Kvalitetsutvikling

Samlet sett har vi et godt kunnskapsgrunnlag om hva som er bra og hva som kan forbedres. Det mest nærliggende området er å vende tilbake til en normal skolehverdag og snu foregående års negative trend på antall skolesluttere for å øke skoleårsgjennomføringen.

Det videre utviklingsarbeidet vil foregå i skoler, lærebedrifter og administrasjonen, og krever utstrakt samarbeid og nytenkning for å sikre en enda bedre videregående opplæring. I forslaget til statsbudsjett er det lagt inn forslag om øremerkede midler til å realisere fullføringsreformen, og vi vil framover utforme planer for arbeidet.

I tillegg er vi i gang med en betydelig endring når det gjelder opplæringstilbudet til elever på tilrettelagt opplæring.

Fagfornyelsen

Fagfornyelsen består av ny overordnet del, samt nye læreplaner i fag. Skoleåret 2021/2022 ble nye læreplaner på Vg2 nivå tatt i bruk. Dette skoleåret er første år med nye læreplaner i alle fag på alle trinn.

Flere fag er blitt mer praktiske og utforskende i de nye læreplanene. Elevene får et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative. De nye læreplanene innebærer et verdiløft i skolen.

Strukturen i opplæringstilbudet endres også. Høsten 2020 fikk vi tre nye utdanningsprogram på yrkesfag. De følges opp med nye programområder på Vg2 i 2021 og på Vg3 høsten 2022. 

Fagfornyelsen gir føringer for ny vurderingspraksis som en viktig del av opplæringen. Gjennom arbeid med satsingsområdet "Vektlegge en aktiv elev- og lærlingrolle" ønsker vi å gi elever og lærlinger øvelse i å reflektere over egen læring slik at de kan forstå sine egne læringsprosesser og kan tilegne seg kunnskap på selvstendig vis. Dette betyr at det er viktig å utvikle en felles forståelse for hvorfor man gir vurdering, og at underveisvurdering skal være dialog om mestring, utvikling og videre læring. Å gi elevene øvelse i egenvurdering og refleksjon som en del av underveisvurderingen, kan fremme lærelyst, læring og faglig utvikling.

Fagnettverkene vil være sentrale ved innføring av nytt læreplanverk der elevens læring og utvikling skal stå i sentrum. Fagnettverkene har ansvar for kompetansetiltak (etterutdanning) i egne fag. Utgangspunktet for arbeidet er de fylkeskommunale satsingsområdene. Arbeid i fagnettverk er en viktig arena for erfaringsdeling på tvers av skoler.

Nye læreplaner med nytt innhold, ny struktur og nye læremidler krever ekstra innsats. Lærerorganisasjonene har fått tilbakemeldinger om at det har vært utfordrende å ta i bruk nye læreplaner i koronaperioden. Målet er at normal skolehverdag nå skal gi rom for å gjennomføre denne viktige fornyelsen av videregående opplæring.

Lærerkompetanse

To grep står sentralt for å nå Rogalandsskolens mål: profesjonsutvikling og kompetansebygging. Profesjonsutvikling handler om å utvikle god felles praksis og samarbeide bedre om elever og undervisning. Kompetansebygging handler om å styrke elevenes motivasjon og læring ved å øke lærernes kompetanse gjennom etter- og videreutdanning.

Skolebasert etterutdanning

I sammenheng med fagfornyelsen og tilskuddsordningene for lokal kompetanseutvikling fikk fylkeskommunene handlingsrom til å definere egne mål for etterutdanning som kompetanseutvikling, eget innhold i tiltak og tid til utprøving. Tolv skoler har utviklingsarbeid knyttet til temaene «Læringsfremmende relasjoner, elevmedvirkning og vurdering» og «Flerkulturell skole». Noen av yrkesfagskolene er i samarbeid med OsloMet om å utvikle vurderingspraksis gjennom observasjon av arbeid og veiledning i helhetlige arbeidsprosesser. Målsettingen er å videreføre dette arbeidet til opplæring i bedrift og til prøvenemndene i Rogaland som også omfattes  av dette arbeidet.

Videreutdanning

«Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen (PDF)» beskriver den nasjonale satsingen på videreutdanning i kunnskapsskolen. Målsettingene er faglig sterke lærere, læring og lagbygging, flere karriereveier for lærere og en mer attraktiv lærerutdanning. Målsettingene skal nås med to nasjonale strategier; Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere (PDF) og Yrkesfaglærerløftet (PDF).

Fra og med 2014 og til i dag har 1397 lærere fått finansiert videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet. Gjennom Yrkesfaglærerløftet som gir støtte til videreutdanning for yrkesfaglærere, har 202 yrkesfaglærere tatt videreutdanning fra 2019 fram til inneværende studieår.

