Elevundersøkelsen

Elevundersøkelsen gjennomføres hver høst, og den er lovpålagt å gjennomføre på Vg1. I Rogaland gjennomføres den på alle trinn. Svarprosenten har pleid å være høy, men skoleåret 2021/2022 var den betydelig lavere enn normalt: 79,2 prosent, mot 87 prosent året før.

Fylkesgjennomsnittet for Rogaland er helt likt landsgjennomsnittet for alle indikatorer som måles i undersøkelsen, med unntak av felles regler og utdanning og yrkesveiledning, der gjennomsnittet i Rogaland er 0,1 høyere. Se alle tall for indikatorer og spørsmål for fylket og skolene i fylket (kun Vg1) hos Utdanningsdirektoratet.

Noen hovedfunn fra elevundersøkelsen 2021/2022:

• på spørsmålet Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? er gjennomsnittet i Rogaland 4,1. Gutter på yrkesfag skårer 0,1 over gjennomsnittet og jenter på studieforberedende 0,2 under gjennomsnittet (gutter på studieforberedende 0,1 under)
• Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Gjennomsnitt 4,2, gutter på yrkesfag ligger 0,1 over gjennomsnittet og jenter på studieforberedende ligger 0,2 under (gutter på studieforberedende 0,1 under)
• Trives du på skolen? Gjennomsnitt 4,2, gutter på yrkesfag 0,1 over snittet og jenter på yrkesfag 0,1 under
• Hvor godt liker du skolearbeidet? Gjennomsnitt 3,3. Gutter på yrkesfag skårer 0,3 over, jenter på yrkesfag 0,2 over, mens gutter og jenter på studieforberedende skårer 0,1 under gjennomsnittet
• Det er god arbeidsro i timene: Gjennomsnitt 3,9. Gutter på studieforberedende skårer 0,1 over og gutter på yrkesfag 0,1 under
• Mine lærere synes det er greit at vi gjør feil fordi vi kan lære av det: Gjennomsnitt 4,4. Jenter på studieforberedende ligger 0,1 under.
• Får du nok utfordringer på skolen: Gjennomsnittet i Rogaland er 4,4. Jenter på studieforberedende skårer 0,2 over gjennomsnittet og gutter på yrkesfag skårer 0,1 under gjennomsnittet.

Vurdering for læring

Fig 20: Skår på spørsmål om vurdering i elevundersøkelsen 2021. Kilde Udir

Vurdering er en viktig del av nye læreplaner. Elevene får derfor egne spørsmål om vurdering i elevundersøkelsen. Resultatet gjengis i fig 20.

Elevene på yrkesfag er mer positive enn elevene på studieforberedende og gutter er jevnt over litt mer fornøyd enn jentene. Sammenligning med tilsvarende tall på nasjonalt nivå (ikke vist i tabellen) viser sammenfallende tendens.

Lærlingundersøkelsen

Lærlingundersøkelsen blir sendt til andreårslærlinger og hadde en svarprosent på 56. Dette er litt lavere enn nasjonale tall på 58 prosent og betydelig lavere enn fjorårets deltakelse på 65,5 prosent.

Undersøkelsen viste at det var størst avvik i besvarelsene som indikerer dokumentasjon av egen opplæring og om lærlingene har en intern plan for hva de skal lære både i 2020 og 2021. I disse kategoriene var svarprosenten relativt høy i alle de ulike svaralternativene. 13 prosent av lærlingene sier i 2021 at de ikke har en intern plan for hva de skal lære, mens 26 prosent sier de i nokså liten eller svært liten grad dokumenterer eget arbeid.

Det er lovpålagt at bedrifter skal ha en intern plan over det lærlingen skal lære i bedriften, og dette er et sentralt tema når Seksjon opplæring i bedrift følger opp enkeltsaker, godkjenner nye lærebedrifter og følger opp eksisterende lærebedrifter og opplæringskontor.

