Grindverk på flyttefot

Klikk for stort bildeErling Munthe (t.v.) og Johan Skjeivik har en felles interesse; å flytte grindverket som står på tunet til førstnevnte.

 

Da Erling Munthe ville rive den gamle driftsbygningen på Fevoll i Hjelmeland, så Johan Skjeivik på Meling i Strand muligheten for å flytte grindverket hjem til seg. Med på lasset følger historier fra et slott i Belgia.  

I vinter søkte Erling Munthe om å rive den gamle driftsbygningen på gården på Fevoll ikke langt fra Hjelmeland sentrum. Bygningen hadde ikke vært i bruk ved gården på flere år.

– Den gamle løa har stått til forfalls lenge. Da vi overtok gården ville vi fjerne den for å få bedre plass på tunet i tillegg til at bygget var begynt å utgjøre en sikkerhetsrisiko. Vi har små unger og de må i dag holdes vekke fra bygget, forklarer Munthe.

Klikk for stort bildeDen gamle grindløa står tett innpå tunet på Fevoll i Hjelmeland. Nå skal konstruksjonen få nytt liv på Meling i Strand.Løa er registret i SEFRAK uten oppgitt byggeår, men familien har gode holdepunkt for at den har stått på tunet siden rundt 1890. Oldefar til dagens eier skal ha vært fem år da driftsbygningen ble reist. Det var tippoldefaren til dagens eier, Jone Munthe, som bygget løa.

Nærmer seg flytting

Johan Skjeivik kjøpte et nedlagt gårdsbruk på Meling i Strand for et par år siden. Gården er fra samme tidsperiode og omfattet i 1890-årene et våningshus og flere driftsbygninger, deriblant en løe i grindverk. Det er spor etter alle bygningene bortsett fra løa hvor til og med steinene i bakken er fjernet eller gravd over. Skjeivik har likevel bilder av gården slik den opprinnelig var og hadde planer om å rekonstruere en grindløe etter modell fra bildet. Etter en befaring hos Erling Munthe i vinter, ble de to enige om at grindløa på Fevoll skulle få stå noen måneder lenger, inntil Skjeivik var klar til å flytte den til Meling. Det nærmer seg nå flytteoperasjon, og Skjeivik var i begynnelsen av juni på ny befaring for å planlegge arbeidet nøyere.

– Det blir nok til at vi flytter det til Meling i august og setter det opp i løpet av høsten, konkluderer tømmermannen.

Ny virksomhet

Med grindverket fra gården til Munthe, får han en god start på arbeidet med løa, og i tillegg et antikvarisk puslespill å sette sammen.

Klikk for stort bildeHver grind er merket med romertall fra I til V. Har grindverket stått et annet sted eller er det merking i forbindelse med produksjonen?– Det har garantert vært en ganske lik bygning som har stått på Meling. Målene på disse løene henger jo sammen med dimensjonene på materialene som var tilgjengelige og tradisjon, selvsagt. Jeg er veldig glad for at vi har fått muligheten til å bruke denne konstruksjonen. Det ville vært umulig å få dette uttrykket innvendig med nye materialer, sier Skjeivik.

Planen er at bygningen skal isoleres med et nytt sjikt på utsiden av grindverket. Dette vil ikke påvirke dimensjonene særlig. Grindløa i Hjelmeland blir del av en virksomhet innen håndverk og interiør som Johan Skjevik og kona Nina Paulsen driver med base på Meling.

– Hvis jeg klarer det, vil jeg unngå å ta grindene fra hverandre. Det bør være mulig å frakte løa med de fem grindene intakte, stående på en maskinhenger, mener Skjevik.

Lang historie

«Stavlegjer», åser og enkelte av de originale sutaksbordene blir «flatpakket» på lasset. Opprinnelig har det vært villskifer på bygningen, og mange av de gamle trenaglene står ennå i sutaket selv om det har vært etanittplater på taket i flere tiår.Klikk for stort bildeEn del av sutaksbordene står igjen selv om taket ble tekket med etanitt for flere tiår siden. Flere av trepluggene til å henge villskiferen på er intakte.

– Vi kommer nok til å legge panner på. Det er lagret en del av de gamle steinhellene utenfor her. Det skal vi få med oss, så ser vi hva vi gjør med det, smiler tømmermannen.

Med på lasset følger det ikke bare et grindverk med tilbehør, men en hel familiehistorie. Merker i konstruksjonen tyder på at grindverket har vært flyttet før. Hvorfra og av hvem er ukjent for familien Munthe, som det viser seg har en forbindelse til et slott i Belgia fra begynnelsen av 1600-tallet. Herfra kommer også navnet. Selv om det neppe er der grindverket kommer fra, blir familiehistorien ett av de mange lagene som følger løa på Fevoll videre.

Til toppen