Vi tar utgangspunkt i antall elever som går ut av grunnskolen hvert år. Dersom dette tallet er høyere enn foregående år, vurderer vi å opprette flere klasser på Vg1. Er tallet lavere, kan det være aktuelt å redusere antall klasser.

Et eksempel:

Ved hjelp av tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som har statistikk for alle aldergrupper i fylket og Grunnskolens informasjonssystem (GSI), kan vi planlegge mange år fram i tid. Allerede nå vet vi at elevtallet i Rogaland vil øke i årene som kommer.

Les mer om langsiktig elevtallsutvikling 

Fylkeskommunen har flere tilbud til minoritetsspråklig ungdom som trenger norskopplæring eller mer grunnskole før de begynner på vanlig videregående opplæring. Ungdom som har skolebakgrunn fra utlandet, men trenger å styrke norskkunnskapene sine, kan få tilbud om innføringskurs i norsk. De som har behov for styrket språkopplæring eller styrket grunnskolekompetanse før oppstart i ordinær videregående opplæring, kan få tilbud om forberedende kurs i kombinasjonsklasse. Vi vet ikke hvor mange som vil være klare for Vg1 når tilbudsstrukturen legges fram i desember. Derfor må vi vente med å beslutte endelig antall klasser og plasser til minoritetsspråklige elever nærmere sommeren.

Også minoritetsspråklige søkere med fullført videregående opplæring fra hjemlandet har rett på nødvendig videregående opplæring for å få godkjent denne i Norge. I enkelte tilfeller kan det medføre at noen søkere må begynne på Vg1. For de fleste vil det være snakk om å ta ett eller flere fag i regi av voksenopplæringen.

Les mer om tilbud til minoritetsspråklige elever 

Alle har rett til ett omvalg, enten de har fullført Vg1 eller Vg2. Det sikrer at flere får velge det de ønsker, men det fører også til at flere bruker lenger tid på å fullføre sin videregående opplæring. 

Noen elever bytter fra studieforberedende utdanningsprogram til studiespesialisering underveis i opplæringsløpet. De starter på for eksempel Vg1 musikk, dans og drama, idrettsfag, medier og kommunikasjon eller kunst, design og arkitektur, og går over til studiespesialisering på Vg2. Dette fører til ledige elevplasser på Vg2 og Vg3 innenfor de fire nevnte programmene som ikke kan fylles opp med andre elever fordi det ikke er kryssløp til disse utdanningsprogrammene. Ordningen er lettere å gjennomføre siden det ikke praktiseres fortrinnsrett fra Vg1 til Vg2 innen studieforberedende utdanningsprogram. De som opplever at de har valgt feil retning, får anledning til å bytte skole og program siden de konkurrerer med poeng fra Vg1. De slipper med andre ord å begynne på et nytt Vg1.

I tillegg kommer de som ikke har søkt skoleplass innen fristen 1. mars, og som likevel får anledning til å sende en søknad. 

Arbeidsmarkedet i Rogaland spiller en sentral rolle i dimensjonering av yrkesfag, det vil si hvor mange klasser vi skal tilby på de ulike yrkesfagene. Fylkesdirektøren har jevnlige møter og et nært samarbeid med opplæringskontorene i Rogaland for å drøfte dimensjonering av yrkesfaglige utdanningsprogram og programområder. På den måten får vi viktige innspill fra næringslivet. Dersom antall ungdommer som ønsker å gå på et bestemt utdanningsprogram er mye høyere enn antall læreplasser i dette faget, er det tilgangen på læreplasser som styrer hvor mange klasser vi kan tilby. Seksjon for opplæring i bedrift har god oversikt over status og tilgjengelighet på læreplasser i de ulike fagene.

I Rogaland er det fritt skolevalg. Det innebærer at søkere står fritt til å søke fylkeskommunale videregående skoler i hele fylket, uavhengig av bosted. Se lokal inntaks- og formidlingsforskrift for Rogaland, § 2 Fritt skolevalg.

De fylkeskommunale videregående skolene i Rogaland fordeler seg på fire inntaksregioner. Vi dimensjoner ut fra regionene, og hovedgrunnen er skoleskyss og geografiske avstander. Elever står likevel fritt til å søke skole på tvers av regioner. Dette er viktig, ikke minst fordi vi ikke kan tilby alle programområder i alle regioner.  

De fire inntaksregionene

De aller fleste søker skole i den regionen de selv tilhører, og gjerne den nærmeste skolen dersom denne tilbyr det programområdet de ønsker. Unntaket er først og fremst sentrumsnære skoler i Stavanger som tilbyr studiespesialisering. De tiltrekker seg søkere fra hele nord-Jæren. Omtrent 90 prosent av alle søkerne til Vg1 får tilbud om sitt første ønske på utdanningsprogram, og drøyt 85 prosent får oppfylt sitt første ønske både på utdanningsprogram og skole. Dette har vært tendensen i flere år i Rogaland.

