang og utnyttelse av regionens naturgitte fortrinn til både fiske, jordbruk og akvakultur. 

  • Bidra til å bygge Matregion Rogaland med Gladmat som en sentral samarbeidsaktør. Fylkeskommunen ønsker å bidra til å finne gode løsninger sammen med kommuner og næringsliv for en styrket finansiering av helårsaktivitet knyttet til lokalmat og gastronomi. 
  • Støtte opp om innovasjon og utvikling av ny jordbruksteknologi. 
  • Støtte opp om innovasjon og utvikling knyttet til ulike former for akvakultur som lukket, landbasert og havbasert. 
  • Styrket maritim teknologiutvikling gjennom samarbeid med relevante klyngektører som Stiim Aqua Cluster. 
  • Styrket samarbeid om kommunal planlegging for å legge til rette for sjømatnæringene. Dette gjelder også kunnskapsproduksjon og videreføring av arbeidet med marine grunnkart basert på pilotområdet i Stavanger. 
  • Regionalt samarbeid for å sikre gode jordbruksarealer. 
  • Tilrettelegge for å både beholde og styrke foredlingsindustrien, fortrinnsvis i nærhet til primærpoduksjon. 
  • Bidra til å forbedre renommeet til havbruksnæringene med spesielt fokus på teknologiutvikling. 

De øvrige prioriteringene er rettet inn mot våre overordnede prinsipper for næringsutvikling: 

  • kompetanse 
  • omstillings-og endringsvilje 
  • koordinering og samarbeid 
Elever fiskeoppdratt. Foto  - Klikk for stort bilde Elisabeth Tønnessen

6.1 Kompetanse

Fylkeskommunen skal bidra til videreutvikling av kompetanseområder som gir de sterkeste fortrinnene. Vi skal også sikre at denne kompetansen utnyttes på tvers av verdikjeder. Matnæringene har spesielt god nytte av å trekke på kompetanse fra maritim sektor og reiseliv. Næringsklyngene er sentrale som arenaer for innovasjon, og fylkeskommunen har ambisjon om å løfte disse. For næringsområder uten formaliserte klynger vil fylkeskommunen prioritere innsats inn mot kompetanseutvikling og innovasjon der næringsaktørene selv har behov for, og vilje til, kompetansedeling og felles løft. 

I fylket er det etablert flere tunge kompetansemiljøer innen matverdikjedene, som blant annet NIBIO, NOFIMA, Gladmat, Det Norske Måltid, Universitetet i Stavanger, Høgskolen på Vestlandet og Rogaland Landbrukspark. Dette er viktige samarbeidspartnere for oss. 

Fylkeskommunen vil jobbe for en mest mulig koordinert innsats for økt kompetanseutvikling. Mer samarbeid på tvers av ulike kompetanse-og utdanningsmiljøer er et prioritert område. 

Rogaland fylkeskommune har direkte ansvar for og eierskap til videregående opplæring og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskolen), og må sikre at utdanningene der samsvarer med næringslivets behov, og at det er gode koblinger mellom videregående opplæring og høyere utdanning. 

Tre områder prioriteres spesielt inn mot matnæringene: 

  • spesialiserte skoler 
  • rekruttering til matfagene 
  • fagarbeidere til matnæringene 

Spesialiserte skoler 

Strand videregående skole er med sine utdanningsprogram rettet mot havbruk og fiske et viktig og velfungerende verktøy for å sikre kompetanse og arbeidskraft. Videre satsning og utvikling av denne skolen vil derfor prioriteres høyt. 

Øksnevad videregående skole ligger midt i matfatet Jæren og har alle forutsetninger for å bli en naturbruksskole på ledende, nasjonalt nivå. Fylkeskommunen anerkjenner at skolen enn så lenge ikke svarer ut dagens behov i jordbruket, og det er igangsatt et arbeid med en omstilling av skolen for å gi et tydeligere tilbud innenfor landbruksfag i Rogaland. Herunder muligheten for etablering av en agronomutdanning for voksne, fagbrev innen landbruk og eventuelt et fagskoletilbud. En omstilling av Øksnevad skole, slik at den blir den skolen for jordbruket Jæren og Rogaland fortjener, vil være en prioritert oppgave for fylkeskommunen. Gjennom dette arbeidet skal fylkeskommunen vise at vi også har endrings-og omstillingsvilje på egne vegne, og at vi bruker denne til å øke tilgangen til god jordbruksfaglig kompetanse i fylket. 