Funnene i lærlingundersøkelsen blir også et eget tema i de årlige dialogmøtene fylkeskommunen har med opplæringskontorene, og da blir både kvalitetssystem for lærlingers dokumentasjon av eget arbeid og interne opplæringsplaner fulgt opp.

De største utdanningsprogrammene, Bygg og anleggsteknikk (BA) samt Teknologi og industrifag (TIF) hadde store variasjoner i svar på om yrkesfaglig fordypning (YFF) ga viktig kjennskap til arbeidslivet. De er også mer uenige i utsagnet om relevans til arbeidslivet enn de andre programområdene. Dette kan skyldes at det er mange lærefag innenfor programområdene og elevene kan ha hatt opplæring i andre fag i YFF enn det lærefaget de fikk læreplass i.

Restaurant og matfag (RM) skiller seg ut ved at de har lavere snitt på spørsmål som gjelder motivasjon og trivsel. 19,4 prosent svarer at de er usikre på om de har valgt riktig fag, sammenlignet med 6,6 prosent for hele Rogaland. Dette henger sannsynligvis sammen med koronatida og restriksjoner som denne bransjen har vært hardere rammet av enn andre. Lærlingene har fått opplæring på alternative opplæringsarenaer.

Udir har valgt ut noen indikatorer som vies oppmerksomhet.

Vi ser samme trender i Rogaland, nasjonale tall i parentes:

• 92 (92) prosent av lærlingene er motiverte for å lære på arbeidsplassen
• 85 (85) prosent av lærlingene trives på arbeidsplassen
• 78 (77) prosent av lærlingene er fornøyde med valg av fag
• 83 (84) prosent av lærlingene har hatt praksis i bedrift på vg1, vg2 eller begge trinn
• 13 (16) prosent av lærlingene har ikke en plan for hva de skal lære i lærebedriften

Mobbetall spesielt

Gjennom elevundersøkelsen kartlegger vi omfanget av mobbing. Elevene svarer om de de siste månedene har opplevd å bli mobbet av andre elever, av voksne på skolen eller digitalt. Fra disse tallene lages det en totalandel for elever som har blitt mobbet på en eller flere av disse måtene.

Figur 21

Kategori	Landet	Rogaland
Mobbet av andre elever	2,2	1,5
Mobbet av voksne	1,4	1,3
Mobbet digitalt	1,4	1,1
Mobbing på skolen(totalt)	3,3	2,5

Figur 21. Tall i prosent. Mobbing i skolen. Andelen elever som har opplevd mobbing de siste månedene. Tall for vg1 Rogaland og vg1 nasjonalt. Kilde: Utdanningsdirektoratet.

Figur 21 viser at færre elever oppgir at de mobbes i Rogaland enn i landet som helhet innen alle kategorier.

I Rogaland gjennomføres elevundersøkelsen på alle trinn og figur 22 viser utviklingen i mobbetall for alle trinn over år. Vi ser at det totale omfanget av mobbing er nær halvert i perioden 2017/18 (4,2) til 2021/22 (2.3). Det har vært en reduksjon av alle typer mobbing.

Figur 22

Skoleår	Mobbet av elever	Mobbet digitalt	Mobbet av voksne	Mobbet totalt
2021/2022	1,3	0,8	1,1	2,3
2020/2021	1,5	0,8	1,1	2,5
2019/2020	1,9	1,1	1,6	3,1
2018/2019	1,9	1,1	1,5	3,2
2017/2018	2,5	1,4	2,2	4,2

Fig 22: Tall i prosent. Andelen som har blitt mobbet i de ulike kategoriene for skoleårene 2017/18-2021/22. Kilde: Udir

Andelen lærlinger som har opplevd mobbing på arbeidsplassen er 2,9 prosent, og har gått ned fra 2020 og er lavere enn gjennomsnittet i landet (3,6 prosent). Restaurant og matfag har en høyere andel som har opplevd mobbing (5,4 prosent), mens elektro ligger lavest med 1,4 prosent (ikke vist i tabellen).

