Kvalitetsmelding 2022
Læringsresultater
De nye satsingsområdene har som overordnet mål at flest mulig skal fullføre og bestå. I tillegg peker satsingsområdene på at opplæringen skal være tilrettelagt og relevant slik at den enkelte elev og lærling blir godt kvalifisert og forberedt til studier og yrkesliv.
Fullføring og kvalifisering er både et nasjonalt mål og et lokalt mål. Målet for videregående opplæring er:
- Studiekompetanse
- Yrkeskompetanse
- Kompetansebevis som bekreftelse på oppnådde mål for opplæringen.
Elever på tilrettelagt opplæring får satt mål for opplæringen i sakkyndig vurdering fra PPT og i individuell opplæringsplan (IOP) som skolen utarbeider. Når de har oppnådd målene sine, dokumenteres det i et kompetansebevis.
I dette kapittelet omtales oppnådde resultater for sist skoleår, både i form av fullført og bestått og karakterer.
Fullført og bestått etter 5/6 år
Figur 2: Tall i prosent. Andelen elever som har gjennomført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller studiekompetanse i løpet av fem/seks år. 2007- til 2015-kullet for Rogaland og landet. Kilde: SSB Merk at grafen ikke starter på null. Kilde: Qlik sense
Måling av fullført og bestått etter 5 år har vært det viktigste nasjonale måltallet på om vi lykkes med videregående opplæring. Stortinget har satt som mål at 90% av elevene skal fullføre og bestå med yrkeskompetanse eller studiekompetanse. I 2020 ble målepunktet endret til to år etter normal studietid, 5 år på studieforberedende og 6 år på yrkesfag. I figur 2 vises gjennomføring i løpet av fem/seks år.
Både nasjonalt og i Rogaland har gjennomføringen økt hvert år de siste årene. I Rogaland sank andelen fra 83,3% for 2014 kullet til 82.8% for 2015 kullet. Forklaringen på dette er nok at gjennomføring for 2014 kullet var uvanlig høy. Ser vi på trenden over flere år er den økende også for Rogaland, og 2015 kullet føyer seg inn i en jevn økning. Det som kan se ut som en nedgang for 2015 kullet heller er en tilbakevending til høy og jevnt stigende trend.
Udirs pressemelding om gjennomføring: Gjennomføring av videregående opplæring (udir.no)
Figur 3. Tall i prosent. Andelen elever som har gjennomført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller studiekompetanse i løpet av fem/seks år. 2007- til 2015-kullet for Rogaland (skolefylke) og landet etter todelt utdanningsprogram (SF=studieforberedende, YF= yrkesfag). Merk at grafen ikke starter på null. Kilde: Qlik sense
I fig 3 går vi nærmere inn i egne tall, og deler på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Rogaland har alltid hatt betydelig høyere skoleårsfullføring på yrkesfag enn resten av landet. Det har vi fortsatt, men nedgangen her er forklaringen på 2015 kullets nedgang er å finne. Studieforberedende har ligget omtrent på landssnittet, og har for de tre siste kulla vist noe høyere gjennomføring enn for hele landet.
Andelen grunnkompetanseelever som går på yrkesfag har økt de siste åra. Ved denne måten å telle gjennomføring på, er denne elevgruppen ikke med i andelen bestått, men de er med i nevneren som brukes for å beregne beståttprosenten. En økende andel elever på grunnkompetanse går på yrkesfaglige program. Dette kan være en del av forklaringen på at gjennomføring på yrkesfag går litt ned for 2015-kullet.
Skoleårsfullføring
Figur 4: Andel elever som har fullført og bestått skoleårene 2017/2018 -til 2021/2022 etter utdanningstype og fylket totalt. Alle trinn. Kilde: Qlik sense Merk at grafen ikke starter på null.
Figur 4: Tallene i prosent. Andel elever som har fullført og bestått skoleårene 2017/2018 -til 2021/2022 etter utdanningstype og fylket totalt. Alle trinn. Kilde: Qlik sense Merk at grafen ikke starter på null.
