Handlingsplan – fremme psykisk helse og forebygge selvmord 2021-2028

2 hovedprioriteringer og tiltak i planperioden

2.1 Hovedprioriteringer for Rogaland fylkeskommune i planperioden:

1. Øke kunnskapen i egen virksomhet om selvmord, selvskading og hva som fremmer god psykisk helse.

2. Øke den tverrsektorielle innsatsen i Rogaland fylkeskommune og ta i bruk hele fylkeskommunens virkemiddelapparat for å:

  • Fremme god psykisk helse og mestring blant elever, lærlinger, lærekandidater og ansatte i egen organisasjon.
  • Øke kunnskapen om selvmord og selvskading i egen organisasjon, samt redusere forekomsten av selvskading og selvmord blant egne ansatte, elever og lærlinger i videregående skole.
  • Bidra til at elever og ansatte i vår organisasjon, som er berørt av selvmord, blir fulgt opp og ivaretatt på en god måte.

Denne handlingsplanen er først og fremst rettet mot vår egen virksomhet, og vil bygge opp under det gode arbeidet som allerede pågår innenfor de ulike delene av vår organisasjon. Rogaland fylkeskommune har et lovpålagt ansvar for folkehelsen i fylket og bidrar til et støttende miljø for god psykisk helse ved å iverksette en helsefremmende politikk og forankre helse i alt vi gjør gjennom fylkeskommunale oppgaver som samfunnsplanlegging, opplæring, kultur, samferdsel og næringsutvikling. Årlig settes det av store beløp i det fylkeskommunale budsjettet for å realisere føringene i en rekke regionale planer, som på ulike måter kan påvirke folks livskvalitet og psykiske helse. Rogaland fylkeskommune har også flere ulike partnerskap og tilskuddsordninger innenfor forskjellige felt der det gis betydelig økonomisk støtte til folkehelse, forskning, friluftsliv, frivillighet, kultur og andre tiltak vi vet kan bidra til å skape god psykisk helse, øke tilhørighet og mestring i befolkningen. Når det gjelder regionale føringer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet innen psykisk helse i Rogaland, finner vi dette i Regionalplan for folkehelse i Rogaland. Denne planen har en rekke målsetninger for det regionale og lokale arbeidet med psykisk helse i vårt fylke. En eventuell revisjon av regionalplanen vil bli vurdert i forbindelse med det pågående arbeidet med regional planstrategi for neste periode, som sluttføres i år.

Gjeldende Regionalplan for folkehelse følges opp av Partnerskap for folkehelse og de årlige partnerskapsmidlene som Rogaland fylkeskommune tildeler alle kommuner og en rekke frivillige organisasjoner som driver helsefremmende tilbud og aktiviteter. Rogaland fylkeskommune har også et regionalt koordineringsansvar for den nasjonale satsingen, Program for folkehelsearbeid 2017-2027. Det overordnede målet med dette programmet er bedre psykisk helse, livskvalitet og rusmiddelforebygging blant barn og unge i alderen 0-24 år i kommunene. Programmet har seks langtidsresultatmål hvor av det ene er at alle kommunene som omfattes av programmet, innen 2024 skal ha drøftet utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse og trivsel og ha avklart eventuelle planbehov. I tillegg ble det i september 2020 lansert en ny nasjonal handlingsplan for forebygging av selvmord. Den nasjonale planen legger fram nye føringer på dette området for både statlige og regionale helseforetak, så vel som for kommunene.

Tre jenter og en gutt i samtale - Klikk for stort bilde Unsplash  

2.2 Tiltak rettet mot elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring

Gjennom vårt ansvar for videregående opplæring av rundt 21 000 elever, lærlinger og lærekandidater i fylket, har vi et lovpålagt ansvar for å fremme god psykiske helse for en vesentlig andel av Rogalands unge befolkning. Årlig setter fylkeskommunen av betydelige ressurser og innsats i arbeidet med å fremme trivsel og forebygge frafall blant elever i de videregående skolene. Et langsiktig og systematisk arbeid med forebygging av frafall over tid har bidratt til svært gode resultater når det gjelder økt gjennomføring i Rogaland.

Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste som jobber målrettet mot ungdom som har falt ut av eller som ikke tar ut ungdomsretten til videregående opplæring. OT sin rolle er å veilede ungdommene tilbake til eller inn i et meningsfullt opplæringsløp.

