Forsvarlig system

I opplæringsloven pålegges skoleeier å ha et forsvarlig system for å følge opp kvaliteten i opplæringen:

§ 13-3e: Plikt for kommunen og fylkeskommunen til å arbeide med kvalitetsutvikling

Kommunen og fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-4. Som ein del av oppfølgingsansvaret, skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av kommunestyret og fylkestinget.

Kvalitetsmeldingen er fylkeskommunens rapport om tilstanden i den videregående opplæringen. I tillegg gjør skolene egne vurderinger der elever og ansatte er involvert.

Statsbudsjettet

Regjeringen setter hvert år mål for opplæringen. Det skjer i statsbudsjettet. For 2022 ble følgende mål satt (les målene i tekstformat på regjerningens nettsider):

Fig 1: Mål for Kunnskapsdepartementet for budsjettåret 2022. Kilde Prop 1s (2021-2022)

Mål for Kunnskapsdepartementet for budsjettåret 2022, tekst i figur 1.

Visjon: Kunnskap og kompetanse for eit berekraftig Noreg

Overordna mål for kunnskapssektoren:

• Alle deltek i arbeids- og samfunnsliv.
• Alle har den kompetansen som dei og samfunnet treng.
• Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap av høg kvalitet.

Mål for politikkområda:

• Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg kvalitet.
• Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidleg slik at alle får utvikla potensialet sitt
• Fleire er i arbedi og deltek i samfunnslivet
• Fleire lærer heile livet slik at dei kan stå lenger i arbeid
• Alle lykkast i opplæringa og utdanninga
• Alle har eit godt og inkludereande leike- og læringsmiljø
• Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompetanse
• Fleire har relevant digital kompetanse
• Fleire framifrå utdannings- og forksingsmiljø
• Utdanninga og forskinga er drifkraft for innovasjon og grønt skifte

I budsjetteksten konkretiseres noen av målene:

• Målet om at 90 prosent av elevane fullfører vidaregåande opplæring innan 2030.
• Høg fullføring i vidaregåande aukar sysselsetjinga
• Fleire utan lovfesta rett til opplæringa skal kunne fullføre vidaregåande opplæring
• Meir fleksible og tilpassa opplæringsløp i vidaregåande opplæring
• Gi personar som allereie har studie- eller yrkeskompetanse, tilbod om å ta eit fagbrev
• Innføre ein rett til yrkesfagleg rekvalifisering frå 2023, i samband med ny opplæringslov (nå varslet i 2024)
• Dei som ikkje får læreplass, skal få eit betre tilbod om å fullføre med fag- eller sveinebrev enn i dag
• Fagbrev på jobb, blir òg vidareført

I revidert budsjett tilføyde ny regjering (Støre):

• I samarbeid med fylkeskommunene og arbeidslivet, legge til rette for at flere får læreplass
• Fylkeskommunene skal særlig prioritere å få elever i Vg3 fagopplæring i skole tidlig ut til relevante praksisplasser, med mål om fast læreplass

Fylkeskommunale vedtak

Skoleåret 2021/2022 var det første året med nye satsingsområder, vedtatt av fylkestinget i april 2021.

Les sak i fylkestinger: FT-sak 29/2021, og protokoll. 

Felles satsingsområder for videregående opplæring 2021-2025 skal gi retning for all videregående opplæring i fylket og motivere til å skape enda bedre resultater i fellesskap. Satsingsområdene tar utgangspunkt i nasjonale mål for videregående opplæring om at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå. De er tett knyttet til fagfornyelsen og skal bidra til å følge opp de nasjonale føringene og forsterke arbeidet der utfordringene er størst:

• Fremme et godt læringsmiljø 
• Vektlegge en aktiv elev- og lærlingerolle 
• Kvalifisere til arbeid og studier 
• Utvikle profesjonsfelleskap 

De nye satsingsområdene er enda tydeligere på hva som kjennetegner god praksis og hva vi skal prioritere. I behandlingen av Kvalitetsmelding 2021 vedtok fylkestinget at det det kommende året skal legges særlig vekt på følgende:

• Ha særlig oppmerksomhet på felles tiltak som bidrar til god psykisk helse og livsmestring hos alle elever og lærlinger
• Sikre at alle lærlinger har god oppfølging og får halvårsvurdering
• Fortsette arbeidet med å finne gode løsninger for elever og lærlinger som ikke fullfører videregående opplæring, i samarbeid med oppfølgingstjenesten, kommunene, NAV og andre
• Bruke erfaringene med digitale møteplasser til å videreutvikle styringsdialogen med skolene

Les felles satsingsområder for videregående opplæring 2021-2025

I tillegg vedtok fylkestinget i 2015 Nullvisjonen mot frafall: Ingen skal falle ut av videregående skole i Rogaland.

Gjennom denne kvalitetsmeldingen vil vi peke på hvordan vi har fulgt opp nasjonale og fylkeskommunale vedtak.
 

Koronaperioden

To skoleår preget av korona tok slutt i mars 2022. Skolene var på grønt tiltaksnivå fram til sommeren. Skoleåret som helhet ble likevel preget av strenge tiltak:

• Betydelige restriksjoner på skolene og i lærebedriftene (rødt, gult og grønt tiltaksnivå)
• I perioder stort fravær både blant elever og ansatte
• Fraværsgrensa midlertidig opphevet hele skoleåret. Derfor rapporteres det ikke på fraværsgrensa i årets melding
• Avlyst eksamen

I desember 2021 ble den såkalte koronaavtalen inngått. Denne sikret bedre tilgang til vikarer ved koronarelatert sykefravær i en periode sist skoleår.

Hvordan måler vi kvalitet?

Det er mange målsettinger for god kvalitet i opplæringen, både nasjonalt og lokalt. Hvordan kan vi vite om vi nærmer oss målene?

I kvalitetsmeldingen er denne vurderingen samlet i to hovedkapitler: Læringsresultater (kap 2) og Læringsmiljø (kap 3). Her gjennomgås resultater på både nasjonale mål, lokale mål, og vedtak satt av fylkestinget i forrige års kvalitetsmelding. Meldingen blir dermed svar på den lovpålagte tilstandsrapporteringen, men langt utover det en rapportering på kvaliteten i videregående opplæring i fylket.

Når vi skal bruke resultater for å utforske egen praksis og forbedre denne, er det i hovedsak to sammenlikninger som er relevante. Sammenlikning med andre fylker (nasjonale tall) og sammenlikning med seg selv (egne resultater over år). På grunn av omlegging av portalene vi bruker, vil sammenlikning med nasjonale tall ikke være mulig i flere av analysene i år.

Fylkeskommunene jobber sammen om å opprette et eget analyseverktøy gjennom det fylkeskommunale samarbeidet Vigo. Verktøyet heter Qlik sense. I år hentes statistikk og rapportering ved bruk av dette verktøyet sammen med Udirs portaler.

Qlik sense er på langt nær ferdig utviklet, og dermed mangler som nevnt i noen av analysene sammenligning med landsgjennomsnittet. Denne muligheten skal være på plass i god tid til neste års kvalitetsmelding.

Hvert kapittel innledes med tilgjengelig statistikk og analyser. Deretter beskrives tiltak for å fremme god læring og et godt skolemiljø.

Skolen har både et utdanningsoppdrag og et danningsoppdrag. Disse henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Elevene skal bli møtt med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Dermed henger kapittel 2 og 3 nøye sammen, og tiltakene må ses i sammenheng.

I kapittel 4 retter vi blikket framover, og beskriver de forventninger og utfordringer som kommer og hvordan skolene kan utvikles for bedre læring og økt trivsel både for elever og ansatte.