Arkeologiske undersøkelser før utbygging - Rogaland fylkeskommune

Arkeologiske undersøkelser før utbygging

En av fylkeskommunes oppgaver er å undersøke om det finnes automatisk fredete kulturminner i områder der det planlegges utbygging, omregulering eller andre tiltak. Kulturminner eldre enn fra år 1537 er automatisk fredet av Kulturminneloven. Det gjelder alle kulturminner, også kulturminner som ennå ikke er oppdaget eller registrerte i den nasjonale kulturminnedatabasen.

Rogaland er rikt på kulturminner og har spennende arkeologiske funn som tar oss helt tilbake til når isen takk seg tilbake og mennesker først bosatte seg langs kysten av Norge. Våre kulturminner anses som en ressurs for felleskapet og består av ikke fornybare verdier. Rogalands kulturminner og kulturmiljøer er også en viktig ressurs for å utvikle besøksmål og næringsvirksomhet i vår region. De må derfor registreres slik at kommende generasjoner kan få kunnskap og glede av dem.

Ifølge Kulturminneloven er det tiltakshaver, (den som setter i gang eller som har ansvar for et tiltak), som har undersøkelsesplikt i forhold til kulturminner. For å oppfylle undersøkelsesplikten må fylkeskommunen få en søknad om det planlagte tiltaket. Etter at de nødvendige undersøkelsene i saken er gjort, gir Fylkesrådmannen en uttalelse til hvordan tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner.

Hva er en arkeologisk registrering?

Fylkeskommunen vurderer hver søknad om tiltak som kommer inn. I noen saker holder det å gjøre et arkivsøk og kartstudier, for å vurdere hvordan det påvirker kulturminnene i området. I andre saker kan det være nødvendig å reise ut for å kontrollere om tidligere kjente kulturminner ligger der kartet sier de skal ligge. Ut fra terrenget og hva som ligger rundt stedet, blir det også vurdert om det kan være kulturminner i området som ikke blitt oppdaget tidligere.

I slike tilfeller gjør fylkeskommunen en arkeologisk registrering. En arkeologisk registrering er ikke det samme som en arkeologisk utgravning. Ved registrering blir kulturminner i et område kartlagt. Ved en arkeologisk utgravning blir kulturminnet i hovedsak dokumentert og fjernet, og dette kan kun skje etter søknad om, og innvilgelse av, dispensasjon fra kulturminneloven.

Når vi registrerer kulturminner i et område tar vi i bruk ulike metoder, avhengig av hva vi leter etter og hva slags terreng det er i området.

Rapport

Vi skriver alltid rapporter fra våre arkeologiske registreringer. Om det er en spesiell rapport du er interessert i, kan du ta kontakt med oss, så sender vi den til deg

Hvem betaler?

Det koster ingenting å få sin sak vurdert av fylkeskommunen. Vi kommer gjerne ut på befaring for å se på planene sammen med tiltakshaver. I noen tilfeller er det nødvendig med ytterligere undersøkelser. - Det vi kaller for arkeologisk registrering. Hvem som skal dekke kostnaden for registreringen er avhengig av hva slags tiltak det gjelder. Det finnes spesielle ordninger for jordbruksvirksomhet og mindre, private tiltak.

Ifølge Kulturminneloven er det tiltakshaver som skal betale for en arkeologisk registrering. Tiltakshaver er den som setter i gang, eller som har ansvar for et tiltak.

Det er gjort unntak for det som kalles mindre, private tiltak. I slike saker dekker staten alle utgifter til arkeologisk registrering, også leie av gravemaskin. Dette er tiltak som ikke er av kommersiell karakter, men som gjennomføres til privat bruk for én eller et begrenset antall brukere. Eksempler på dette kan være vann- og avløpsledning til egen bolig, oppføring av garasje til eget bruk eller opparbeiding av egen tomt.

For jordbruket er det satt følgende grenser for hva som kan regnes som mindre, private tiltak:

  • Nydyrking av inntil 15 dekar, fordelt på 5 år
  • Traktorvei/landbruksvei inntil 3 kilometer fordelt på 5 år.
  • Drenering av inntil 100 dekar jordbruksareal

Retningslinjer for budsjettering og fakturering

Fra og med 1. januar 2016 gjelder nye retningslinjer for budsjettering og gjennomføring av arkeologisk registrering

Til toppen