Handlingsplan – fremme psykisk helse og forebygge selvmord 2021-2028

1 Handlingsplan for forebygging av selvmord

Psykiske lidelser og psykiske helseplager er blant de største folkehelseutfordringene i vår tid, og selvmord er et alvorlig samfunnsproblem. I 2018 tok 674 mennesker sitt eget liv i Norge og selvmord er en av de vanligste dødsårsakene blant unge nordmenn i dag. Årsakene til selvmord er sammensatte, men lav selvfølelse, høye krav til egne prestasjoner og opplevelse av ensomhet kan være en del av forklaringen.

I forbindelse med behandling av økonomiplan og budsjett for 2018, vedtok fylkestinget i Rogaland et verbalpunkt om en nullvisjon mot selvmord:

Fylkestinget ber fylkesrådmannen utarbeide en egen handlingsplan for forebygging av selvmord. Fylkestinget ønsker et samarbeid med organisasjoner, UIS, høyskoler, studentorganisasjoner og kommunene for å konkretisere virkemidlene for å få ned antall selvmord.

Ansvaret for å fremme god psykisk helse og forebygge selvmord i befolkningen, er delt mellom en rekke forskjellige aktører på tvers av ulike sektorer og forvaltningsnivå. Et godt tverrfaglig samarbeid mellom partene, med avklarte forventninger til hva den enkelte organisasjon kan bidra med, vil være en viktig forutsetning for å lykkes.

Denne handlingsplanen er utarbeidet med formål om å styrke Rogaland fylkeskommunes innsats i arbeidet med å fremme god psykisk helse og forebygge selvmord i Rogaland. Hovedmålgruppene for planen er elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, samt ansatte i Rogaland fylkeskommune. For øvrig videreføres allerede pågående arbeid som er rettet mot de deler av befolkningen fylkeskommunen har mulighet til å påvirke gjennom fylkeskommunalt ansvar og regionale oppgaver. Mål, strategier og tiltak er først og fremst rettet mot Rogaland fylkeskommune som organisasjon og det fylkeskommunale virkemiddelapparatet. Samtidig skal handlingsplanen si noe om hvordan og hvilke aktører vi som fylkeskommune bør samarbeide med i det forebyggende arbeidet.

Handlingsplanen tar utgangspunkt i fakta om selvmord. Delmål og tiltak er valgt ut på bakgrunn av kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer, kjente risikogrupper og faglige anbefalinger fra de nasjonale helsemyndighetene. Det er videre lagt vekt på innspill gitt fra aktørene i referansegruppen til arbeidet, der etterlatte og sentrale aktører som f.eks. Kirkens bymisjon og Helse Stavanger har bidratt.

Mange vil hevde at en nullvisjon for selvmord, der målet er at ingen skal ta sitt eget liv, er uoppnåelig. Nullvisjonen kan imidlertid forstås som en klargjøring av at det er etisk og moralsk uakseptabelt at folk som strever psykisk og står i fare for selvmord, ikke får den støtten de trenger for å håndtere livet. I tillegg forårsaker selvmord mye sorg, smerte og uhelse hos de etterlatte. For hvert selvmord regner folkehelseinstituttet med at nærmere ti etterlatte og nærstående er berørt. Dette utgjør mellom 5000 og 6000 mennesker hvert år. Det å ha mistet noen i nær familie eller nettverk som følge av selvmord, bidrar i seg selv også til å øke selvmordsrisikoen for dem det gjelder.

Psykiske lidelser koster det norske samfunnet 60 til 70 milliarder kroner hvert år. Rogaland fylkeskommune mener at en nullvisjon for selvmord kan fungere som en etisk vegviser og retningslinje for det videre selvmordsforebyggende arbeidet. Dette arbeidet inspireres av trafikksikkerhetsarbeidet, der Stortinget vedtok en nullvisjon i 2002 og antallet drepte i trafikken er redusert fra rundt 560 i 1970 til om lag 100 de siste årene. Den positive utviklingen på dette feltet forklares med at det gjennom mange år har vært drevet et langsiktig og målrettet trafikksikkerhetsarbeid, i tett og godt samarbeid mellom aktører på ulike forvaltningsnivå og i forskjellige sektorer. Rogaland fylkeskommune mener det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge bør sikres tilsvarende prioritet og ressurser.

Planforslaget som nå foreligger skal behandles i de ulike delene av Rogaland fylkeskommune, administrativt og politisk, samt eksterne samarbeidsaktører med oppgaver og ansvar innen forebygging av psykisk helsefeltet.

