5.1 Bosetting

Unsplash.com Bosetting

Arbeidet med bosetting av flyktninger i kommunene er nedfelt i en samarbeidsavtale mellom Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS. Nåværende avtale gjelder ut 2021.  

Selv om bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommunene, er det avgjørende at staten og kommunesektoren i felleskap er enige om premisser rundt bosetting og integrering av mennesker med fluktbakgrunn. Kunnskapsdepartementet har til nå hatt det overordnede ansvaret for å utforme statens integreringspolitikk. De har koordinert samarbeidsavtalen og oppnevnt Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger og etablering og nedlegging av asylmottak og samt omsorgssentra. Fra oktober 2021 vil dette ansvaret ligge hos Arbeids- og sosialdepartementet.

Staten anmoder utvalgte kommuner i alle fylker om bosetting av flyktninger for kommende år, blant annet etter anbefaling fra fylkeskommunen og KS. Kommunestyret i disse kommunene svarer staten om de er villige til å ta på seg oppgaven, og i hvilket omfang.  Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommuner.

Bosettingstall
Av Rogalands 23 kommuner blir trolig 17 forespurt om bosetting for 2022. Rogaland skal bosette 10,6 % av estimatet på 5770 personer fordelt på hele landet. I fjor ble Rogaland anmodet om å bosette 526 personer, og i 2019 var tallet 457. Bosetting av flyktninger er ofte knyttet til usikkerhet og kan være krevende for kommunene. Tallet på ankomster av flyktninger varierer fra år til år. Anmodninger kommer sent på året og skaper utfordringer i budsjettplanleggingen. 

 «Hele kommunen bosetter»
En innstilling om at «hele kommunen bosetter» handler om godt tverretatlig samarbeid og tillitsbasert forhold til de folkevalgte. På denne måten blir flyktninger raskere og bedre kjent med både lokalsamfunnet og det kommunale tjenestetilbudet. Dersom kommunen plasserer flyktningtjenesten til en bestemt etat uten å vie den oppmerksomhet, vil de gode synergiene neppe oppstår. Kommunene i Rogaland har valgt ulik organisering i arbeidet med å bosette og kvalifisere flyktninger, og det er stor variasjon når det gjelder hvorvidt «hele kommunen» er involvert.

Hva gjør vi i fylkeskommunen? 
Fylkeskommunen kjenner godt til utfordringer i bosettingsprosessen og har en dialog med IMDi og kommunene for å kunne skape mest mulig forutsigbarhet. Fylkeskommunen etterstreber å ha inngående kjennskap til integrerings- og bosettingsarbeidet i Rogalands kommunene. Dette er en forutsetning for at fylkeskommunen skal være en relevant aktør i bosettingsarbeidet. Rogaland fylkeskommune deltar i et interregionalt fagnettverk for bosetting.

5.2 Utdanning og kvalifisering

Satsing på kunnskap, kompetanse og kvalifisering er det viktigste grepet i regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap:  

«Kunnskap, utdanning og norskferdigheter er det viktigste grunnlaget for å komme i arbeid og for å skape et godt liv. Kunnskap gir innsikt og forståelse for samfunnet. Kunnskap og gode norskferdigheter er en forutsetning for å bli kjent med det norske samfunnet, mestre hverdagslivet, bli uavhengig og etablere tillit og tilhørighet.» 

Arbeidsgivere stiller i stadig større grad krav til formelle kvalifikasjoner, og et hovedmål for regjeringen er økt arbeidsdeltakelse blant innvandrere gjennom bedre kvalifisering og utdanning. Kommunene har hovedansvaret for grunnleggende kvalifisering av barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn, og der legges grunnlaget for videregående opplæring, høyere studier og tilknytning til arbeidsliv. Fylkeskommunen har gjennom integreringslovens § 4 fått et konkret ansvar for å utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere. Et godt og solid kunnskapsgrunnlag om utdanning og kvalifisering i Rogaland blir et viktig verktøy for å kunne ivareta dette lovpålagte ansvaret.  