Fig 23: Andelen lærlinger som opplever mobbing på arbeidsplassen. Kilde: Qlik sense

Statistikk fra statsforvalteren

Hvis elever opplever at skolen ikke gjør nok for at de skal ha det trygt og godt på skolen, kan de melde saken til statsforvalteren, som undersøker om skolen har gjort det den skal. Høsten 2021 ble det meldt inn 53 saker til statsforvalteren, og våren 2022 ble det meldt inn 104 saker, altså 157 samlet skoleåret 2021/22. Nær alle sakene gjelder elever i grunnskolen. To av disse gjaldt saker i offentlig videregående skole. Klager fikk medhold i begge sakene.

Når andelen klager til statsforvalteren er lavt, viser det at skolene har gode rutiner for å håndtere mobbesaker. Men det lave tallet er ikke en indikator på det totale antall mobbesaker. Det sikreste målet på det finner vi i elev og lærlingundersøkelsen som omtalt over

UngData

Ungdataundersøkelsen 2022 viser at 88 prosent av elevene på Vg1 og Vg2 svarer at de trives på skolen og 85 prosent svarer at lærerne deres bryr seg om dem. Likevel svarer 69 prosent at de kjeder seg på skolen. Dette er en økning på tre prosentpoeng fra undersøkelsen i 2019 og en økning på 13 prosentpoeng fra undersøkelsen i 2016. Andelen elever som rapporterer om både svært lavt selvbilde, dårlig mestring og psykisk helse er lav, omtrent fire prosent av elevene, men jenter er overrepresentert i denne gruppen/dette utvalget.

Både skoler og folkevalgte har fått egen gjennomgang av resultater fra undersøkelsen.

Tiltak for læringsmiljø

Mange bidrar til at elever og lærlinger skal få et trygt og stimulerende læringsmiljø. Lærere, miljøpersonale og ledere, og også renholdere og kantinepersonale har en viktig funksjon. Vi er nå inne i tredje året med gratis skolefrokost, og kantina har vist seg å være et miljøskapende sted langt ut over det å bli mett.

Under beskrives noen av mange tiltak for å sikre trivsel og læring.

Hybelboere

Skolene som har hybelboere, kartlegger og følger disse opp på forskjellige måter. Stikkord her er kontaktlæresamtaler, matvaner og viktigheten av et sosialt nettverk. Det er ikke rapportert at hybelboere hadde flere utfordringer enn andre elever under pandemien.

Det er distriktskolene som har flest hybelboere, selv om også byskolene har hybelboere. Skolene kartlegger hybelboere om høsten og har ulike tiltak for å støtte dem. Under nevnes de viktigste uten å regne opp hver enkelt skole.

• Sosialrådgivere følger opp hybelboerne med flere samtaler i året. Hovedtemaer for samtalen er elevens sosiale nettverk, økonomi og matvaner. Ved behov iverksettes det tiltak i samråd med eleven og eventuelt foresatte.
• Kontaktlærere registrerer hybelboere i egen klasse, og følger opp eventuelt fravær. Ved bekymring meldes fra til ledelsen og sosialrådgiver.
• Samling der det blir servert mat for å ha en samtale om hva skolen kan tilby elever som bor på hybel og hva de tenker og har behov for.
• Kurs i matlaging og personlig økonomi. Tilbud om overskuddsmat fra kantinen.
• Tiltak som byvandring, treningskvelder, buss til skianlegg osv.

Skoleprogram

Noen skoler bruker skoleprogrammet «VIP - Snakk om det», et program utviklet for å styrke elevenes psykiske helse. PPT ser en liten nedgang i bruken. Det kan skyldes restriksjoner for felles møter under korona. I tillegg til en time med klassebesøk fra helsepersonell, har noen skoler valgt å kombinere dette med en time om rusforebygging ved skolens «Kjentmann».  Samtidig sees en økning av antall skoler som bruker «Tankevirus», et opplegg som gir elevene verktøy for å utfordre negative tanker. Flere skoler markerer også verdensdagen for psykisk helse, eller gjennomfører andre forebyggende tiltak som VIP makkerskap, som er et element i VIP. Gjennom disse typene program får elevene verktøy som setter dem bedre i stand til å håndtere utfordringer som de møter. Programmene legger vekt på å normalisere ulike plager og følelser som hører med til ungdomstida.