Gjennom nullvisjonen for frafall i videregående opplæring har blant annet alle kontaktlærere deltatt på kurs i psykisk helse og hvordan de kan jobbe med klassemiljøet for å styrke 16 elevenes mestringsevne. Kurset skal bidra til økt forståelse av helsefremmende tiltak i videregående opplæring. Det er gjennomført kurs ved alle skoler.

Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring er en sentral og prioritert målgruppe for denne handlingsplanen. En viktig strategi blir derfor å sikre at alle ansatte i de videregående skolene får oppdatert og videreutviklet sin kunnskap om hvordan vi kan fremme trivsel og forebygge selvmord og selvskading blant unge. Like viktig som kompetanse om unge som selv lider under dårlig psykisk helse er det å kunne fange opp ungdom som befinner seg i rollen som pårørende eller etterlatte. Undersøkelser viser at svært mange av dem som faller ut av videregående opplæring er i en slik situasjon.

Kunnskapsutviklingen overfor ansatte i skolene må ikke minst ta høyde for at for ungdommer flest er sosiale medier viktige arenaer for både å tilegne seg nyttig informasjon, men også for eksponering av skadelig innhold knyttet til selvskading og selvmord. Utdanningsdirektoratet har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utviklet en nettressurs for hvordan skolene kan arbeide forebyggende mot selvskading og selvmord. I denne ligger eksempler på kostnadsfrie ressurser som skolene kan ta i bruk. Gjennom ny nasjonal plan for forebygging av selvmord for 2020-2025 forslås flere tiltak rettet mot barn og unge som vi vil følge nøye framover.

Gjennom handlingsplanen ønsker vi å bygge videre på det gode arbeidet som allerede gjøres på dette feltet, samtidig som vi har forsøkt å imøtekomme gode innspill fra ulike grupper, blant annet referansegruppen og skolene. Som et resultat av denne prosessen ønsker vi å prioritere iverksetting av følgende nye tiltak i planperioden:

Tiltak 1: Utvikle og implementere en felles veileder for psykisk helse og lett tilgjengelig informasjon om hjelpe- og tjenestetilbudet

Det skjer mye godt arbeid med å fremme et godt læringsmiljø, trivsel og god psykisk helse blant elever i videregående opplæring. Samtidig er det behov for å styrke skolenes og aktuelle opplæringsarenaers kunnskap om ulike psykiske lidelser og hvordan drive tilpasset opplæring for elever, lærlinger og lærekandidater med psykiske helseplager eller som er i rollen som pårørende eller etterlatte.

Gjennom referansegruppen til dette planarbeidet ble det formidlet et klart behov for å gjøre behandlings- og tjenestetilbudet for unge som strever med psykiske lidelser og plager, bedre kjent og lettere tilgjengelig enn det er i dag. Det er videre et behov for å styrke skolenes og andre opplæringsarenaers kjennskap til det regionale og lokale hjelpe- og tjenesteapparatet innen psykisk helse for ungdom. Flere andre fylkeskommuner, som f.eks. tidligere Vestfold og Østfold fylkeskommuner, har utarbeidet tilsvarende veiledere. Rogaland fylkeskommune vil i samarbeid med Helse Stavanger og andre relevante aktører bidra til å løse denne utfordringen. Veilederen vil være digital, men skoler og andre som har behov for det kan selv skrive den ut på papir.

  • Gjennomføring: 2021 17
  • Ansvarlig: RFK (Avdeling for kommunikasjon, folkehelse og opplæringsavdelingen i samarbeid med Helse Stavanger)
  • Ressursbehov: Dekkes av prosjektmidler for 2021

Tiltak 2: Styrke samarbeidet mellom Rogaland fylkeskommune og andre aktører med ansvar for utsatte barn og unge i Rogaland

Rogaland fylkeskommune har gjennom mange år samarbeidet med kommunene i fylket om å øke gjennomføringsgraden i grunnskole og videregående opplæring. Helt siden 2012 har det vært gjennomført årlige fellessamlinger mellom skole-, helse- og levekårssektoren i det vi i dag kaller Oppvekstforum. Hensikten er å samordne for å bli enda bedre til å møte utsatte barn og unge i Rogaland.