Andelen elever som fullfører og består ett skoleår er et mer konkret mål på om vi lykkes, nå gjelder det siste skoleåret. Fullføringen har hatt en fin stigning de siste åra. Men skoleåret 2021/22 er det generell nedgang både på yrkesfag og studieforberedende program. Figuren viser fullføringen på alle trinn for alle elever.
Nedgangen i gjennomføring på fylkesnivå kan skyldes flere forhold. Nok ett år med inngripende tiltak for å håndtere koronasituasjonen er viktigste årsak. Selv om skolene gikk over på grønt tiltaksnivå i april, var det i store deler av skoleåret vanskelig å motivere elevene for hjemmeskole og digital vurdering.
Skoleårsfullføring på påbygg til generell studiekompetanse er tilbake på 2017-19 nivå. Påbygg består både av elever som tar påbygg som alternativ til læretid (påbygg 3) og elever med fagbrev som ønsker å oppnå studiekompetanse (påbygg 4). Sammenlignet med elevtallene på yrkesfag og studieforberedende, er antallet elever som tar påbygg lavt. Det betyr at gjennomføringen innenfor påbygg i svært liten grad påvirker fylkesgjennomsnittet.
Vi har ikke nasjonale tall for skoleårsfullføring å sammenlikne med. Men i dialog med flere andre fylkeskommuner kommer det fram samme tendens som i Rogaland.
Figur 5: Tall i prosent. Skoleårsfullføring for gutter og jenter på Vg1. Kilde: Qlik sense Merk at grafen ikke starter på null.
Figur 5 viser at jenter på Vg1 har markant større nedgang i skoleårsfullføring enn gutter. Reduksjonen er størst blant jenter på yrkesfag (ikke vist i figuren), men den har også vært stor blant jenter på studieforberedende. Vi ser at gjennomføringen på Vg1 forrige år var høyere blant gutter enn blant jenter for første gang på de årene vi har tall for, til tross for at jenter i gjennomsnitt har betydelig høyere inntakskarakter enn gutter. Vi vet ikke årsaken til at jentene gjorde det så mye dårligere forrige skoleår, men dette er jenter som hadde sitt siste år i ungdomsskolen under pandemien, og noen kan ha hatt større problemer i overgangen til videregående skole enn guttene. Også her viser tall fra andre fylker samme tendens.
Læretid
Telledato for lærlinger er 1.10. De nyest tilgjengelige tabellene er derfor fra skoleåret 2010/11.
Lærebedrifter
Fig 6: Nye lærebedrifter pr år i perioden 2018-2021. Kilde: VigoOpplæring/QlikSense
Som vist over, er det en positiv utvikling i antall nye godkjente lærebedrifter. Med en økning i antall lærekontrakter, nye lærefag og læreplaner og flere veier til fagbrev er dette en naturlig utvikling. Vi antar at kvalifiseringstiltak for voksne sammen med et endret regelverk hos NAV der voksne ikke mister dagpenger når de er under utdanning, er viktige faktorer. Et velfungerende næringsliv med en fortsatt sterk kultur for å ta inn lærlinger i Rogaland, er også en del av forklaringen.
Kontrakter
Fig 7: Nye lærekontrakter pr år i perioden 2018-2021. Kilde: VigoOpplæring/QlikSense
Vi ser en økning i antall nye kontrakter i 2021 etter kraftig nedgang i 2020 som skyldes pandemien. Samtidig ser vi at vi har hatt en økning i antall hevinger i forhold til tidligere år, omtales seinere.
Fagprøver
Prøver totalt i 2021: 3809
Andel bestått: 93,5 %
Fig 8: Antall fagprøver fordelt på de ulike ordningene. Kilde: VigoOpplæring/QlikSense
Tabellen over viser en jevn økning i antallet lærlinger, med en høg bestått andel. Nær 1/3 av alle lærlinger er voksne i praksiskandidatløp. Antall kandidater i ordningen Fagbrev på jobb som avlegger fag-/svenneprøve, øker. Ordningen er en alternativ vei til fag- og svennebrev for voksne som allerede er i et arbeidsforhold, enten fast eller midlertidig. Tilbakemeldinger fra bedrifter og opplæringskontor er at dette er en god ordning for de voksne som ønsker fag- eller svennebrev.