Skoleresept

SkoleResept er en del av en poliklinisk enhet i Avdeling unge voksne og flyktninger, AUVF i psykisk helsevern ved Stavanger Universitetssjukehus. SkoleResept bruker metoden fra Individuell Jobbstøtte (IPS) for å forebygge skolefrafall. Målgruppen er unge med høy risiko for å utvikle psykose og som har falt ut av eller står i fare for å falle ut av skole eller utdanning.

Fra 2019 har Godalen vgs og Bergeland vgs vært prosjektskoler. På andre skoler har SkoleResept vært representert i forbindelse med enkeltsaker.

Gruppeveiledning, PPT

Skoleåret 2021/2022 startet PPT veiledningsgruppe for åtte rådgivere ved sju ulike skoler. Fokus var på å gi kollegastøtte, samt reflektere over egen og andres praksis. Gruppa ble positivt evaluert av samtlige. Rådgiverne syns dette var et etterlengtet tilbud som flere burde få. Det ble gode faglige diskusjoner, og rådgiverne rapporterte om økt trygghet i rådgiverrollen. Samtlige ønsket en videreføring av gruppa, og dette skoleåret fortsetter denne gruppa å møtes på de forskjellige skolene på egenhånd, med mulighet for besøk av veilederne fra PPT ved behov. Flere av rådgiverne har vært på besøk i hverandre sine sosialpedagogiske team for å hente inspirasjon til egen skole. PPT starter ny rådgivergruppe denne høsten, med plass til 8 nye skoler.

Kurs i skolemestring

Psykologer i PPT har utviklet gruppetilbudet «Skolemestring» med fokus på skolerelatert angst, da mange elever med slik problematikk blir henvist. 10 elever fikk delta i en slik gruppe våren 2022. Elevene rapporterer om bedring i skolefungering etter gjennomført kurs. Høsten 2022 er det planlagt to skolemestringskurs, et i Stavanger og et på Jæren.

Windjammer

Skoleåret 2020-21 innledet OT-Rogaland et samarbeid med stiftelsen Christian Radich og Windjammer. Dette er et livsmestringsprogram som går over 40 dager for unge i alderen 16-25 år. Målsetningen er tilbakeføring til videregående opplæring. I løpet av skoleåret 2021/2022 deltok 14 ungdommer. Flere av deltakerne ønsker nå å fortsette videregående opplæring, og de har fått verdifulle erfaringer og profesjonell oppfølging.

Skolenærværtiltak

Rogaland er med i prosjektet Skolenærvær med to skoler. Skoleåret 2021/22 har PPT hatt ansatt en person i 100% stilling til prosjektet. Skolene skal være rigget for å kunne sette inn tidlig innsats til de elevene som trenger å styrke skolenærværet, slik at flere ungdommer fullfører opplæringen.

Arbeidet medfører oppfølging av enkeltelever som har bekymringsfullt fravær. PPT-rådgiver er til stede to dager i uken per skole. Arbeidet med tilrettelegging for skolenærvær skjer i tett samarbeid med lærere, rådgivere og skolens ledelse. Arbeidet innebærer observasjoner, samtaler og oppfølging med enkelt elever, tiltak på klassemiljø og veiledning i lærer-elev relasjon.

Autismenettverk

Våren 2022 har to skoler deltatt i en veiledningsgruppe i regi av Statped og PPT. Hensikten er at skolene skal få veiledning og økt kompetanse i forhold til ulike tilretteleggingstiltak som kan være til hjelp for elever med diagnoser innen autismespekteret. Målgruppen er lærere i ordinære klasser eller i grunnkompetanse- klasser. Det er ennå for tidlig å si noe om resultatet av veiledningen.