Rogaland fylkeskommune vil ha selvmordsforebygging og psykisk helse på agendaen i Oppvekstforum. I den forbindelse vil frivillig sektor og regionale statlige aktører som f.eks. BUP, HABU, Barnevern, Politi og KoRus, RKBU Vest og helseforetakene, samt representanter for kommunale lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus, inviteres til å delta.

Formålet med samarbeidet er en bedre tverrsektoriell innsats i det forebyggende arbeidet innen psykisk helse, samt økt kunnskap om det regionale og lokale tjeneste- og behandlingstilbudet innen psykisk helse for ungdom i vårt fylke.

  • Gjennomføring: Fra 2021 og ut planperioden
  • Ansvarlig: RFK ved Opplæringsavdelingen og folkehelse
  • Ressursbehov: Kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer

Tiltak 3: Styrke skolenes kompetanse på psykisk helse

Videregående opplæring utgjør en av de viktigste folkehelsearenaene for unge i Rogaland. Fylkeskommunen har et lovbestemt ansvar for å fremme god psykisk helse blant våre elever lærlinger og lærekandidater, jamfør Folkehelseloven og Opplæringsloven Kap. 9A. En viktig forutsetning for å kunne gjøre dette er at skolene har god kunnskap om psykisk helse og hvordan det bør legges til rette for økt skoletrivsel og læring for elever med psykiske lidelser eller psykiske helseplager.

PPT

Pedagogisk psykologisk tjeneste spiller en sentral rolle i dette arbeidet, og er en lovbestemt tjeneste som skal medvirke til at elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring får utbytte av opplæringen og ikke hindres i dette av personlige, sosiale eller andre vansker. PPT tilbyr støttesamtaler individuelt eller i grupper og samarbeider med andre instanser for barn og unge i Rogaland.

En viktig del av det lovbestemte mandatet til PPT (Opplæringsloven §5-6) er å hjelpe de videregående skolene med kompetanseutvikling. Pedagogisk psykologisk tjeneste i Rogaland fylkeskommune vil gjerne styrke sin innsats, der skolene ved behov kan få tilbud om lunsjforedrag eller kurs/ fagdager om tema med betydning for å forebygge selvmord og selvskading. som f.eks. traumer, følelsesregulering, tilknytningsvansker, forebygging av depresjon, angst, mobbing og ensomhet.

  • Gjennomføring: Hele planperioden
  • Ansvarlig: RFK Pedagogisk psykologisk tjeneste i samarbeid med regionale statlige aktører innen psykisk helse og rus
  • Ressursbehov: Må vurderes nærmere i forbindelse med budsjett for 2022

Selvmord, selvskading og psykisk helse på timeplanen

I overordnet del av læreplanen for fagfornyelsen som skal iverksettes fra høsten 2020, inngår folkehelse og livsmestring som tverrfaglige tema som skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Livsmestring og folkehelse er ikke egne fag, men samfunnsaktuelle temaer som skal prioriteres i fag der det er aktuelt. Utdanningsdirektoratet har etablert en nettressurs som synliggjør koblingen mellom de tverrfaglige temaene og konkrete kompetansemål i de ulike fagene. Rogaland fylkeskommune vil oppfordre de videregående skolene til å ta opp selvmord og selvskading som en del av opplæringen i fag der dette kan knyttes til relevante kompetansemål.

  • Gjennomføring: Hele planperioden
  • Ansvarlig: Skolene
  • Ressursbehov: Kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske midler

Skoleprogrammer

Det eksisterer en rekke ulike skolebaserte programmer for å styrke unges psykiske helse og mestring og som dermed kan bidra til å redusere selvmordsrisiko over tid.

I arbeidet med å styrke elevenes psykiske helse har alle skoler tilgang til Skoleprogrammet VIP og Tankevirus. Begge programmene er basert på forskning om hva som bidrar til god psykisk helse. Under halvparten av skolene gjennomførte skoleåret 2018/2019 ett eller begge programmene. Skoleåret 2019/2020 har dette endret seg. Nå er det bare tre skoler som ikke bruker noen av programmene, og en av disse skolene bruker VIP-makkerskap, som er et av elementene i VIP. 12 skoler bruker VIP og 15 skoler bruker tankevirus. Gjennom denne typen program får elevene verktøy som setter dem bedre i stand til å håndtere utfordringer og problemer. Programmene legger vekt på å normalisere ulike plager og følelser som følger med ungdomstida.