Det skjer allerede mange helsefremmende og forebyggende aktiviteter og tiltak i regi av Rogaland fylkeskommune. I vedlegg til handlingsplanen framgår derfor en oversikt over pågående arbeid som ønskes videreført innen avdelingene Opplæring, Personal og Folkehelse i Regionalplanavdelingen.

Samferdselsavdelingen i Rogaland fylkeskommune var ikke planlagt inn som deltaker i dette planarbeidet og planen omfatter derfor ikke tiltak rettet mot begrenset metodevalg.

1.1 Fakta om psykisk helse, selvmord og selvskading

Psykisk helse defineres av WHO som «en tilstand av velvære» der individet:

  • kan benytte sine ferdigheter
  • kan håndtere livets normale stress-situasjoner
  • kan arbeide produktivt
  • er i stand til å gi et bidrag til sine sosiale omgivelser

Selvmord

Er en villet handling som personen har gjort selv og som fører til døden.

Selvmordsforsøk 

Er en handling som ikke ender med døden, men der en person med vilje tar en overdose medikamenter eller skader seg på annen måte (WHO/EURO). Personen kan både ha et ønske om å dø og et ønske om å få hjelp. Selvmordstanker er ganske vanlig. De fleste vil i løpet av livet ha tenkt noe sånt som at «nå orker jeg ikke mer». For noen går tankene over i handling.

Selvskading

Er en skade som en person påfører seg selv med vilje, men uten hensikt om å dø. Det er en atferd som ofte starter i alderen mellom 12 og 15 år. Det er flest tenåringsjenter i denne gruppen, men det er viktig å være oppmerksom på at det også er gutter og voksne som selvskader. Selvskading fungerer som en mestringsstrategi og utløses gjerne i situasjoner med overveldende psykisk smerte. Det kan være sterke negative følelser som angst, tristhet eller følelsesmessig nummenhet. Mange forteller at selvskadingen hjelper dem til å føle seg bedre fordi den demper negative følelser. En annen grunn som mange oppgir er at den hjelper til med å regulere mellommenneskelige relasjoner, f.eks. kan noen oppleve at de kravene de stilles overfor er altfor store og urimelige til at de klarer å mestre dem. Selvskading kan være en mestringsstrategi som virker etter hensikten på kort sikt, men som er uhensiktsmessig over tid. Det gjelder derfor å finne andre mestringsstrategier som bringer dem det gjelder nærmere målene sine.

Årsaker til selvskading

Selvskading oppstår gjerne når personen er i en vanskelig livssituasjon eller i en situasjon der en utvikler psykiske vansker som f.eks. depresjon, angst, panikk, spiseforstyrrelser osv. Når det gjelder vanskelige livssituasjoner, kan dette være mye forskjellig, som f.eks. mobbing på skolen, utfordringer eller brudd i nære relasjoner, konflikter på hjemmebane eller på arbeidsplassen. Forskning viser at en god del av dem som selvskader, har opplevd vold eller traumer i oppveksten.

Statistikk om selvmord

Nye data fra Dødsårsaksregisteret viser at 674 mennesker døde av selvmord i Norge i 2018 – et høyt antall som vi ikke har sett siden perioden 1988-1991, da selvmordsraten var på sitt hittil høyeste i landet. Av de 674 livene som gikk tapt i selvmord var det 202 kvinner og 472 menn, noe som er det høyeste absolutte antallet noensinne i Norge for begge kjønn. For kvinnene var dette det høyeste registrerte nivået også om vi ser det i forhold til folketallet – 7,7 selvmord per 100 000 kvinner2 . Blant menn ble det begått 17,6 selvmord per 100 000 innbyggere. I alt 472 menn tok sitt eget liv og den største økningen ser vi her: 17 % flere enn året før (405 menn begikk selvmord i 2017).

Siden befolkningen vokser er det ikke unaturlig at antall selvmord øker, men vi finner også en tendens til økning når antallet ses i forhold til innbyggertallet. Figuren over viser utviklingen i antall selvmord per 100 000 innbyggere i Norge, fordelt etter kjønn. Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger gir grunn til å vente at folketallet vil øke i årene som kommer. Dette gir grunn til å vente et høyere antall selvmord, men ikke nødvendigvis flere selvmord i forhold til antall innbyggere.

I tillegg til folketallet har alderssammensetningen betydning. Figuren nedenfor viser gjennomsnittlig antall selvmord per 100 000 innbyggere i perioden 2014-18, fordelt etter aldersgruppe. Den vannrette streken angir totalnivået for aldersgruppen 20 år eller eldre.