Rekruttering til matfagene

Fylkeskommunen vil prioritere følgende tiltak for å øke rekrutteringen til matfagene: 

  1. Bedre løsning for læretid i kombinasjon med skole fra VG1, gjennom praksisbrevordningen. 
  2. Konkret arbeid med de 24 punktene foreslått av regjeringens rådgivende utvalg for rekruttering til mat-og måltidsbransjen. 
  3. Identifisere muligheter for å stimulere til økt inntak av lærlinger innen fiske. Inkludert i dette er en ny vurdering knyttet til krav om fagbrev hos skipper for å ta inn lærlinger. 
  4. Omdømmebygging og andre tiltak for å få flere kvinner i fiskerinæringen og hindre kjønnsdiskriminering. 
  5. Økt bruk av lokal mat i egne kantiner. 

Fagarbeidere til matnæringene

De største verdiskaperne i matverdikjedene trekker frem et stort behov for flere ulike typer fagarbeidere. Behovene dekkes ikke av matfagene og de spesialiserte skolene alene. Aktørene har blant annet behov for automatikere, prosessoperatører, teknologer og biologer. 

Rogaland fylkeskommune må sikre at slike utdanninger også rettes inn mot behovet til matnæringene. 

6.2 Omstilling og endring

Rogaland fylkeskommune ønsker å ta en strategisk rolle i regionene våre, og har en ambisjon om å være pådriver for omstillings-og endringsvilje. 

De ulike delene av matnæringene har forskjellige behov for, og kapasitet til, endring. Veksthusnæringen må gjennomføre stor endring og omstilling i driften for å beholde konkurransekraften, og her foregår brorparten av verdiskapingen hos aktører med sterk endringsevne og -vilje. For spesialiserte lokalmatprodusenter er ofte produkt-og markedsutvikling mer avgjørende enn omstillingsprosesser i selve produksjonen. Det er stort behov for endringstiltak rettet mot reduksjon av klimagassutslipp, karbonfangst og økt karbonopptak, jordhelse og redusert klimarisiko. 

Jordbruket i Rogaland, og da spesielt på Jæren, står ovenfor en stor utfordring knyttet til spredningsareal og fosforinnhold i jorden. En forventet innføring av ny gjødselvareforskrift kan få dramatiske konsekvenser for matproduksjonen i Rogaland dersom det ikke blir løst på en god måte. Derfor prioriterer Rogaland fylkeskommune å støtte opp om initiativer som søker å løse dette, og har også aktivt igangsatt et samarbeid mellom Vest-og Østlandet for å se på mulige felles løsninger. 

Dersom fylkeskommunen skal oppnå visjonen i nærings-og innovasjonsstrategien om å bidra til innovasjon for bærekraftig verdiskaping på et nivå som monner, må begrensede virkemidler spisses og gis tydelige prioriteringer inn mot områder der disse kan ha størst effekt. Fylkeskommunen vil ikke være i posisjon til å spille en pådriverrolle inn mot alle former for matproduksjon i Rogaland. 

Fylkeskommunen vil prioritere egne virkemidler til innovasjon og utvikling av næringsaktivitet som: 

  • baserer seg på regionale og/eller lokale fortrinn 
  • har god sannsynlighet for å sikre lønnsom drift basert på bærekraftige prinsipper 
  • knytter fortrinn innen matsektoren sammen med fortrinn innen de øvrige satsingsområdene i fylkeskommunens nærings-og innovasjonsstrategi 

Prioritering av midler til landbruksbasert næringsutvikling

Det regionale landbrukspartnerskapet er enige om prinsippene for prioritering av investeringsmidler og utviklingsmidler for landbruket (IBU-midlene). Bruken av midlene er regulert gjennom årlige oppdragsbrev til Innovasjon Norge fra Landbruks-og matdepartementet. Nasjonale føringer for bruk av landbruksmidler vil til enhver tid også gjelde for den regionale prioriteringen. Dette gjelder også tilskuddsmidler til regional tilrettelegging i landbruket (RT-midler) og midler til rekruttering og kompetanseheving i landbruket (RK-midler). 

Tidligere var rammen for de regionale prioriteringene gitt i Regionalt næringsprogram i Regionalt bygdeutviklingsprogram (2019-2022) og Regionalplan for landbruk i Rogaland. Matstrategien erstatter denne, og danner nå grunnlaget for felles prioriteringer. 

Landbrukspartnerskapet er enige om disse overordnede prinsippene: 

  1. Tiltak skal bidra til bærekaftig utvikling av matproduksjon, verdiskaping og/eller arbeidsplasser. 
  2. Tiltak skal basere seg på regionale eller lokale fortrinn og gårdens ressurstilgang. 