Skoleeiere, skoleledere og lærere må sammen sørge for at skolens praksis er i samsvar med hele læreplanverket. I Rogaland har vi over tid satset mye på å utvikle et godt læringsmiljø for elevene. «Klasseledelse og læringsfremmende relasjoner i skolen» ble etablert som et studium ved Universitetet i Stavanger i samarbeid med opplæringsavdelingen i 2018. Målsettingen er at lærere skal kunne skape et læringsmiljø som fremmer sosial inkludering, elevenes opplevelse av mestring og god psykisk helse. Siden 2018/2019 har vel 100 lærere fullført studiet som gir 30 studiepoeng.

Videreutdanningstilbudene er sammen med det kollektive etterutdanningen i skolene viktige tiltak i arbeidet med å sørge for at skolene har den riktige kompetansen i innføringen av kunnskapsløftet og som forberedelse til fullføringsreformen. Gjennom å gi skolene denne muligheten til faglig utvikling styrker vi arbeidet med at elevene får opplæring i tråd med gjeldene læreplanverk og at skolene til enhver tid har riktig kompetanse.

Formell kvalifisering

Fra og med 2015 har 283 ansatte som mangler godkjent lærerutdanning fått muligheten til å ta Praktisk-pedagogisk utdanning eller Yrkesfaglærerutdanning gjennom å få tildelt utdanningsstipend. Stipendordningen er et viktig verktøy som gir yrkesfagsskolene muligheten til å rekruttere godt kvalifiserte lærere ved at kompetente fagpersoner som blir ansatt i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning, tar Yrkesfaglærerutdanning eller PPU-Y.

Satsing på inkludering og tilpasset opplæring

En relativ høy andel av opplæringstilbudet til elever med svake faglige forutsetninger blir gitt i egne grupper i de videregående skolene (Kilde: «…respekten for forskjelligheten …» En studie av spesialundervisning i videregående opplæring i Norge skoleåret 2018 -2019. NIFU-rapport 2019-12). Dette viser en studie som ble gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Studien avdekket konflikt mellom idealer og praksis i spesialundervisningen. Det ble observert konsentrasjon av elever med spesialundervisning på noen skoler og utstrakt bruk av egne klasser med redusert elevtall. Samtidig sier sentrale styringssignaler at flest mulig elever skal få spesialundervisning inne i ordinære klasser og at volumet på spesialundervisningen bør reduseres.

Studien viste til at Rogaland fylkeskommune er et av fylkene med høyest andel elever i segregerte tilbud. 2,7 prosent av elevene i videregående opplæring i Rogaland har vedtak om spesialundervisning. 89 prosent av disse elevene gikk i segregerte opplæringstilbud. Dette er ikke i samsvar med nasjonale føringer om inkluderende og tilpasset opplæring.

Rogaland fylkeskommune vil derfor med prosjektet «Inkludering og tilpasset opplæring» legge til rette for at alle elever skal få et godt tilpasset og inkluderende tilbud og at alle elever skal få muligheten til utvikling, mestring, læring og trivsel – uavhengig av sine utfordringer.

Undervisning som er inkluderende og tilpasset er essensielt for de som trenger ekstra pedagogisk hjelp og støtte, samtidig som det blir et gode for alle. I Meld. St. nr. 6 (2019-2020) pekes det på at mange elever får hjelp for sent og møtes med for lave forventninger med den følge at de lærer mindre enn de kunne ha gjort med et bedre tilrettelagt opplæringstilbud. Fylkeskommunen må derfor se det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet i sammenheng ved at flere elever knyttes tettere opp mot fellesskapet i skolen, samt at en legger vekt på at all opplæring preges av at den er tilpasset den enkelte elev.

I den nye Opplæringsloven vil kravet om pedagogisk utdanning bli presisert i egen bestemmelse, fordi kunnskapsgrunnlaget viser at det i for stor grad brukes ansatte uten tilstrekkelig pedagogisk og faglig kompetanse til å gjennomføre spesialundervisning. Det åpnes for unntak for dette kravet, men det stilles krav om høyskole- og universitetsutdanning, til elevenes beste. Kompetansekravet medfører at en må kartlegge skolenes behov for kompetanse, for deretter å planlegge hvordan dette kompetanseløftet skal skje.

Fullføringsreformen

Rammene for videregående opplæring er i kontinuerlig utvikling. Fullføringsreformen, vedtatt i Stortinget i juni 2021, vil gi nye og endrede rettigheter som utvidet rett til videregående opplæring og et mer fleksibelt skoleår. Det vil få betydning for framtidig dimensjonering av opplæringstilbud og skolebygg. De viktigste endringene trer i kraft når ny opplæringslov innføres i 2024. Flere av tiltakene er likevel finansiert av øremerkede tilskuddsmidler, og er derfor i oppstart allerede.

Regjeringen ønsker ikke bare at flere gjennomfører videregående, men at elevene og lærlingene skal bli kvalifisert til arbeid og videre studier gjennom å gå i videregående opplæring. En videregående opplæring hvor elevene fullfører og kvalifiseres - regjeringen.no

Fullføringsreformen er den viktigste fornyelsen av videregående opplæring på flere tiår. Fylkeskommunen får en enda viktigere rolle i å fornye og utvikle kompetansen i hele befolkningen. Mye av innsatsen på skoleutvikling vil handle om å være godt forberedt til reformen.