Regionalplan for klimaomstilling i Rogaland - planprogram

5 Rammer for planarbeidet

En rekke internasjonale, nasjonale og regionale ambisjoner, mål og føringer legges til grunn for arbeidet med planen.

Oversikten i dette kapittelet er ikke uttømmende, men viser noen sentrale nasjonale og regionale føringer.

5.1 Hva skjer internasjonalt og i EU?

Dette skjer internasjonalt

Verdenssamfunnet jobber med å følge opp Parisavtalen, og det arrangeres årlige klimatoppmøter.

FN har målrettet innsats for klima og bærekraft gjennom bærekraftsmålene. Det utkommer jevnlige oppdateringer på kunnskapsgrunnlaget innen klima og natur fra Klimapanelet og Naturpanelet. 

I desember 2022 ble en ny global naturavtale signert i Montreal. Naturavtalen har som mål å stanse og reversere tap av natur, og gi oss mer natur, innen 2030.

Dette skjer i EU?

EU jobber for at Europa skal bli klimanøytrale, og frembringer ny klimapolitikk med sin grønne giv (European Green Deal). Denne inkluderer bl.a. tiltakspakken Fitfor55, taksonomien for bærekraftige finansaktiviteter og strategien for sirkulærøkonomi. 

Norge har inngått klimaavtale med EU. Avtalen innebærer at Norge har forpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp i samarbeid med EU.

EU har lansert fem samfunnsoppdrag (Missions) med ambisiøse overordnede mål som skal nås innen 2030:

  • Kreft
  • Sunne hav og vann
  • Klimanøytrale byer og smarte byer
  • Tilpasning til klimaendringer
  • Jordhelse og mat

EUs samfunnsoppdrag skal utløse et bredt engasjement, finansieres fra ulikesektorer og spille sammen med endringer i reguleringer, lovverk og politikk. De skal involvere en stor bredde av aktører fra FoU-sektoren, næringsliv, utdanningsinstitusjoner, frivillig sektor, innbyggere og myndigheter. De skal være tverrfaglige og løsningene skal basere seg på både ny og eksisterende kunnskap. Samfunnsoppdragene skal bidra til framdrift mot FNs bærekraftsmål og målene i Parisavtalen.

Rogaland fylkeskommune deltar i samfunnsoppdraget på klimatilpasning, og Stavanger kommune deltar i klimanøytrale byer. Ved å samarbeide om disse samfunnsoppdragene, vil regionene stå enda sterkere i arbeidet med kunnskapsinnhenting og tiltaksgjennomføring.

5.2 Hva skjer nasjonalt?

Norge har sluttet seg til Parisavtalen, og skal jobbe for å redusere klimagassutslippene med minst 50-55 prosent, sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Dette utslippsmålet gjelder for både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. 

Viktige nasjonale føringer er: 

  • Lov om klimamål (Klimaloven) 
  • Meld. St. 13 Klimaplan for 2021-2030 
  • Klimakur 2030 Tiltak og virkemidler mot 2030 
  • Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan- og bygningsloven) 
  • Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) 
  • Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning 
  • Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
  • NOU 2023:3 Mer av alt - raskere (Energikommisjonen)
  • Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 
  • Meld. St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge 
  • Meld. St. 25 (2015-2016) Kraft til endring - Energipolitikken mot 2030 (Energimeldingen) 
  • Meld. St. 18 (2016-2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter 
  • Meld. St. 45 (2016-2017) Avfall som ressurs - Avfallspolitikk og sirkulær økonomi 
  • NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi 
  • Meld. St. 20 (2020-2021) Nasjonal transportplan 2022-2033 
  • Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser 
  • Meld. St. 11 (2021-2022) Tilleggsmelding til Meld. St. 36 (2020–2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser 
  • Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi (2021)
  • NOU 2022:6 Nett i tide - om utvikling av strømnettet

5.3 Kobling til øvrige regionale planer

Utarbeidelsen av denne regionale klimaomstillingsplanen skjer samtidig med utarbeidelsen av andre regionale planer og strategier, og disse prosessene har alle som mål å følge opp de langsiktige utviklingsmålene og innsatsområdene i Utviklingsplanen for Rogaland 2021-2024. 

Det er nødvendig at arbeidet med klimaomstillingsplanen samordnes med de andre planprosessene, for å sikre at innsatsen for å følge opp utviklingsmålene skjer på en hensiktsmessig måte.

Pågående plan- og strategiarbeid

Følgende pågående regionale planer og strategier er tilgrensende: 

  • Regionalplan for kulturmiljø (vedtas i løpet av 2023) 
  • Regional kompetanseplan (forventes vedtatt i løpet av 2023) 
  • Regionalplan for grønn industri (forventes vedtatt i løpet av 2023) 
  • Melding om kystskogbruket 2022 (vedtatt i 2023)
  • Strategi for naturmangfold (forventet oppstart i 2023)

Underveis i prosessen med denne regionalplanen er det nærliggende å se til tilgrensende eksisterende regionale planer og strategier, for å avklare hvilke tema og undertema som omtales hvor. Dette er også et viktig element i prioriteringen av tema i klimaomstillingsplanen, og for å ha muligheten til å plassere ansvar for tilgrensende tema i andre dokumenter enn denne regionalplanen. 

Gjeldende planer og strategier

Følgende eksisterende regionale planer eller strategier har tilgrensende tematikk med Regionalplan for klimaomstilling:  

  • Regionalplan for Jæren og søre Ryfylke  
  • Regionalplan for Haugalandet 
  • Regionalplan for Ryfylke 2017-2030 
  • Regionalplan for Dalane 2019-2030 
  • Regionalplan for massehåndtering på Jæren 2018-2040 
  • Regionalplan for vannforvaltning 2022-2027 
  • Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning 2017-2024 (UTE i Rogaland) 
  • Samferdselsstrategi for Rogaland 2022-2033 
  • Nærings- og innovasjonsstrategi for Rogaland 
  • Miljøstrategi for kollektivtransport 2020-2023 
  • Jordvernstrategi for matfylket Rogaland
  • Regionalplan for folkehelse
  • Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke (2013)
  • Fylkesdelplan for byggeråstoffer på Jæren (2006)
  • Regionalplan for Setesdal, Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Heiplanen)