Skoleårssluttere
Figur 9: Tallene i prosent. Andel elever som har sluttet etter 1. oktober skoleårene 2017/18 -til 2021/22 etter utdanningstype og fylket totalt. Alle trinn. Kilde: Qlik sense
Antallet skoleårssluttere henger nøye sammen med skoleårsgjennomføring. Figur 9 viser at flere elever sluttet i løpet av siste skoleår i alle kategorier. Elever som slutter er hovedforklaringen på at skoleårsfullføringen gikk ned. Vi ser at yrkesfag ligger betydelig over studieforberedende program. Særlig utfordrende opplæringsvilkår og begrenset tilgang til verksteder og praksisplasser i koronatida er nok hovedforklaringen.
Fravær
Utdanningsdirektoratet offentligjør fraværstall. Med midlertidige endringer i fraværsreglene har dette vært vanskelig. Udir skriver i en melding:
Grunnet endring i fraværsreglene under koronapandemien er det ikke mulig å si noe om elevenes reelle fravær i skoleårene 2019–2020 til 2021–22. Tallene kan heller ikke si noe om koronasituasjonen har ført til mer fravær enn tidligere. Andelen elever som blir stående uten vurderingsgrunnlag (IV) holder seg derimot ganske stabil.
Hevinger
Fig 10: Antallet lærekontrakter som heves i perioden 2017-2021. Kilde: VigoOpplæring/QlikSense
Antallet lærlinger som sluttet før fullført læretid gikk opp i 2021. Når en lærekontrakt heves, betyr det at kontraktsforholdet og opplæringen avsluttes.
Dette må blant annet sees i sammenheng med de personlige og helsemessige konsekvensene som mange opplever etter over to år med pandemi. Pandemien kan ha ført til at overgangen til arbeidslivet oppleves som enda mer utfordrende enn for tidligere kull. Flere opplæringskontor bekrefter dette.
Årsakene som ligger til grunn for heving av lærekontrakter grunnet «personlige årsaker» er sammensatte, og er ofte knyttet til lærlingers helsemessige eller private forhold. Kategorien utgjør ca. en tredjedel av årsakene til heving, og ca. halvparten av årsakene til permisjon i løpet av læretiden. Heving grunnet personlige årsaker blir beskrevet i sak til opplæringsutvalget: OU 20/2022.
I 2021 er det en økning i antall kontrakter som er hevet innenfor samme år som kontrakt er startet opp. Årsakene fått arbeid og personlige årsaker har størst økning fra 2020 til 2021. Mange av de som oppgir at de har fått arbeid som hevingsårsak, ser vi tegner lærekontrakt i et annet lærefag eller i annen lærebedrift på et senere tidspunkt.
Oppfølging av lærlinger er en prioritert oppgave, og fylkeskommunen jobber aktivt for å støtte partene når det oppstår utfordringer i læreforhold. Lærebedrifter oppfordres til å ta kontakt tidlig ved pliktbrudd, psykososiale utfordringer, uoverensstemmelser eller behov for tilrettelegging. Forskjellige tiltak vurderes i samarbeid med de involverte partene i hver enkelt sak. Det er utviklet en samarbeidsavtale mellom Oppfølgingstjenesten, PPT og seksjon for fag- og yrkesopplæring, og partene har regelmessige møter for å samarbeide om utfordrende saker.