Skolene jobber videre bevisst med å bygge gode relasjoner mellom elever, mellom elever og lærere og til skolens ledelse. I tillegg til skolenes oppfølging av Opplæringslovens § 9A er tre av tiltakene «Glidelåsen», «Flying start» og VIP makkerskap. Les mer om dette i Kvalitetsmeldingen for 2019. (PDF, 3 MB)

Det universelle arbeid med forebygging og helsefremming stimulerer oftest til mer dialog rundt vanskelige tema med personer den unge har en god relasjon til, noe som gir økt trykk av elever med forhøyet risiko og behov for tidlig intervensjon.

Prioriterer man kun det universelle uten å ha en tilrettelagt beredskap for de mest belastede kan dette medføre et stort press på skolenes lærere/ansatte. Ofte ser de og iblant får de formidlet at en ungdom har selvmordstanker, men mangler gode og spesifikke verktøy for å håndtere dette på en god måte.

Følgende to innsatser er spesifikt rettet mot forebygging av selvmord.

Livet på timeplanen

Skoleprogrammet Livet på timeplanen (LpT) er et kompetanseverktøy for Sosialrådgivere, helsesykepleiere og OT, skolen skal eie kompetansen selv. Programmet er utviklet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Programmet har en egen digital kunnskapsportal og kan implementeres i skolen som et verktøy for ansatte til å fange opp barn og unge som har det vanskelig, som selvskader seg og/eller har selvmordstanker. LpT har vært et tilbud til kommuner i Vest-Norge, men er foreløpig ikke prøvd ut i videregående skoler i Rogaland.

LpT er på vei inn i alle grunnskoler og vgs i Bergen og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) har i gang et større forskningsprosjekt på programmet.

YAM – Youth Aware of Mental Health

YAM er et undervisningsprogram for skoleelever som fremmer samtale og diskusjon, utvikler ferdigheter for å møte livets vanskeligheter og øker kunnskapen om psykisk helse. YAM har vist seg å være effektivt i en studie blant over 11 000 skoleelever i ti EU-land, og bygger på tung internasjonal forskning. Programmet gjennomføres i klassen over fem timer i løpet av tre uker. Undervisningen holdes av sertifiserte instruktører, som har gjennomgått et femdagers opplæringsprogram utviklet av Karolinska Instituttet i Stockholm og University of Colombia. Programmet er tilpasset norske forhold av Mental Helse. Hovedmålgruppen for programmet er unge i alderen 14-16 år. Programmet kan også brukes i videregående skoler. Rogaland fylkeskommune avventer og ser om kommunene i Rogaland vil ta YAM i bruk før det foreslås vurdert som program for de videregående skolene.

Rogaland fylkeskommune vil gjøre seg bedre kjent med hvilke skoleprogram som ifølge forskning har vist seg å ha dokumentert effekt, og på bakgrunn av dette vurdere hvilke programmer som bør tilbys ved alle de videregående skolene i fylket i løpet av planperioden.

  • Gjennomføring: 2020 og 2021
  • Ansvarlig: Folkehelse og Opplæring
  • Ressursbehov: Eksisterende økonomisk ramme, inklusiv prosjektmidler

Tiltak 4: Tilby skolenes sosialrådgivere, OT og ansatte i PPT kurset «Førstehjelp ved selvmordsfare»

VIVAT selvmordsforebygging tilbyr kurset «Førstehjelp ved selvmordsfare» der hjelpere uavhengig av bakgrunn lærer seg å tyde faresignaler og yte førstehjelp til personer i akutt selvmordsfare. Kurset går over to dager og vektlegger kunnskap, holdninger og innlæring av ferdigheter. Det tar også opp temaressurser i lokalsamfunnet og samhandling mellom ulike etater og kompetansemiljø. VIVAT utdanner egne kursledere, og har i samarbeid med landets regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging et godt utbygget veiledernettverk til støtte for kurslederne over hele landet. Det bør være en målsetning at PPT og alle videregående skoler har minst én ansatt i sin elevtjeneste som har tatt førstehjelpskurset. I neste omgang bør en mindre gruppe ansatte også gjennomføre kurslederutdanningen, slik at kompetansen kan spres til enda flere.