Konkretiseringen av dette gjøres årlig av det regionale landbrukspartnerskapet basert på prioriteringer og føringer gitt i oppdragsbrev fra Landbruks-og matdepartementet. 

6.3 Koordinering og samarbeid

Rogaland fylkeskommune skal være pådriver for økt samarbeid mellom statlige sektormyndigheter, kommunene, næringslivet, akademia og andre partnere. 

De forskjellige matverdiaktørene har ulikt behov for hjelp til koordinering. Som et hovedprinsipp vil derfor koordinerende arbeid og tilrettelegging for samarbeid prioriteres inn der aktørene selv oppgir et ønske om at fylkeskommunen tar en slik rolle. I tillegg vil fylkeskommunen prioritere samarbeid på tvers av verdikjeder og aktørtyper. Fylkeskommunen vil også legge stor vekt på fortsatt å bygge omdømmet Rogaland har. Samarbeid med Gladmat og det Det norske måltid, samt arbeid med promotering og omdømmebygging gjennom nettsiden matregionrogaland.no er eksempler på pågående arbeid som skal styrkes og utvides. 

Fylkeskommunen er forvaltningsmyndighet innen akvakultur, og har en viktig rolle i koordinering mot kommunene og sektormyndighetene. Fylkeskommunen vil prioritere å legge til rette for samarbeid og koordinering i dette feltet. 

Næringsaktørene har trukket frem at det er spesielt viktig at kommunene samarbeider innen planarbeid knyttet til sjøareal. Dette vil derfor også være et prioritert område for fylkeskommunen fremover. Vi ønsker å bidra aktivt til best mulig koordinering og kompetanseoverføring mellom kommuner og sektormyndigheter. 

Rogaland fylkeskommune vil, som leder av det regionale landbrukspartnerskapet, jobbe for et best mulig samarbeid med aktørene for å oppnå felles mål. 

6.4 Forvaltning og samfunnsutvikling

Fylkeskommunen er regional planmyndighet. Regionale planer er retningsgivende og skal ligge til grunn for arealbruk og samfunnsutvikling. Regionale planer og strategier, for blant annet areal og transport, friluftsliv og naturforvaltning, vannforvaltning og jordvern, legger føringer for forvaltningen av arealer og naturressurser, og for utvikling av tettsteder og infrastruktur i fylket. Fylkeskommunen ønsker å bruke denne rollen til å sikre en mest mulig koordinert innsats for å bygge Matregion Rogaland i tett samarbeid med samfunnet rundt oss. 

Fylkeskommunen er akvakulturmyndighet og har et særskilt ansvar for å sikre en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringene. Det er regionale og nasjonale mål om en miljømessig forsvarlig vekst i norsk lakse-og ørretoppdrett. Trafikklyssystemet er et statlig styringsverktøy som skal sørge for at veksten bare kommer der miljøsituasjonen tillater det. Eventuell vekst skal styres gjennom en handlingsregel, miljøindikatorer og produksjonsområder. Fylkeskommunen vil utføre sin rolle i tråd med dette, og har en målsetting om å sikre en bærekraftig lokalitetsstruktur. 

Fylkeskommunen har også ansvar for forvaltning av de høstbare og ikke truede arter av innlandsfisk, og skal ta vare på leveområdene til disse artene. Dette inkluderer tillatelser til 

utsetting av fisk, fisketillatelser og fysiske tiltak i vassdrag. Fylkeskommunen har også ansvar for forvaltning av jaktbare viltarter. 

Fylkeskommunen forvalter tilskuddsordninger for å stimulere til bærekraftig utvikling innen naturmiljø, klima og arealbruk. Fylkeskommunen vil benytte disse virkemidlene til å bidra til best mulige forutsetninger for en bærekraftig matproduksjon. 

 

​Illustrasjon av sammenheng mellom innsatsområder, regionale fortrinn og ønskede resultater

Matstrategien beskriver hvordan fylkeskommunen gjennom våre innsatsområder skal utnytte og/eller styrke våre fortrinn for å skape bærekraftig vekst innen matproduksjon, verdiskaping og arbeidsplasser. Aktivitet som bidrar til synergier mellom fortrinn innen mat og fylkeskommunens to øvrige satsingsområder (reiseliv & opplevelse og ren energi & maritim fremtid) er gitt ekstra høy prioritet.

 

 

Til toppen