Vi finner den største hyppigheten av selvmord blant personer i alderen 50-59 år. Hvis befolkningssammensetningen endrer seg i retning av flere personer i denne aldersgruppen, kan vi med andre ord vente en økning i antall selvmord selv om alle andre forhold forblir som nå. SSBs befolkningsframskrivinger gir grunn til å vente en slik økning i noen år framover.

Økningen ventes imidlertid å være større i aldersgruppen 70 år eller eldre, som har en lavere risiko for selvmord. Det er dermed usikkert om endringene i alderssammensetning kommer til totalt sett å bidra til flere eller færre selvmord. Det viktige er å være klar over at ulike aldersgrupper kan møte ulike utfordringer, og å være bevisst på hvordan disse skal møtes.

Selvmordsforsøk

Når det gjelder selvmordsforsøk og selvskading, finnes det ikke nasjonale tall på forekomst og utvikling over tid.

Utsatte grupper

Selvmord blant ungdom skjer ikke like ofte som i eldre aldersgrupper. I 2018 var det 31 selvmord i aldersgruppen barn og unge under 19 år. Blant barn under 15 år er selvmord svært sjelden. Likevel er selvmord den nest vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-25 år. Selvmordsforsøk og selvskading er langt vanligere og skjer hyppigst i ungdomsårene, spesielt blant jenter. Om lag én av ti 15-17 åringer i Norge rapporterer at de har gjort selvmordsforsøk eller skadet seg selv én eller flere ganger. Selvskading og selvmordsforsøk er mer utbredt blant barn og unge som har vært utsatt for overgrep. De fleste ungdommer som har forsøkt å ta livet sitt har psykiske lidelser, særlig depresjoner, atferdsforstyrrelser og rusmiddelproblemer. Blant unge under 20 år var opp mot halvparten rusmiddelpåvirket da de døde ved selvmord. Om lag en tredjedel av ungdom som har tatt livet sitt, hadde imidlertid ingen sikker psykisk lidelse. Det er videre viktig å være oppmerksom på at barn med langvarig opphold på institusjon, eller som mottar tiltak fra barnevernet, har økt risiko for selvskading og selvmordsatferd.

Elevenes egenrapportering på psykisk helse i Rogaland

Ungdataundersøkelsen i Rogaland har undersøkt elevenes rapportering av egen psykiske helse over flere år. Vi så en negativ utvikling i andelen elever i videregående skole som rapporterte om psykiske plager fra 2013 til 2016, men denne utviklingen ser delvis ut til å ha stoppet opp. Fra 2016 til 2019 er tallene på flere områder mer stabile. Det har vært en større økning i ungdomsskolen (ikke vist i tabellen). I videregående skole oppgir 19 prosent av elevene i Vg1 at de er ganske mye plaget av alle symptomene i tabell 3.4 (de fem første spørsmålene), mens vi ser at en større andel er plaget av noen av dem.

Tabell: Prosentandel som i Ung i Rogaland 2019 oppgir at de siste uke har vært ganske mye eller veldig mye plaget av følgende:

Hva plager ungdom
Type plage 2013 2016 2019
Følt at alt er et slit 35 40 39
Hatt søvnproblemer 28 30 32
Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 25 26 30
Følt håpløshet med tanke på framtida 25 28 28
Følt deg stiv eller anspent 26 26 28
Bekymret deg for mye om ting 40 44 49
Følt deg ensom 21 24 26

Det har vært en økning i andelen som føler seg ensomme, til 26 prosent av elevene. KoRus finner at mange av dem som føler seg ensomme, oppgir at de kan finne noen å være sammen med hvis de ønsker det. Det blir derfor viktig å finne ut mer om hva som gjør at ungdommene likevel føler seg ensomme.

Kilde: KoRus /Ungdataundersøkelsen og Kvalitetsmeldingen RFK 2019

Innvandrere og asylsøkere

Det finnes ingen oversikt over forekomst av selvmord blant innvandrere og asylsøkere. Helsestatistikken, inkludert dødsårsaksstatistikken, inneholder ikke informasjon om innvandringsbakgrunn. En dansk studie fant imidlertid at antall selvmordsforsøk var 3-4 ganger høyere blant asylbefolkningen, enn i den bosatte befolkningen. Dette er en gruppe som i tillegg til kulturelle utfordringer ofte har hatt betydelige traumatiske opplevelser, som de strever med.

Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

Forskning viser at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har forhøyet risiko for psykiske vansker, rusmiddelmisbruk, selvskading og selvmordsforsøk, særlig blant de yngre.