  • Gjennomføring: 2021 og 2022
  • Ansvarlig: RFK Opplæringsavdelingen
  • Ressursbehov: Eksisterende økonomiske rammer for 2021 (Priser går fram av kursinformasjon på VIVATs nettside)

Ressurssituasjon

I forbindelse med behandling av økonomiplan og budsjett for 2020 ble det i fylkestinget i Rogaland 11. desember 2019 vedtatt videreføring av midler knyttet til nullvisjonen mot frafall:

Videreføring av nullvisjonen mot frafall
Rogaland er i dag blant de beste i landet på gjennomføring i videregående opplæring. Vi fortsetter arbeidet med nullvisjonen mot frafall og har et mål om å sikre oppfølgning av elever og lærlinger som trenger mest støtte. Samtidig øker vi satsingen på å kvalifisere flere ungdommer til videreutdanning og arbeidsliv. Derfor er midler til vikartimer, oppfølgingstjeneste, sosialrådgiver, sommerskole og studiespesialisering for minoritetsspråklige, prioritert videre. Mobbeombudet utvides med én stilling, slik at det forebyggende arbeidet i videregående skole styrkes.

En viktig del av det selvmordsforebyggende arbeidet består i å oppfordre ungdom til å søke hjelp. Samtidig er det en utfordring at det lokale lavterskeltilbudet når det gjelder psykisk helse for denne gruppen, ikke fungerer godt nok. Videregående opplæring er en av de viktigste folkehelsearenaene for ungdom i Rogaland i dag. Det er derfor avgjørende at det tilføres øremerkede ressurser som kan sikre en elevtjeneste (sosialrådgivere, helsesykepleiere og miljøpersonale) med tilstrekkelig tilgjengelighet, kapasitet, ressurser og kompetanse til å utgjøre en forskjell for ungdom som strever med psykiske plager.

Målsettingen har i flere år vært å redusere frafallet og det har vi i stor grad lykkes med. Det fører til at skolene i dag har flere elever som sliter med psykisk uhelse og derfor trenger oppfølging fra bl.a. sosialrådgiverne. Ressursen deres har stått uendret over tiår. Dekningsgraden er 4.69% per 25 elev.

Pedagogisk psykologisk tjeneste er også en viktig aktør i dette arbeidet og bør styrkes tilsvarende. Denne tjenesten har for tiden 25 årsverk og tilbyr støttesamtaler for elever med skolerelaterte, lettere moderate psykiske plager som f.eks. angst og depresjon. Årlig kjøres også grupperettede kurs i skolemestring for elever med denne typen utfordringer.

Elevtallsveksten i Rogaland alene utløser et økt bemanningsbehov i PPT på to ekstra stillinger. Behovet for flere stillinger for å realisere tiltak i denne planen kommer i tillegg.

RFK bruker mindre enn landsgjennomsnittet til oppfølgingstjenesten (OT) og PPT:

OT og PPT, netto driftsutgifter pr. bruker i Rogaland: kr. 2319, i Norge: kr. 3393.

Rogaland fylkeskommune bruker 1,2 % av ressursene sine i budsjettet på OT og PPT, mens gjennomsnittet på landsbasis er 1,7 %.

Helsedirektoratets nasjonale bemanningsnorm for helsesykepleier i skolene er 100 % stilling per 800 elever. Helsesykepleierdekningen ved de videregående skolene i Rogaland ligger i snitt 25 % under nasjonal norm. Det er kommunen den videregående skolen ligger i som avgjør dekningsgraden.

Rogaland fylkeskommune vil i løpet av planperioden 2021 – 2025 vurdere behovet for en ytterligere styrking av ressursene til elevtjenestene og PPT.

  • Gjennomføring: 2021-2028
  • Ansvarlig: Fylkestinget i Rogaland
  • Ressursbehov: Budsjett 2022

Implementering av tiltak ved utvalgte skoler i 2021

Tiltakene rettet mot videregående opplæring foreslås i første omgang implementert gjennom forsøk med tilføring av ekstra midler og ressurser til utprøving på to eller flere skoler.

Unsplash  

2.3 Rogaland fylkeskommune som helsefremmende arbeidsplass

Rogaland fylkeskommune er en av de største offentlige arbeidsgiverne i fylket. Gjennom utøvelse av organisasjonskultur, arbeidsfellesskap, kollegastøtte, ledelse og personalansvar i vår organisasjon, kan vi sammen være med på å påvirke trivsel og psykiske helse hos flere enn 4200 ansatte.