Fig 11: Årsak til heving av lærekontrakt i perioden 2017-2021. Kilde: VigoOpplæring/QlikSense
Kompetansebevis, Tilrettelagt opplæring (TO)
Fram til og med 2009-kullet, var elever med planlagt grunnkompetanse med i kategoriene sluttet underveis, eller gjennomført ikke bestått. Så ble de skilt ut som en egen kategori «Fullført planlagt grunnkompetanse innen fem/seks år». Grunnkompetanse kan settes som mål for opplæringen i både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Grunnkompetanse gjennom opplæring i bedrift kan oppnås som lærekandidat eller gjennom praksisbrev-ordningen.
Fig 12. Tallene i prosent. Fullført med fagbrev, studiekompetanse og planlagt grunnkompetanse etter 5/6 år fordelt på yrkesfag (YF), studieforberedende (SF) og alle elever. Kilde: SSB
Elever kan motta tilrettelagt opplæring etter sakkyndig vurdering som konkluderer med et behov for omfattende tilpasset opplæring. Elevene får en individuell opplæringsplan (IOP) i fag hvor de ikke følger ordinære læreplanmål, og de oppnår grunnkompetanse. I noen få tilfeller kan elever også motta spesialundervisning og fortsatt gå mot fulle læreplanmål.
Fig 12 viser gjennomføring i løpet av fem/seks år for elevene som startet i videregående opplæring i Rogaland i 2015 og er supplert med andelen elever som har fullført planlagt grunnkompetanse for utdanningsretningene yrkesfag og studieforberedende.
Fig 13. Antallet lærekandidater pr fylke for skoleårene 2018/19-2020/21. Kilde: SSB
Lærekandidatordningen er for de som skal ta opplæring i bedrift uten fullt fagbrev som mål. Figuren over viser at antallet lærekandidater har steget de tre siste åra. Det er fortsatt et mål for Rogaland fylkeskommune å øke andelen lærekandidater, noe som vil kunne gi muligheten for arbeid og dermed forebygge utenforskap. Bedriftene/opplæringskontorene er unisont enige i at mulighetene for å delta i arbeidsmarkedet for de som har vært lærekandidater er mye bedre enn de uten kompetansebevis (Markussen, E., m.fl. (2018)).
Fig 14: Antall elever i tilrettelagt opplæring etter hvilket år de er på (1-5) og kategori. Kilde: Qlik sense
Antallet elever i de ulike gruppene tilrettelagt opplæring er nokså stabilt, skoleåret 2020/21 var antallet 654 elever.
Fig 15. Tallene i prosent. Skoleårsluttere fra tilrettelagt opplæring fordelt på opplæringstype. Kilde: Qlik sense
Figuren over viser andelen av elevene i de ulike tilrettelagte gruppene som sluttet i løpet av skoleåret 2021/2022. Tallene inneholder ikke elever som har byttet skole eller opplæringstilbud. Ingen elever sluttet fra hverdagslivstrening uten å begynne i et nytt tilbud.
Andelen elever som slutter fra grunnkompetanse i egen gruppe og grunnkompetanseelever i ordinære klasser, er betydelig høyere enn snittet for alle elever. Denne elevgruppen har stor risiko for utenforskap og ung ufør og det er derfor viktig å forebygge slik at færre slutter. Et viktig grep er å øke andelen i lærekandidatordningen for å sikre overgangen til arbeid.
Overganger
Overganger fra Vg2 på yrkesfag til læretid er den mest kritiske overgangen i videregående opplæring. Det er det flere grunner til, den viktigste er nok at mange ikke får den læreplassen de ønsker, eller ikke får læreplass i det hele tatt.
Fig 16: Overgang fra Vg2 yrkesfag til Vg3 fra 2013-2021. Rogaland. Kilde: Udir
Det er gledelig at så mange yrkesfagelever begynner i lære etter Vg2, og at andelen gikk opp sist skoleår. Økningen i opplæring i bedrift tilsvarer nokså nøyaktig nedgangen i de som velger påbygg som alternativ til læretid. Dette er en villet og positiv trend. Begynner du på et yrkesfaglig løp, er fagbrev målet. Det lave tallet for Vg3 fagopplæring i skole skyldes at telledato er 1.10. Flere står da fortsatt i kø for å få læreplass, og får tilbud etter 1.10.