Enkelte elever i nordfylket vil naturlig søke seg til Sauda vgs i Ryfylke avhengig av kommunetilhørighet, og noen søkere i Sauda og omegn vil søke skoler i nordfylket. Elever i Stavanger kommune vil kunne se på Strand vgs som et alternativ uten altfor lang reisevei etter at Ryfylketunnelen ble åpnet. Noen ungdommer i ytre Ryfylke vil også vurdere skoler i Stavangerregionen. Elever helt sør på Jæren vil ha samme reisevei til Dalane vgs som til Bryne vgs. Elever i sørfylket vil også kunne se på skoler i Jær-regionen som sin nærskole avhengig av bosted og avhengig av hvilket tilbud de søker.

Skoler i inntaksregionene 

*Skolesentre for elever i sosial- og medisinske institusjoner, eller med behandlingstilbud i psykiatrien 

Se Fakta om skolene for mer informasjon om den enkelte skole.

Det frie skolevalget innebærer at fylkesdirektøren kan tilby elever skoleplass ved skoler de ikke har søkt, så lenge det er på programområder de er kvalifisert for. Men ingen blir plassert på skoler «i andre enden» av fylket. Det tas så langt det er mulig hensyn til både alder og bosted når elever med opplæringsrett tilbys plass på en skole de ikke har søkt på. Her blir hver sak vurdert manuelt etter at suppleringsinntaket er kjørt i slutten av juli.

Fylkeskommunen har en nullvisjon om at ingen elever skal falle ut av videregående opplæring. Det tar vi hensyn til i arbeidet med å finne skoleplass til søkere med rett som står uten tilbud etter at både hovedinntak og suppleringsinntak er ferdig.

Elever som har valgt et yrkesfaglig løp, kan etter to år i skole søke Vg3 påbygg til generell studiekompetanse. De som fullfører og består, får generell studiekompetanse. Når det gjelder dimensjoneringen av Vg3 påbygg til generell studiekompetanse har fylkestinget vedtatt et tak på 14 klasser. Dette har de senere år samsvart dårlig med søkertallene, og fylkesdirektøren har hvert år de siste årene foreslått økning i kapasiteten.

Elever som har avlagt og bestått fagprøve eller fullført tre år i skole innenfor yrkesfagsprogramområder som ikke er underlagt lov om fagopplæring, har etter søknad rett på påbygg etter yrkeskompetanse (23 timers påbygg). Dette er et lovpålagt tilbud som alle fylkeskommunene skal tilby. Elever som fullfører og består 23 timers påbygg, får generell studiekompetanse. 

Påbygg etter yrkeskompetanse (23 timers påbygg) er en rettighet for de som har avlagt fag/svenneprøve, og dimensjoneres ut fra antall søkere. Søkertallene påvirkes av mulighetene for jobb for de som er ferdige med læretiden sin, og mange søker trolig tilbudet for å være på den sikre siden.

Videregående privatskoler i Rogaland som underviser i tråd med opplæringsloven har en godkjent kapasitet på rundt 2500 elevplasser.

Privatskolene i Rogaland, med unntak av Wang vgs, er søkbare i Vigo (fylkeskommunenes søkeportal). Kapasiteten ved privatskolene har økt gradvis de siste årene og flere skoler har fått godkjent søknader om flere elevplasser og nye utdanningsprogram. Fylkesdirektøren vil, så godt det lar seg gjøre, ta høyde for privatskolenes godkjente kapasitet i utarbeidelsen av tilbudsstrukturen.   

Rogaland har en avtale med Vestland om søkere som bor i grensekommunene til Rogaland. Elever med opplæringsrett som bor i Sveio, Etne, Stord, Ullensvang, Bømlo og Kvinnherad, kan søke alle fylkeskommunale videregående skoler i nordfylket. De konkurrerer på lik linje med ungdom fra Rogaland ut fra karakterpoeng. Ungdom bosatt i grensekommunene i Rogaland kan søke videregående skoler i Sunnhordland.

Tilsvarende gir avtalen med Agder ungdom med opplæringsrett bosatt i kommunene Lund og Sokndal mulighet til å søke Flekkefjord videregående skole. Søkere med ungdomsrett fra Sirdal kommune kan søke alle videregående skoler i Rogaland. Søkere med ungdomsrett i Rogaland kan også søke Sirdal videregående skole.

Etter loven kan fylkene ta inn elever fra andre fylker dersom det er ledig plass, men gjesteelever kan ikke tas inn på bekostning av fylkenes egne søkere med opplæringsrett. Når fylkene tar inn elever med opplæringsrett fra andre fylker, er det elevens hjemfylke som betaler for skoleplassen. Forutsetningen er at de har søkt skoleplass i Rogaland innen fristen 1. mars. I Rogaland selger vi flere skoleplasser enn vi kjøper. 