Rogaland fylkeskommune har et lovpålagt ansvar for å forankre folkehelseperspektivet i egen organisasjon. Gjennom bedre ivaretakelse av dette ansvaret har vi en god mulighet til å bevisstgjøre alle ansatte på hva som fremmer og hva som hemmer god psykisk helse. Psykisk helse er også et viktig tema for fylkeskommunen som arbeidsgiver og IA-bedrift.

Tiltak 1: Fremme psykisk helse på arbeidsplassen

Målet med å fremme psykisk helse er å fokusere på hva som opprettholder og forbedrer vårt psykiske velvære. Det er viktig å understreke at for effektivt å fremme psykisk helse bør en kombinasjon av både risikostyring og helsefremmende arbeid inngå. Ifølge WHO kan følgende faktorer bidra til god psykisk helse:

  • sosial støtte
  • en følelse av å være inkludert
  • at arbeidet er meningsfylt
  • å kunne planlegge arbeidet
  • å kunne organisere arbeidet i henhold til eget tempo

Arbeid kan virke positivt på den psykiske helsen gjennom økt følelse av sosial inkludering, status og identitet, og ved at tiden struktureres. Men motsatt har det vist seg at mange psykososiale risikofaktorer på arbeidsplassen øker risikoen for angst, depresjon og utbrenthet. Det europeiske arbeidsmiljøorganet anbefaler at tiltak for å fremme psykisk helse på arbeidsplassen iverksettes ved å ta i bruk følgende virkemidler:

  • bruk av «helsesirkler» for å påvise og drøfte problemer og finne løsninger basert på arbeidstakerens medvirkning. 
  • utarbeidelse av retningslinjer for psykisk helse, vold og mobbing på arbeidsplassen, eller integrering av psykiske helseaspekter i bedriftens systematiske HMS-arbeid
  • tilbud om opplæring for ledelsen i hvordan man gjenkjenner stressymptomer hos arbeidstakerne og finner gode løsninger for å redusere arbeidstakernes stress
  • bruk av anonyme spørreskjemaer for å kartlegge medarbeidernes bekymringer på arbeidsplassen
  • tilbakemelding fra arbeidstakere for å evaluere tiltak og programmer som er gjennomført
  • nettportaler som informerer alle ansatte om tiltak og programmer som gjennomføres på arbeidsplassen og har som målsetning å bedre det psykiske velværet
  • kurs/opplæring for arbeidstakere i stresshåndtering
  • gratis rådgivning fra Bedriftshelsetjenesten om private eller jobbrelaterte problemer for ansatte, ideelt sett tilgjengelig i arbeidstiden

 

  • Gjennomføring: Hele planperioden
  • Ansvar: RFK ved personal- og organisasjonsavdelingen
  • Ressursbehov: Kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer

Tiltak 2: Tilbud om utdanning i førstehjelp ved selvmordsfare

Vivat Selvmordsforebygging tilbyr kurs i førstehjelp ved selvmordsfare og er et samarbeid mellom Universitetssykehuset i Nord-Norge og landets regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS. Rogaland fylkeskommune bør dekke deltakeravgiften og tilby dette kurset til alle verneombud, ledere og ansatte med særskilt ansvar for sykefraværsoppfølging, helse-miljø og sikkerhet.

  • Gjennomføring: 2021
  • Ansvarlig: RFK ved personal- og organisasjonsavdelingen
  • Ressursbehov: Eksisterende økonomiske rammer. (Priser for kurset finnes på VIVATs nettside)

Tiltak 3: Tilbud om profesjonell hjelp til ansatte i livskriser gjennom bedriftshelsetjenesten

Gjennom bedriftshelsetjenesten kan arbeidsgiver bidra til at ansatte ved behov får tilgang til et lett tilgjengelig lavterskeltilbud av god kvalitet.