Karakterresultater
På fylkesnivå er karakterresultatene veldig like fra år til år og de skiller seg lite fra landsgjennomsnittet. I den grad det er forskjeller, handler det om enkeltdesimaler. Ser vi på karakterfordelingen, finner vi at andelen som får karakteren 1 også er veldig lik (kun tall for Rogaland vist i tabellen), sammenlignet med tall offentlig tilgengelig på Udir.no. Rogaland har 1,3 prosentpoeng flere som fikk karakteren 1 i Matematikk 2 P-Y enn landsgjennomsnittet (2,1 prosent) og 1 prosentpoeng færre som fikk karakteren 1 i engelsk på vg1 yrkesfag.
I den grad det er forskjeller fra landsgjennomsnittet i andelen som får karakteren 6, er andelen lavere i Rogaland. Dette gjelder følgende fag (med prosentpoengdifferansen i parentes): Engelsk Vg1 studieforberedende (3), matematikk 2 P -Y (1,5), norsk Vg3 muntlig (2,5) og norsk Vg3 påbygg muntlig (3,6)
Fig 17: : Gjennomsnitt standpunktkarakterer og andelen elever med karakteren 1-6 i fellesfag (PB=påbygg, YF=yrkesfag, SF=Studieforberedende). Basert på foreløpige tall for 2021/2022.
* Tall som er unntatt offentlighet/skjermet. Kilde: Udir
Resultat fagprøver
Fig 18: Andelen som består eller ikke består fagprøven i perioden 2018-2021. Kilde: VigoOpplæring/QlikSense
Resultatet av fagprøven er ikke bestått (IB), bestått (B) eller bestått meget godt (BM). Vi ser at andelen ikke bestått gikk ned i 2021, selv om antallet fagprøver økte betydelig. Blant de som besto, er en noe større andel B i forhold til BM.
Voksenopplæring
Det utarbeides årlig gjennomføringsrapport for videregående opplæring for voksne i Rogaland. Rapporten for skoleåret 2020/2021 er vedlagt sak for politisk behandling høsten 2022 (OU: 48/2022). Den viser samlede resultater for de som har startet i hvert enkelt fag. Gjennomføringen er i hovedsak høy både for studieforberedende fag, og for fellesfag og programfag yrkesfag. Gjennomføringsrapporten viser også at mer enn 2/3 av deltakerne har annet morsmål enn norsk, og at ca. halvparten av deltakerne er norske statsborgere. Rapporten viser ikke hvorvidt en deltaker har fullført og bestått i alle fag, eller har oppnådd ønsket sluttkompetanse. Grunnen til dette er at datagrunnlaget generelt i VGO for voksne på lokalt nivå er mangelfullt. Her støtter vi oss på nasjonal statistikk fra SSB (fig 19) som viser at antall voksne som består er stabilt eller øker de siste årene.
Tall for 2021:
- 1.631 nye søkere, en økning på 20,2 % fra 2020. Av disse fikk 660 innvilget voksenrett.
- 550 søkere uten rett har fått tilbud om å fullføre VGO for voksne på lik linje med de som har voksenrett.
- 3.894 voksne underveis i opplæring/samlet praksis i forrige skoleår
Fig 19: Antallet voksne som består opplæringen i perioden 2018-2021. Kilde SSB
Tiltak for læringsresultater
Målsettingen om økt gjennomføring fører til at fylkeskommunen iverksetter en rekke tiltak. De fleste tiltakene er for elever som er i opplæring i skole, mens noen er for elever som har falt ut av ordinær opplæring.
Glidelåsen
Glidelåsen ble vedtatt høsten 2016 i samarbeid med kommunene i fylket. Elever som trenger ekstra oppmerksomhet når de begynner på videregående skole har et kommunalt støtteapparat med seg, og får tettere oppfølging fra skolen og Oppfølgingstjenesten i VG1. Skoleåret 2021-2022 var 75 Vg1- elever fra ni kommuner med i Glidelåsen. Sju sluttet i løpet av skoleåret. Åtte ble søkt over til grunnkompetanseløp eller Vg1 over 2 år. 51 fullførte skoleåret og søkte Vg2. Åtte søkte nytt Vg1.