I Rogaland har vi en gjennomsnittlig oppfyllingsgrad på 95 prosent. Dette er et svært høyt tall, og gir mellom 600 og 1000 ledige elevplasser. Antall ledige plasser kan virke noe høyt. Det er umulig å få til stort høyere oppfylling totalt sett. I hovedsak handler det om at søkere med opplæringsrett har en lovfestet rett til inntak til ett av tre søkte utdanningsprogram på Vg1. Søkemønsteret vil aldri samsvare helt med hvor det er ledig kapasitet, og dette forplanter seg når elevene søker videre på Vg2 og Vg3. Rogaland har rundt 50 ulike programområder på Vg2. Det er mer enn tre ganger så mange som på Vg1. Det gir automatisk litt lavere oppfyllingsgrad på Vg2.

Flest ledige plasser er det ved distriktsskolene, hvor halve klasser sikrer mangfold og valgmuligheter for ungdom lokalt. Innen studieforberedende programområder på Vg2 og Vg3 vil det være ledige plasser på grunn av omvalg til studiespesialisering, og disse plassene kan ikke fylles opp med andre søkere da det ikke er kryssløp.

Når det gjelder dimensjonering og inntak til Vg3 studieforberedende programområder, praktiseres det fortrinnsrett. Dette er hjemlet i lokal inntaks- og formidlingsforskrift i Rogaland, § 5. Det betyr at en elev har rett til å fortsette på den skolen hvor Vg2 ble gjennomført. På studieforberedende utdanningsprogram er antallet klasser på Vg2 og Vg3 derfor likt. Fylkeskommunen kan ikke foreslå å legge ned klasser på Vg3 som følge av lav oppfyllingsgrad, siden elevene har rett til å fortsette ved samme skole. Det er god grunn til å praktisere fortrinnsrett fra Vg2 til Vg3 innenfor studieforberedende program. Det innebærer at elevene kan fortsette med de samme programfagene som de har hatt på Vg2. Ulempen er at svært få har muligheter til å bytte skole siden de med fortrinnsrett tas inn først. 

Tilbudsstrukturen legger opp til at skolene i størst mulig grad får den samme kapasiteten på Vg2 som skolene har på Vg1 inneværende skoleår. Det samme gjelder Vg3 der tilbudene videreføres i skole. Endringer på Vg2 og Vg3 er dermed i hovedsak et resultat av antall klasser som er startet opp på nivået under.

For at elevene skal ha mulighet til å fullføre det utdanningsløpet de starter på, må det være samsvar mellom antall klasser på Vg1, Vg2 og Vg3. Det tas også hensyn til ledige plasser på Vg1 inneværende år i dimensjoneringen av Vg2-tilbudet. Er det mange ledige plasser innenfor et programområde på Vg1, kan det føre til behov for færre klasser på neste nivå.

Innenfor Vg2 studiespesialisering kan elevene velge mellom to fordypninger – realfag eller språk, samfunnsfag og økonomi (SSØ). Fylkestinget har tidligere vedtatt at fordelingen mellom de to retningene skal være tilnærmet 50/50. Etter at elevene er tatt inn, kan skolene flytte inntil 10 prosent av elevene mellom retningene, dersom skolen mener dette vil være til det beste for eleven.

En stor andel av elevene som går i tilrettelagte opplæringstilbud, søker et fjerde eller femte opplæringsår. Det dreier seg i hovedsak om spesialundervisning i liten gruppe, organiseringsform arbeidstrening og hverdagslivstrening. Disse elevene har behov for særskilt tilrettelagte undervisningslokaler, og får alltid fortsette på samme skole dersom de får innvilget utvidet opplæringsrett.

Dimensjoneringen av tilrettelagte opplæringstilbud avhenger både av nye søkere fra grunnskolen, antall elever som søker seg videre, samt hvor mange som søker og får utvidet opplæringsretten med et fjerde eller femte år. Erfaring viser at svært mange av elevene innenfor tilrettelagte opplæringstilbud søker om et fjerde år. Noen færre søker om et femte år.

Behandlingen av tilbudsstrukturen følger et fast mønster. Den vedtas av fylkestinget i desember. Deretter revideres den tre ganger fram til skolestart i august. Den første og største endringen skjer etter at søkingen er kjent 1. mars. Den andre revideringen skjer etter prøveinntak i slutten av juni, og som et resultat av vårens saksbehandling. Tredje revidering skjer i begynnelsen av august etter at nei-svar er registrert, og vi har oversikt over søkere med opplæringsrett som står uten tilbud. 

Alle revideringer behandles politisk av inntaksnemnda og både saker og vedtak ligger i politisk møtekalender på rogfk.no

Rullering av skolebruksplanen legges fram for fylkestinget parallelt med forslag til tilbudsstruktur for det kommende skoleåret. Planen beskriver kort søkerbildet, elevtallsutvikling og status for vedtatte prosjekt. Den beskriver forslag til løsninger for å sikre at vi har kapasitet til å gi all ungdom i fylket med opplæringsrett en skoleplass, både på kort og lang sikt.

Les rullering av skolebruksplanen

Som vedlegg i skolebruksplanen ligger også fakta om skolene, fakta om utdanningsprogram og søkertall og beskrivelse av langsiktig elevtallsutvikling.

Se oversikt over vedlegg i skolebruksplanen