Utdanningsbakgrunn 
Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020 viser at innvandrerne er overrepresentert både blant de som kun har grunnskole og blant de som har høyere utdanning som høyeste utdanningsnivå, mens andelen med videregående som høyeste fullførte utdanning er lavere enn blant befolkningen for øvrig. Vi ser imidlertid at andelen innvandrere som deltar i videregående opplæring i Rogaland har økt jevnt siden 2014, mens andelen har holdt seg noenlunde stabil blant befolkningen for øvrig.   

Barnehage og grunnskole 
Barnehagen er en viktig arena for integrering og språklæring, og tall fra SSB viser at andelen minoritetsspråklige barn i barnehage er noe mindre i Rogaland enn i de andre fylkene. Forskjellen mellom minoritetsspråklige barn og andre barn har heller ikke utjevnet seg i samme grad i Rogaland som i resten av landet. I Rogaland har innvandrere som i resten av landet vesentlig færre grunnskolepoeng enn den øvrige befolkningen, men de siste årene har det generelt vært en klar økning i grunnskolepoeng. Dette gjelder også innvandrere, og forskjellen mellom innvandrere og øvrig befolkning er noe mindre i 2020 enn i 2014.  

Introduksjonsprogram og kommunal voksenopplæring 
Det er stor variasjon mellom kommunene i Rogaland når det gjelder innhold og organisering av introduksjonsprogram og kommunal voksenopplæring. Tall fra IMDi, SSB og Kompetanse Norge (HK-dir) viser imidlertid at verken kommunestørrelse eller organisering ser ut til å ha stor betydning for kommunenes resultater i introduksjonsprogrammet eller på nasjonale norskprøver, men at det er mindre variasjoner i resultatene fra de største kommunene enn i mindre kommuner. 

Hva gjør vi i fylkeskommunen? 
Rogaland er best i landet både på gjennomføring av videregående opplæring og andel søkere med godkjent lærekontrakt. Det er likevel en større andel innvandrere som ikke fullfører enn befolkningen for øvrig, og det er innvandrere som har størst utfordringer med å få læreplass. Karakterer fra grunnskolen og sosioøkonomisk bakgrunn trekkes ofte fram som årsaker til manglende fullføring, og Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020 bekrefter at innvandrere er spesielt utsatt på disse områdene.    

For minoritetsspråklig ungdom har fylkeskommunen forberedende tilbud før oppstart i ordinær videregående opplæring, og det gis særskilt språkopplæring for de som har behov. For voksne over 25 år er opplæringstilbudet tilpasset, og det pågår en organisasjonsutviklingsprosess der både integreringsloven, fullføringsreform, forslag til ny opplæringslov og andre nasjonale føringer er ivaretatt. Ved karrieresenteret er det som følge av ny lovpålagt oppgave etter integreringsloven ansatt nye rådgivere med særskilt integreringsansvar.  

 Rogaland fylkeskommune har etter regionreformen og integreringslovens § 4 fått et regionalt integreringsansvar og har tett dialog med tjenesteledere i kommunene. Ved behov bidrar fylkeskommunen med veiledning, kompetanseutvikling og nettverksbygging knyttet til kvalifiseringsarbeidet. Integreringsrådgiverne deltar i et interregionalt fagnettverk for kvalifisering. 

5.3 Arbeid

I regjeringens integreringsstrategi er større deltakelse i samfunns- og arbeidsliv definert som et mål for integreringsarbeidet. Dette kommer også fram i integreringslovens formål:  

«Formålet med loven er at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet.» 

Varig tilknytning til arbeidslivet er et langsiktig mål, men arbeidslivet er også en svært viktig integreringsarena på veien mot økonomisk selvstendighet. Kunnskap om innvandrernes yrkesdeltakelse i Rogaland kan dermed også si noe om integrering generelt.  