U-say
I overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole kan mange elever få en ny start. Vi ser likevel at erfaringene elevene har fra grunnskolen, i stor grad preger deres tanker om egne læringsmuligheter.
Rogaland fylkeskommune fikk i 2017 midler av Forskningsrådet til å delta i et stort forskningsprosjekt. I prosjektet ble et dataprogram som lærer elever om hjernen og hva som skjer i hjernen når vi lærer, testet ut og forsket på av Universitetet i Stavanger og flere andre universitetsmiljøer. Målet var å gi elevene større tro på egne muligheter til å lære og øke gjennomføringen i videregående opplæring.
Studien viser at da elevene startet i videregående opplæring, sa 40 prosent av elevene på yrkesfag og 25 prosent av elevene på studieforberedende seg enige i at intelligensen deres er en side ved dem som de kan gjøre lite med. En tilsvarende andel mente at noen elever er «mattepersoner» mens andre ikke er det. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er oftere enige i dette enn elever med høye karakterer, og antakelsen er at elever med lave karakter fra ungdomsskolen lettere gir opp når de møter utfordringer i skolehverdagen.
Etter å ha gjennomgått programmet, endret mange elever syn på egne læringsmuligheter og fikk et mer lærende tankesett. Programmet har siden januar 2021 vært gratis tilgjengelig for alle elever i videregående opplæring i hele landet, men det har til nå vært liten interesse for å bruke dette. I Rogaland er det imidlertid enkelte skoler som bruker programmet systematisk ved skolestart. Det er et mål at flere skal ta det i bruk.
Tiltak iverksatt av skolenes oppfølgingsansvarlige
Hver skole har en oppfølgingsansvarlig med ansvar å følge opp skolens elever som står i fare for å slutte, elever som slutter, stryker eller ikke får vurdering i fag. De oppfølgingsansvarlige skal iverksette tiltak og tjenester. I skoleåret 21/22 ble det i samarbeid med PPT arrangert to samlinger med tema «laget rundt eleven» og «skolevegring».
For å finansiere disse tiltakene har vi i 2021/22 hatt to ulike tilskuddsordninger:
Intensivmidler deles ut fortløpende etter søknad fra skolene. Midlene brukes for eksempel til intensivopplæring (10-12 timer) for elever som strever med å bestå faget.
Midler for å gi kompenserende opplæring for tapt undervisning skoleåret 2021/22. De ble brukt til:
- Tiltak for elever som kan stå/eller står i fare for ikke å kunne fullfører skoleåret.
- Ekstra tiltak for bedre gjennomføring i kroppsøving.
- Leksehjelp.
Ungt Entreprenørskap (UE)
Veikart for entreprenørskap i den videregående utdanningen i Rogaland ble behandlet av opplæringsutvalget i sak OU: 43/18. Fylkestinget har gitt penger til drift av prosjekt på skolene. Målene for sist skoleår var:
- 20% av elevene driver ungdomsbedrift (UB) i løpet av den videregående utdanningen
- 50% av elevene gjennomfører Innovasjonscamp og/eller Sjef i eget liv
Resultatene ble:
Ungdomsbedrift (UB): 1.126 elever (Inkl. 166 elever ved friskoler i Rogaland)
Innovasjonscamp: 1.468 elever
Sjef i eget liv: 1.489 elever (Gjennomført som digital versjon pga. smittevern)
Dette gir en dekningsgrad på 17,7% for Ungdomsbedrift, 23,2% for Innovasjonscamp og 23,5% for Sjef i eget liv. Dekningsgraden for Innovasjonscamp og Sjef i eget liv er til sammen: 46,7%.
Skoleåret 2021/22 har det vært gjennomført kurs i Ungdomsbedrift og innovasjonscamp for til sammen 192 lærere.