Innsatte i fengsler

Innsatte i fengsel har nesten åtte ganger høyere forekomst av selvmord enn øvrig befolkning. Risikoen er særlig høy i varetektperioden. Mange innsatte har psykiske problemer som personlighetsforstyrrelser, rusmiddelproblemer og krisereaksjoner. Noen kan også være preget av skyldfølelse som følge av handlingen de er dømt for. Dette gjelder spesielt dem som er dømt for å ha skadet eller drept et menneske som har stått dem nær.

Middelaldrende og eldre menn

To av tre som tar livet sitt er menn, og median-alder er 47 år ifølge Folkehelseinstituttet. Forsker og spesialist i klinisk psykologi, Fredrik Walby, poengterer at voksne menn ofte er dårligere rustet til å takle alvorlige belastninger enn andre. En middelaldrende mann kan ha vært frisk og rask hele livet, men så skjer det plutselig noe alvorlig. Da ser vi ofte at mannen unnlater å snakke om eller søke hjelp for å håndtere sine livskriser. Kvinner er langt flinkere til å bruke nettverk og helsevesenet.

I Norge er selvmordsraten også høy blant eldre menn, men ikke blant eldre kvinner. Mange eldre som har tatt livet sitt, har vært hos fastlegen kort tid før selvmordet uten at temaet ble brakt på banen.

Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging

1.2 Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Det er en rekke årsaker til selvmord og selvskading. De er komplekse og henger sammen på forskjellig vis. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging oppgir følgende risiko- og beskyttelsesfaktorer for selvmord:

Individuelle risikofaktorer

  • Psykiske lidelser som depresjon, psykoselidelse, rusmisbrukslidelse og personlighetsforstyrrelser.
  • Historie med selvskading der man enten har skadet seg selv uten å ville dø, eller har gjort selvmordsforsøk én eller flere ganger. Selvmordsrisikoen øker for hvert selvmordsforsøk.
  • Belastende livshendelser, tapsopplevelser, selvmord eller selvmordsforsøk i nær familie, konfliktopplevelser og vold. Ikke minst det å ha vært utsatt for misbruk, overgrep eller andre traumer tidligere i livet.
  • Kroppslig sykdom er også en risikofaktor, særlig i den første tiden etter man har fått diagnosen. Dette kan gjelde for eksempel ved en alvorlig lidelse som kreft, ved en smertefull lidelse eller en lidelse som kommer til å føre til invalidisering etter hvert.
  • Vanskeligheter med sosiale forhold, økonomiske forhold og jobbmessige forhold er også kjent som risikofaktorer. Disse alene kan ikke forklare selvmord, men i kombinasjon med for eksempel manglende støtte fra andre mennesker, manglende nettverk og familiebånd er slike problemer med på å redusere motstandskraften mot selvmord.
  • I noen familier har det vært flere som har tatt sitt eget liv eller gjort selvmordsforsøk. Det er faktisk en genetisk disposisjon for selvmord, men det aller viktigste i forhold til at selvmord kan gå igjen i familier er at det er en stor belastning og en klar type tap som ofte preger familien lenge etter et selvmord.
  • Det er sjelden én risikofaktor alene som kan forklare det hele. Flere av risikofaktorene nevnt over i kombinasjon, vil øke risikoen.

Miljømessige risikofaktorer

  • Tilgang til selvmordmidler, det vil si tilgang til skytevåpen, piller, medikamenter, eller tilgang til høye bygg, broer eller andre farlige steder eller utstyr, kan øke risikoen for selvmord.
  • Eksponering for negative sosiale faktorer som f.eks. gjennom mobbing på skole eller jobb. Fravær av jobb eller skole, eller manglende sosial støtte i det hele tatt, er en slik faktor som ligger i miljøet og i samspill med miljøet som kan øke risikoen for selvmord.
  • En tredje miljøfaktor som vi vet kan øke risikoen for særlig unge mennesker, er når selvmord blir framstilt i massemediene eller i sosiale medier, samt i filmmedier og andre fiksjonsmedier – på en sensasjonspreget og dramatiserende måte. Der får man kanskje en detaljert beskrivelse av selvmordmetodene, hvor selvmordet skjedde, når det skjedde og en romantisering av selvmord som en løsning på problemer i stedet for et problem i seg selv. Dette kan innby folk til å overidentifisere seg med den som tok sitt eget liv. Denne type presentasjon av selvmord i mediene kan i etterkant føre til epidemier av lignende selvmord.

