2.1 Begrepsavklaringer

I et mangfoldig samfunn som det norske, møter man gjerne på flere begreper i omtale eller beskrivelse av mangfold/inkludering. Disse er ofte ikke presise nok, og de brukes ofte feilaktig. Her kommer en ikke-uttømmende liste med definisjoner av kjente «gjengangere»:  

Arbeidsinnvandrer 

En arbeidsinnvandrer er en person som har lovlig opphold i Norge for å jobbe. Statsborgere fra EU/EØS/EFTA-land kan bo i Norge og arbeide uten å søke om oppholdstillatelse, men må registrere seg hos politiet for opphold på over tre måneder. Personer fra de andre nordiske landene behøver verken oppholdstillatelse eller å registrere seg hos politiet. Arbeidsinnvandring skjer også fra land utenfor EØS-området, blant annet for en del typer av korte arbeidsforhold/oppdrag (imdi.no). 

Asyl 

Asyl er en status som gis til flyktninger som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asylstatus gis av staten ved UDI, enten etter behandling av en asylsøknad eller ved at en person hentes til Norge, for eksempel fra en flyktningleir. Asylstatusen innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse. Asylstatus gir også visse rettigheter, som medlemskap i folketrygden (imdi.no). 

Asylsøker 

En asylsøker er en person som søker om asylstatus og beskyttelse som flyktning. Personen er kun asylsøker inntil søknaden deres er avgjort av UDI (imdi.no). 

Familieinnvandring 
Familieinnvandring er en fellesbetegnelse på utenlandske personer som får opphold i Norge fordi de enten har familie som bor lovlig i Norge, eller de er gift med en norsk statsborger. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære familiemedlemmer som ektefeller, registrerte partnere, samboere i minimum to år og barn under 18 år. For å få innvilget familieinnvandring stilles det som hovedregel krav om at den som allerede bor i Norge skal kunne forsørge de som kommer (imdi.no). 

Flyktning 
En flyktning er en person som har fått asylstatus eller annen som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon. I Norge gis begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettighetene som følger med (imdi.no). 

Integrering 
Integrering er i dagligforståelsen en betegnelse på innlemmelsen av innvandrere i majoritetssamfunnet (snl.no). 

Inkludering 
Inkludering handler om å skape et rom der alle har like muligheter og plikter til å bidra og delta i samfunnet.  

Introduksjonsprogrammet 
Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram for flyktninger og familiegjenforente med flyktninger. I hovedsak består programmet av fagene norsk og samfunnskunnskap, samt arbeidspraksis eller andre tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Målet er at deltakerne skal lettere bli økonomisk selvstendige og kunne delta i arbeids- og samfunnsliv (imdi.no). 

Innvandrer 
En innvandrer er en person som har opphold og bor i Norge, men er født i utlandet av utenlandskfødte foreldre (imdi.no). 

Norskfødte med innvandrerforeldre 
Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er innvandrere   

Oppholdstillatelse 
En oppholdstillatelse er en tillatelse til å oppholde seg i Norge utover tre måneder. Borgere av EU-land trenger ikke en slik tillatelse, men må registrere seg hos politiet om de skal være i landet lenger enn tre måneder. Borgere fra de nordiske landene trenger ikke registrere seg.  Borgere fra land utenfor EU må enten søke om oppholdstillatelse dersom de skal være lenger enn tre måneder, og besøksvisum dersom de skal være kortere (imdi.no). 

Opphold på humanitært grunnlag 
Hvis en person får oppholdstillatelse i Norge på grunn av sterke menneskelige hensyn eller fordi han eller hun har særlig tilknytning til Norge, kalles dette ofte oppholdstillatelse på humanitært grunnlag- En flyktning som har fått en slik oppholdstillatelse har de samme rettighetene til bosetting og introduksjonsprogram som en flyktning med asylstatus. De har imidlertid ikke de samme rettighetene som personer med asyl i forhold til medlemskap i folketrygden (imdi.no). 

Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
Rett til opplæring betyr i denne sammenheng at den enkelte har rett til gratis opplæring etter læreplanen fastsatt av Kompetanse Norge. Denne retten faller bort dersom man ikke har gjennomført opplæringen innen de fristene som gjelder. Etter at fristen har utløpt, kan kommunen ta betalt for opplæringen. 

Plikt til opplæring viser til at man må ha gjennomført opplæringen og bestå prøver på et visst nivå for å kunne få permanent opphold og statsborgerskap senere (imdi.no). 

Statsborgerskap 
Statsborgerskap er et rettslig bånd mellom en person og stat. Å være statsborger i et land innebærer at man har visse rettigheter og plikter som følger av lovgivningen i det enkelte land. Fra og med 1. januar 2020 er det tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til det norske.  

2.2 Innvandring og demografi i Rogaland

Kunnskapsgrunnlag for integrering i Rogaland gir utfyllende informasjon om hvem som bor i fylket og hvilke nasjonaliteter/gruppesammensetninger som kjennetegner demografien i Rogaland. Denne informasjonen er viktig bakgrunnskunnskap for integreringsarbeidet. 

Tradisjonelt har arbeidsmarkedet i Rogaland tiltrukket seg arbeidsinnvandrere. Helt siden 1971, da Stavanger ble oljehovedstad, har utenlandsk arbeidskraft blitt stadig mer vanlig. Stavanger og Rogaland har en stor andel vestlige innvandrere, og av disse kommer flest fra Tyskland (2675) og Storbritannia (2480). 

Med utvidelsen av EU i 2004 kom det flere polakker og litauere til Rogaland, siden EØS-borgere har rett til fri bevegelse etter EØS-regelverket. De største innvandrergruppene i Rogaland kommer nå fra Polen (11630) og Litauen (4545).

I Rogaland bor det også flyktninger, dvs. innvandrere med fluktbakgrunn. Disse utgjør 3,7 prosent, mens arbeidsinnvandrere står for 15,3 prosent av totalbefolkningen.