Mange elever opplever disse aktivitetene som en konkretisering av fagene på grunn av praksisnære og relevante oppgaver. Ved å delta i disse aktivitetene er flere ungdommer blitt motivert til å fullføre opplæringen sin.
Helhetlig fag- og yrkesopplæring (HFY)
Helhetlig fag- og yrkesopplæring (HFY) er et møtested for kompetanseutvikling, dialog, felles forståelse og felles ansvar for et helhetlig 4-årig løp. Her møtes skole, opplæringskontor, bedrifter og prøvenemnder innenfor hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, med målsetting om i størst mulig grad sikre overgangen mellom opplæring i skole og bedrift.
Faglige ledere, instruktører og prøvenemndsmedlemmer frikjøpes til å arbeide med eksempelvis felles forståelse for nytt læreplanverk og vurderingspraksis, sammen med skolens personale.
Erfaringer fra samlinger våren 2022 understreker at HFY er en viktig arena for å starte lokale kompetanseutviklingstiltak med bakgrunn i fagfornyelsen, mellom skole og arbeidsliv.
Nettskolen
Nettskolen Rogaland har siden oppstarten utviklet seg fra å være en nettskole for fire distrikts skoler til en nettskole for alle videregående skoler i Rogaland, en nettskole for kronisk syke elever, lærlinger og i økende grad en nettskole for voksne som ønsker en mer fleksibel opplæringssituasjon.
Skoleåret 2021/22:
- 592 elever fikk nettbasert opplæring i 25 fag av 32 nettlærere som til vanlig har sitt arbeidssted ved videregående skoler i Rogaland
- 277 elever fra 17 videregående skoler var nettelev i et programfag eller språkfag som skolene selv ikke kunne tilby. Over halvparten av elevene var fra distrikts skolene Ølen-, Dalane-, Sauda- og Strand vgs
- 20 kronisk syke elever fikk individuell tilrettelagt nettundervisning i ett eller to fellesfag
- 30 lærlinger startet på 4. påbygg på nett parallelt med at de går i lære
- 301 voksne benyttet seg av tilbudet til Nettskolen. Fagene som tilbys voksne er fag som fører til generell studiekompetanse; norsk, engelsk, samfunnsfag, historie, naturfag og matematikk.
Uavhengig av bosted kan nettelevene koble seg opp til det digitale klasserommet. Brukerundersøkelser viser stor grad av tilfredshet med Nettskolens tilbud og mange påpeker hvor viktig det er for den enkelte å ha den fleksibiliteten nettundervisningen tilbyr. Ambisjonene for Nettskolen Rogaland er å utvikle skolen videre både som alternativt opplæringstilbud og som ressurssenter for digital, nettbasert opplæring basert på «Strategisk plan - Nettskolen Rogaland 2018» og fullføringsreformen.
Sommerskolen
Sommerskolen 2022 ble gjennomført fra 16. til 29. juni på to skoler, Bryne videregående og Bergeland videregående. Karmsund videregående skole var involvert i planleggingsprosessen, men tilbud her ble ikke igangsatt på grunn av for få påmeldte i nordfylket.
Det ble tilbudt undervisning i 13 ulike fag fordelt med syv fag på yrkesfaglig og seks fag på studieforberedende utdanningsprogram. 90 prosent av elevene på årets Sommerskole bestod det faget de var elev i.
Sommerskolen omtales i egen politisk sak høsten 2022: OU 47:2022.
Privatister
De siste tre årene har de fleste eksamener for elever blitt avlyst som følge av koronapandemien. Privatisteksamen har derimot blitt gjennomført i full skala. For privatister kan det få store konsekvenser om eksamen blir avlyst. Elever i skole får standpunktkarakter, mens for mange privatister er det helt avgjørende å få avlagt eksamen for å få vitnemål da dette har betydning for inntak til videre studier.