Prosjekt gjennomføring (økt sosialrådgiver ressurs)

Fylkesutvalget vedtok i august 2021 (PS 140/2021) å videreføre ressurser til styrking av psykisk helse i skolene. Seks utvalgte skoler er tildelt økt sosialrådgiverressurs for å jobbe for økt andel elever som fullfører videregående opplæring.

«Prosjekt gjennomføring» har jobbet målbevisst med tiltak for å fremme trivsel og tilhørighet og tilrettelegge for en inkluderende skole som rommer mangfoldet av enkeltmennesker. Holdningsarbeid knyttet til inkludering, dialog og respekt for ulike verdisyn har vært vektlagt.

Opplæringsloven kapittel 9 slår fast at alle skal ha et trygt og godt skolemiljø, det er nulltoleranse på opplæringsarenaene for mobbing, vold og trakassering.  Koder og symboler for hatefulle ytringer eller oppfordring til trakassering, ekskludering og voldelig ekstremisme er mindre kjent, Prosjekt Gjennomføring har jobbet med dette, for å kunne fange opp og slå ned på symbolkommunikasjon som bryter med opplæringsloven.

Rogaland fylkeskommune har vedtatt «Handlingsplan mot diskriminering av elever, lærlinger og lærekandidater som bryter med normer for kjønn og seksualitet». Prosjekt Gjennomføring har jobbet med handlingsplanen. Det er iverksatt tiltak for å fremme trivsel, tilhørighet og inkluderende opplæringsarenaer for alle.

Laget rundt lærlingen

Det er lagt ned en betydelig innsats for å styrke «laget» rundt lærlinger og lærekandidater. Dette beskrives i egen sak til opplæringsutvalget i november 2022.  Ressurs til læreplasskoordinator på skolene, styrkingen av vg3 fagopplæringen i skole, etablering av et felles nettverk for alle som jobber med overgangen mellom skole og opplæring i bedrift, muligheten for lærebedrifter å søke om ekstra midler til lærlinger og lærekandidater som har behov for ekstra oppfølging, er de viktigste tiltakene. Sammen med den økte satsingen på opplæring av instruktører utgjør dette et styrket nettverk for lærlinger og lærekandidater som møter faglige eller psykososiale utfordringer.

OT

Oppfølgingstjenesten (OT) følger opp ungdom med rett til videregående opplæring som ikke søker, takker nei til eller slutter i videregående opplæring. Ungdommene får tilbud om opplæring, arbeid eller andre tiltak som på sikt kan gi mulighet for kompetansefremmende opplæring. De siste årene har vi avdekket at flere av ungdommene har komplekse utfordringer som krever større grad av tverrfaglig samarbeid og skreddersøm. OT har ansvar for å koordinere og samordne den tverrfaglige innsatsen. 

Skoleåret 2021-2022 ble 5519 ungdommer meldt til OT, og alle ble kontaktet og kartlagt. Dette er 97 flere ungdommer enn foregående år. Rogaland har allerede økt sin målgruppe til å omfatte ungdommer i alderen 16-24 år, gruppen for 22-24 år utgjorde 1600 ungdommer for skoleåret 2021-22. Etter OTs kartlegging sjekkes en del av ungdommene ut av målgruppen.

På nasjonalt nivå viser det seg at 2 av 5 (41 prosent) er kommet i gang med opplæring, arbeid eller andre kompetasefremmende tiltak etter å ha vært i kontakt med OT. I Rogaland er det tallet 48 prosent.

Når det gjelder ungdom i ukjent aktivitet, er andelen svært lavt i Rogaland med 1 prosent.

OT Rogaland har sammen med NAV Rogaland utviklet samarbeidsrutiner for tettere oppfølging og veiledning av felles ungdommer i felles målgruppe. Antallet ungdommer i denne gruppen er nå 772, tallet er redusert noe fra foregående år – men er fortsatt høyt.