7 Ordliste

Arealbruk: Den aktuelle eller planlagte bruken av et areal.

Arealnøytralitet: Å stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges ned.

Arealregnskap: Oversikt over hva arealene brukes til og endringer i bruken av arealene innenfor et gitt tidsrom.

Bærekraftig utvikling: En utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. Bærekraft deles gjerne inn i tre dimensjoner: Sosial bærekraft, økonomisk bærekraft og miljømessig (økologisk) bærekraft. For at en utvikling eller aktivitet skal kunne anses som bærekraftig, må den oppfylle kriteriene om bærekraftighet for alle de tre dimensjonene.

CO₂-ekvivalenter (CO₂e): Klimagassene har ulik evne til å varme opp atmosfæren. Et lite utslipp av en gass som med stor evne til oppvarming kan bety mer for oppvarmingen av atmosfæren enn et større utslipp av en gass med liten oppvarmingsevne. For å kunne sammenligne oppvarmingspotensialet til de ulike klimagassene, regnes de om til CO₂-verdier, og mengdene kalles da CO₂-ekvivalenter.

Direkte utslipp: Utslipp som oppstår innenfor de geografiske grensene til et gitt område. Både det nasjonale utslippsregnskapet og Miljødirektoratets utslippsregnskap for kommuner og fylker omfatter de direkte, fysiske utslippene som skjer innenfor landets/fylkets/kommunens geografiske grense.

EUs taksonomi: Et klassifiseringssystem utarbeidet av EU som skal bidra til en felles forståelse av hvilke investeringer som er bærekraftige, gjennom definerte miljømål. Målsettingen er å flytte kapital og dreie investeringer til mer bærekraftige selskaper og produksjonsformer.

Karbonfangst og -lagring (engelsk: Carbon Capture and Storage, CCS): Fangst av CO₂ fra en prosess, etterfulgt av lagring av dette, slik at man ikke bidrar til utslipp av CO₂ til atmosfæren.

Klimafotavtrykk: Klimafotavtrykk er en beregning av den totale klimapåvirkningen til for eksempel et land, en industrisektor, en person eller en kommune. Klimafotavtrykket omfatter både direkte og indirekte utslipp, og altså ikke bare utslipp som oppstår fysisk i området eller sektoren, men utslipp fra hele verdikjeden.

Klimagasser: Gasser som påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen (drivhuseffekten) og dermed klodens klima.

Klimakvote: En omsettbar rettighet til å slippe ut en gitt mengde klimagasser. Det europeiske kvotesystemet (EU ETS) setter et tak på utslippene fra de europeiske bedriftene og aktivitetene som omfattes av systemet, og mengden kvoter reduseres fra år til år, slik at også utslippene reduseres.

Klimanøytral: Å ikke bidra til global oppvarming. Kan oppnås ved å være utslippsfri, eller ved å kompensere for utslipp gjennom kjøp av klimakvoter eller tiltak som fjerner CO₂ fra atmosfæren.

Klimarettferdighet: Å oppnå sosial rettferdighet i klimaomstillingen. Klimarettferdighet kan deles inn i tre kategorier:

1. Prosessrettferdighet, som gjelder organiseringen av, og deltakelsen i, en prosess.

2. Fordelingsrettferdighet, som gjelder fordelingen av byrder og goder i omstillingen.

3. Anerkjennelsesrettferdighet, som gjelder inkludering eller ekskludering av grupper i samfunnet.

Kvotepliktige utslipp: Utslipp som er underlagt EUs kvotesystem. Omfatter hovedsakelig utslipp i industri, olje- og gassvirksomhet og luftfart. Omtrent halvparten av norske klimagassutslipp er kvotepliktige.

Lavutslippssamfunn: Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen. Målet skal være at klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 90 til 95 prosent sammenlignet med utslippsnivået i referanseåret 1990.

Naturbaserte løsninger: Løsninger som er inspirert, kopiert eller støttet av naturen. Dette kan være tiltak som ivaretar eller tilbakefører klimanytten av natur, og tiltak som bruker natur for å øke opptak av klimagasser.

Naturregnskap: Det er et verktøy som kan brukes til å systematisere kunnskap om naturens goder og tjenester og bidra til bedre beslutninger for en bærekraftig utvikling.

Netto nullutslipp: En tilstand der mengden CO₂ som slippes ut i atmosfæren fra menneskelig aktivitet er lik mengden CO₂ som fjernes fra atmosfæren gjennom menneskelig aktivitet over en gitt tidsperiode.

Nullutslippsløsninger: Har ikke direkte utslipp av klimagasser og eksos ved bruk. Det vil for eksempel si bruk av elektrisk motor i kombinasjon med batteri, direkte bruk av strøm eller brenselcelle som utnytter en karbonfri energibærer som hydrogen.

Ikke-kvotepliktige utslipp: Utslipp som ikke er underlagt EUs kvotesystem. Gjelder i hovedsak utslipp fra transport, jordbruk, bygg og avfall.

Indirekte utslipp: Utslipp som oppstår for eksempel i produksjon av varer utenfor det området hvor produktet blir brukt. Eksempelvis vil utslippene ved produksjon av en bil som blir importert til Norge være indirekte utslipp for oss i Norge og direkte utslipp i det landet bilen blir produsert.

Punktutslipp: Utslipp som stammer fra ett eller få steder (som for eksempel fabrikkpipe). I motsetning til punktutslipp, brukes «diffuse kilder» som begrep om utslipp som kommer fra mange små kilder (for eksempel fra biler og fra avfall).

Sirkulærøkonomi: Verdikjeder der produktene/materialene på ulike måter brukes lengst mulig og om igjen i et kretsløp. I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.

Økosystem: Et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet.

Økosystemtjenester (naturgoder): Alt fra naturen som bidrar til menneskelig velferd kalles økosystemtjenester, eller naturgoder.  Dette er alt fra sopp og bær, til rent vann, fotosyntese, flomdemping og naturopplevelser.