Skoleåret 2021/2022 ble det gjennomført 11 500 privatisteksamener. I et normalår har vi 14 000 privatisteksamener. Dette var likevel 1500 flere eksamener enn forrige skoleår. Oppgangen skyldes at restriksjonene i forhold til koronapandemien opphørte.
Som i forrige skoleår har det vært en økning i antall privatister innen helse- og oppvekstfag og en nedgang innen bygg- og anleggsfag. Ellers er det økning i oppmeldinger til studieforberedende fag og da spesielt påbyggingsfag. De fleste som tar privatisteksamen ønsker å forbedre karakterene for å komme inn på et bestemt studium, formalisere realkompetanse, få studiekompetanse eller skifte yrke. Som et tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring, tilbyr fylkeskommunen gratis eksamensforberedende kurs og eksamen for personer som har lang og allsidig praksis innenfor sitt fag. Dette er forberedende kurs til Vg3-eksamen som er en del av praksiskandidatordningen.
Forberedende tilbud for minoritetsspråklige
Forberedende tilbud er en fellesbetegnelse for tilbudene innføringskurs i norsk og kombinasjonsklasse. Målgruppen er ungdom som trenger å styrke norskferdighetene og/eller grunnskolekompetanse for å kunne starte i ordinær videregående opplæring.
Tilbudet er både faglig forberedelse og for at elevene skal gjøre rett valg av utdanningsprogram når de begynnes i ordinær videregående opplæring. Tiltaket er grundig beskrevet i egen sak til opplæringsutvalget: Forberedende tilbud for minoritetsspråklig ungdom, OU 41/2022.
UngInvest
Ideen om UngInvest dukket opp i jakten på flere verktøy for oppfølgingstjenesten (OT). OT har ansvar for å følge opp alle unge som ikke er i opplæring eller arbeid. I Rogaland er det over 5000 ungdommer i målgruppa. Noen av disse får plass på UngInvest.
UngInvest i Rogaland ble etablert med egen avdeling i Stavanger i 2019, og med avdeling i Haugesund i 2021. Sist skoleår var det 39 deltakere i Stavanger og 20 i Haugesund. Av disse 59 er 50 nå i arbeid, lære eller har søkt skoleplass for kommende skoleår.
Det er et fåtall av OTs målgruppe som får plass i dette tilbudt. Men for de som får plass, har oppholdet god effekt. Senteret i Stavanger har nå gått inn i fast drift etter en prøveperiode på tre år.
UngInvest er omtalt i egen politisk sak til opplæringsutvalget, OU: 27/2022
Styringsdialogen med skolene
Et av vedtakspunktene fra behandlingen av Kvalitetsmeldingen 2021 var: Bruke erfaringene med digitale møteplasser til å videreutvikle styringsdialogen med skolene
Gjennom pandemien fikk vi gjort viktige erfaringer med digitale møteplasser som nå også brukes for å videreutvikle styringsdialogen.
Rektormøter
Under pandemien var det ukentlige digitale rektormøter der det ble gitt fellesinformasjon og der opplæringsavdelingen svarte ut utfordringer fra skolene. Ordningen med digitale rektormøter videreføres, i inneværende skoleår hver 14. dag. Møtene er viktige som treffpunkter og tjener i første rekke som informasjonsmøter. Saker som opplæringsavdelingen ønsker innspill til, sendes ut i forkant av møtene. Rektorgruppen har her en mulighet til å sende inn spørsmål eller saker som de ønsker skal behandles.
Dialogsamtalen (tidligere kalt skolebesøk)
Dialogsamtalen på høsten videreføres i samme form som tidligere. Formålet med dette møtet er dialog og refleksjon om skolens utvikling og resultater med et særlig fokus på skolens arbeid med de fylkeskommunale satsingsområdene. Skolen får besøk av en seksjonssjef, samarbeidsrektor og skolekontakt. Målgruppen er skolens ledergruppe, tillitsvalgte og representanter fra elevrådet.
Oppfølgingen av dialogsamtalen på våren skjer digitalt. Møtet organiseres og ledes av skolekontakten. Rektor og seksjonssjef deltar.