  • Gjennomføring: Hele planperioden
  • Ansvarlig: RFK ved personal- og organisasjonsavdelingen
  • Ressursbehov: Kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer

Tiltak 4: Tilbud om psykisk førstehjelpskurs for ansatte

Rogaland fylkeskommune tilbyr ordinære førstehjelpskurs til sine ansatte. Det bør være like naturlig å tilby et Psykisk førstehjelpskurs, - f.eks. i samarbeid med Røde Kors som tilbyr kurset "Psykisk førstehjelp Grunnkurs". Målet med psykisk førstehjelpskurs er å øke kunnskap om hvordan kriser kan forebygges, både hjemme, på jobb og ellers i livets ulike situasjoner. Deltakerne får økt kunnskap og bevissthet om hvordan ulike individer reagerer både fysisk og psykisk når krisen inntreffer. Klarer man å trene seg opp til å takle kriser på en god måte, så vil dette gi færre negative konsekvenser senere i livet og en betydelig økt livskvalitet.

  • Gjennomføring: 2021
  • Ansvarlig: RFK ved personal- og organisasjonsavdelingen
  • Ressursbehov: Priser går fram av Røde Kors sin hjemmeside

Unsplash  

2.4 Nye «tiltak rettet mot den øvrige befolkningen og enslige eldre»

Kunnskapsgrunnlaget er en avgjørende del av det systematiske folkehelsearbeidet, også innen selvmordsforebygging. Det gjøres mye godt arbeid innen psykisk helse og selvmordsforebygging, jf. vedlagt oversikt over allerede etablerte tiltak.

Tiltakene i fase 3, «tiltak rettet mot andre barn og unge, og enslige eldre», ivaretas allerede i noen grad i Regionalplan for folkehelse 2013-2017.

Ifølge Regional planstrategi 2021-2024 skal planen revideres i 2021. Planen skal slås sammen med Fylkesdelplan for universell utforming og deler av Regionalplan for inkluderende samfunn. Revidering av planene må følge Plan- og bygningsloven, med krav til medvirkningsprosess. Tiltakene i fase 3 vil derfor utvikles og ivaretas i den prosessen og følger egen politisk behandling, og vedtas i ny Regionalplan for folkehelse og universell utforming. Tiltak i den regionale planen retter seg i større grad utad mot kommunene, og planens målsettinger kan bli førende for kommunene via nye partnerskapsavtaler.

Gjennom ny Regionalplan for folkehelse og universell utforming, ønsker vi å ivareta og bygge videre på det gode arbeidet som allerede gjøres. Alle kommuner og samtlige organisasjoner i partnerskap for folkehelse mottar årlige midler som blant annet rettes mot psykisk helse og selvmordsforebygging. Satsingen på Program for folkehelsearbeid i kommunene er også en viktig del av arbeidet innen forebygging av selvmord, og vil følges opp ut programperioden, fram til 2027.

Fylkeskommunen ønsker å imøtekomme behovene ute i kommunene. Aktuelle nye tiltak for å understøtte arbeidet med selvmordsforebygging vil avhenge av medvirkningsprosessen i revidering av planen.

Tiltak 1: Kommunene utarbeider plan for selvmordsforebygging.

Helsedirektoratet anbefaler kommunene å utarbeide en plan for forebygging, tidlig identifisering og oppfølging av selvskading og selvmordsforsøk. Fylkeskommune vil understøtte kommunene i dette.

Tiltak 2: Styrke frivillighetspolitikken

Fylkeskommunen skal, etter forslag i Regional Planstrategi 2021-2024, styrke og synliggjøre frivillighetspolitikken. Dette vil kunne bidra til økt deltakelse i samfunnet og styrke tilbudene ute i kommunene, blant annet rettet mot psykisk helse og selvmordsforebygging.

Tiltak 3: Kommunene skal ha oversikt over helsetilstanden

Kommunene har etter folkehelseloven et ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden og forhold som påvirker denne. Fylkeskommunen understøtter kommunene i dette arbeidet. Et aktuelt tiltak er å innføre en utvidet modul om selvmord i Ungdata for å styrke kunnskapsgrunnlaget på dette feltet.

Tiltak 4: Støtte opp om helsefremmende skoler og barnehager

Rogaland fylkeskommune vil gjøre seg bedre kjent med hvilke skoleprogram som ifølge forskning har vist seg å ha dokumentert effekt. YAM har vist seg å være effektivt i en studie blant over 11 000 skoleelever i ti EU-land, og bygger på tung internasjonal forskning. Rogaland fylkeskommune ønsker å støtte opp om programmet dersom kommunene selv ser et behov for å innføre det i sine skoler. Søknad på regionale utviklingsmidler (RUM) kan støtte opp om tiltaket.