Arbeidsmarked 
Innvandreres muligheter på arbeidsmarkedet er knyttet til næringsstruktur og arbeidsmarked i Rogaland generelt. Fylkestinget vedtok i 2020 en ny Nærings- og innovasjonsstrategi med fire satsingsområder som har regionale fortrinn i Rogaland (ren energi og maritim framtid, reiseliv og opplevelser, mat og smarte samfunn), og som ligger til grunn for fylkeskommunens prioriteringer i årene framover også når det gjelder inkludering av innvandrere til arbeidslivet.   

Sysselsetting 
Det er i innvandrergruppen som helhet i Rogaland lavere sysselsetting enn i befolkningen for øvrig, men det er store variasjoner avhengig av landbakgrunn og innvandringsårsak. Årsaken til lavere sysselsetting blant noen grupper innvandrere kan skyldes svake norskferdigheter og at mange mangler den kompetansen det norske arbeidslivet etterspør. Ifølge NAV er innvandrere overrepresentert blant de som har gått arbeidsledige lenge.   

Inntektsnivå 
Inntektsnivået blant innvandrere er generelt lavere enn i øvrig befolkning. Forskjellen i gjennomsnittslønn har vært relativt stabil de siste årene, selv om begge gruppene har hatt en positiv lønnsutvikling. Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020 viser at det er grunn til å tro at innvandrere generelt opplever å ha en vanskeligere økonomisk situasjon enn den øvrige befolkning og at dette kan ha sammenheng med sysselsettingsgrad og lønnsnivå.   

Tiltak og virkemidler 
Arbeidslivet i Rogaland er gode på å tilby lære- og praksisplasser, men blant de som ikke får tilgang til disse er innvandrere overrepresentert. Ofte skyldes dette manglende språkferdigheter, og NAV Rogaland legger til rette for at arbeidssøkere får mulighet til å øke norskferdighetene sine, for å styrke sine muligheter på arbeidsmarkedet. NAV har også en rekke andre tiltak rettet mot denne målgruppen.  

Hva gjør vi i fylkeskommunen? 
Rogaland fylkeskommune har fra 2020 fått overført to tilskuddsordninger fra IMDI (tilskudd til etablereropplæring for innvandrere og tilskudd til mentor- og traineeordninger). Næringsseksjonen forvalter disse tilskuddsordningene som en del av sin tilskuddsportefølje. Etablerertjenesten Skape tilbyr etablereropplæring til alle potensielle grundere i fylket og har utarbeidet et tilpasset etablererprogram for innvandrere som skal gjennomføres i seks kommuner i Rogaland (Eigersund, Sandnes, Stavanger, Strand, Haugesund og Karmøy).

5.4 Hverdagsintegrering

Begrepet «hverdagsintegrering» ble årets ord i 2016. «Ordet hverdagsintegrering viser at det dekker et etterlengtet behov for å beskrive innsatsen som vanlige folk gjør i hverdagen for å integrere flyktninger og innvandrere», uttalte Språkrådet den gangen. 

I strategien Integrering gjennom kunnskap er hverdagsintegrering definert som et eget innsatsområde med følgende mål:  

«Innvandrere skal oppleve økt tilhørighet og deltakelse i samfunnslivet. For å oppnå disse målene viser strategien til to hovedgrep: motvirke segregering, fremme felles møteplasser og forståelse for grunnleggende verdier og normer i det norske samfunnet og bedre brukerretting og samordning av tjenester.»   

I juni 2021 lanserte regjeringen strategien Hverdagsintegrering- strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021- 2024. Strategien peker på sivilsamfunnet og frivillig sektor som viktige aktører for å løse samfunnsoppgaver.    

Livskvalitet
Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020 viser at alle både arbeidsinnvandrere, flyktninger og norskfødte med innvandrerforeldre kommer dårligere ut på livskvalitet enn de uten innvandrerbakgrunn, og at flyktninger kommer dårligere ut enn arbeidsinnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. 