Beskyttende faktorer

Tilstedeværelse av beskyttende faktorer kan redusere en persons sårbarhet for risikofaktorer og gjøre personen bedre i stand til å mestre vanskelige livssituasjoner. Forebygging av selvmord og selvskading innebærer både å redusere risiko og fremme beskyttende faktorer på individ og samfunnsnivå. Verdens helseorganisasjon (2012) har identifisert følgende beskyttende faktorer for selvmord:

  • Sterk tilhørighet til familie og støtte fra lokalsamfunn (barnehage, skole, arbeidsplass og tros- og livssynssamfunn)
  • Gode problemløsningsferdigheter, konfliktløsningsevne og ikke-voldelig håndtering av konflikter
  • Personlig, kulturell, sosial eller religiøs overbevisning som motvirker selvmord og styrker individets ønske om å leve  
  • Begrenset tilgang på selvmordmidler (Eks: tilgang til skytevåpen, toksiske medikamenter mm.)
  • Evne til å søke hjelp for problemer
  • Lett tilgang til tjenester for psykisk og fysisk sykdom

Våg å bry deg!

Noe av det viktigste for tidlig oppdagelse og tidlig tilgang på hjelp for dem som selvskader eller tenker på selvmord, er at folk som er rundt denne personen våger å bry seg og våger å spørre. Det er en myte at det å spørre noen om de selvskader eller har selvmordstanker, kan få noen på tanken. Tvert imot gir mange uttrykk for at de er glade for at noen våger å bry seg. Det finnes god og effektiv behandling for personer med gjentatt selvskading og følelsesreguleringsvansker. Behandlingen vil ofte gå ut på å hjelpe personen til å gjenkjenne følelser, sette ord på følelser og finne nye måter å uttrykke følelser presist i relasjoner til andre og overfor seg selv. Gjennom terapi kan en lære seg nye strategier for å tåle å ha vanskelige følelser eller å regulere dem på andre måter. Det aller viktigste for å forebygge selvskading og selvmordstanker, og hjelpe unge og voksne ut av det, er å våge å bry seg. Ta det skrittet og våge å spørre om personen skader seg selv eller har tanker om dette og/eller selvmord. Gi uttrykk for at jeg er bekymret for deg, kan jeg få lov å være til hjelp osv. En bør tørre å være helt konkret i en fortrolig samtale. Dette er utrolig viktig ettersom vi vet at det finnes god og effektiv behandling som kan hjelpe.

Kilde: Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging

Internett

Ifølge ny nasjonal plan for forebygging av selvmord for 2020-2025, «Ingen å miste», er ikke all form for åpenhet av det gode. «Sosiale medier er en naturlig og integrert del av livet til de fleste barn og unge i Norge. Barn og medier-undersøkelsen 2020 viser at hele 90 prosent av norske 9–18-åringer bruker ett eller flere sosiale medier. Internett og sosiale medier er viktige arenaer for utvikling og deling av innhold og kommunikasjon med andre. Mange barn og unge bruker også nettet til å søke etter informasjon. Ungdom søker særlig informasjon og råd om psykisk og seksuell helse, utdannings- og yrkesvalg og relasjoner til venner, foreldre og kjærester. Samtidig er internett en arena hvor mange barn og unge eksponeres for mulig skadelig innhold. Den norske delen av EU Kids Online-undersøkelsen fra 2018 viser at 35 prosent av barn og unge mellom 9 og 17 år, og over halvparten av jentene (53 prosent) i 14–17-årsalderen, har vært på sider hvor man diskuterer eller viser måter å skade seg selv på fysisk. 32 prosent har sett nettinnhold eller diskusjoner om måter å bli skadelig tynn på, og 26 prosent har vært på nettsteder hvor man diskuterer måter å ta livet sitt på. Undersøkelsen viser videre at en større andel barn og unge har sett denne typen skadelig innhold i 2018 enn i 2010.»

For å imøtekomme denne utfordringen foreslås det i den nasjonale planen følgende tiltak:

  • Regjeringen vil bidra til offentligprivat samarbeid om tiltak for å sikre tryggere nettbruk for barn og unge.
  • Regjeringen vil styrke informasjon til barn og unge om forebygging av selvmord og trygg nettbruk, blant annet ved å bidra til å spre retningslinjene #chatsafe – en ung persons veiledning for å kommunisere trygt om selvmord på internett.
  • Regjeringen vil styrke informasjon til foreldre om barn og unges eksponering for skadelig innhold på internett.
  • Regjeringen vil styrke kompetansen hos personell om selvskadings- og selvmordsinnhold på internett, og om hvordan de møter barn og unge.

Laptop og tre unge personer som peker på skjermen - Klikk for stort bilde Unsplash  

Til toppen