Sosial tilhørighet og økonomisk situasjon
Kunnskapsgrunnlag for integrering i Rogaland viser blant annet at innvandrere generelt deltar mindre på organiserte aktiviteter, opplever mer mobbing og mer ensomhet, er overrepresenterte i lavinntektsgruppen og opplever større grad av materielle og sosiale mangler sammenlignet med majoritetsbefolkningen.  

Hva gjør vi i fylkeskommunen? 
Rogaland fylkeskommune jobber for å samordne folkehelsearbeidet i fylket og å bidra til å nå hovedmålene i den regionale og nasjonale folkehelsepolitikken om å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller. Dette gjøres hovedsakelig gjennom partnerskap for folkehelse, forankret i avtaler med kommuner, organisasjoner og regionale aktører. Integrering er en viktig del av folkehelsearbeidet. I tillegg jobber Rogaland fylkeskommune med å styrke satsningen på frivillighet, for økt deltakelse og inkludering i samfunnet. Rogaland fylkeskommune har et godt samarbeid med Frivillighet Norge og har i 2020 og 2021 vært med i prosjektet «Dugnad for økt deltakelse» i regi av Frivillighet Norge.  

Rogaland fylkeskommune deler ut årlige spillemidler til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Disse midlene skal bidra til infrastruktur som gir befolkningen mulighet til å drive aktivitet, både i regi av den frivillige baserte idretten, og gjennom mulighet for egenorganisert idrett. Idrett har stor verdi som arena for sosial integrering, og fylkeskommunale tilbud som Folkebibliotekene og Den kulturelle skolesekken er også med på å skape arenaer for integrering. 

5.5 Retten til å leve et fritt liv

Unsplash.com Retten til å leve et fritt liv er ett av fire innsatsområder i regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap. Målet er å forebygge negativ sosial kontroll og bygge ned barrierer for den enkeltes frihet.  

I juni 2021 ble det vedtatt en ny handlingsplan for å sikre dette arbeidet: Handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Handlingsplanen definerer negativ sosial kontroll som «press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selvstendige valg om eget liv og fremtid.»  

Med overføringen av de regionale integreringsoppgavene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) til fylkeskommunene fra og med 1.1.2020 fikk fylkeskommunene også ansvar for å forebygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Dette skal gjøres gjennom å bygge nettverk, dele kompetanse og samarbeide med relevante myndigheter og andre aktører på regionalt og kommunalt nivå.   

Regionale nettverk
Det er i Rogaland to store regionale nettverk som jobber med tematikken: «Nettverket mot æresvold» i Stavanger og «Haugalandsnettverket» i Karmøy, Haugesund, Tysvær og Vindafjord. De to regionale nettverkene ivaretar veiledning og kompetanseheving for de kommunene som deltar. I andre kommuner foregår veiledning og kompetanseheving mer uformelt, etter forespørsel.   

Minoritetsrådgivere
IMDi har en ordning med 49 minoritetsrådgivere som er utplassert ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler over hele landet. De har sitt daglige arbeid på skolene, men det er IMDi som har fag- og personalansvaret. Rogaland har minoritetsrådgivere utplassert på Godalen og Karmsund videregående skoler, men disse følger også opp elever og ansatte ved andre skoler. I tillegg skal minoritetsrådgiverne styrke kompetansen til ansatte i lokale flyktningtjenester, NAV, voksenopplæringsinstitusjoner og andre hjelpetjenester om tematikken. I forbindelse med pandemien har det vært en eskalering av negativ sosial kontroll i omfang og i antall saker. 

Hva gjør vi i fylkeskommunen? 
I tillegg til det arbeidet som gjøres ved de videregående skolene er det etter regionreformen etablert et fast samarbeid mellom integreringsrådgivere, PPT og minoritetsrådgivere. Integreringsrådgiverne deltar på regionale og nasjonale kurs og konferanser innenfor fagområdet, er med i et regionalt nettverk og har tett dialog med IMDi’s fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, RVTS (ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging).