Prosjektlederne Marie Ødegaard og Håkon Reiersen viser fram, og forklarer litt om funn de har gjort, i en gravhaug med uvanlig fuktige og gode bevaringsforhold som er et godt utgangspunkt når prøvene skal dateres. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Den monumentale skipsgravhaugen Grønhaug på Karmøy har denne uken blitt åpnet og undersøkt av arkeologer fra Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, på oppdrag fra Riksantikvaren og i samarbeid med Rogaland fylkeskommune. 

Spente arkeologer hadde mange ubesvarte spørsmål før utgravingen startet. Etter fem dager i sjakten, har de fått langt flere svar enn forventet.  

- Vi har fått svar på det som var målet med denne utgravingen, som handlet om bevaringsforholdene i haugen. I tillegg er det gjort flere uventede funn, så vi kommer til å finne ut mye mer enn forventet, forteller Marie Ødegaard, førsteamanuensis i arkeologi ved Arkeologisk museum i Stavanger.

Bakgrunnen for utgravingen handler om verdens mest prestisjefulle liste. 

UNESCO-potensiale 

Riksantikvar Hanna Geiran og museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Ny kunnskap om skipsgravlandskapet langs Karmsundet blir et viktig bidrag i arbeidet med en mulig nominasjon til verdensarven. Ja, du leste riktig. Rogaland kan havne på UNESCOs verdensarvliste. Riksantikvaren leverte i fjor en anbefaling til Klima- og miljødepartementet om å føre de monumentale skipsgravene fra vikingtiden opp på Norges venteliste for verdensarv. Storhaug på Karmøy er én av de sju lokalitetene som inngår i anbefalingen.

- Vikingtiden er en viktig del av vår historie. Vikingskipsgravene er helt unike, og vi mener at de kan ha potensiale for en UNESCO-nominasjon, og kanskje en innskrivning, sier riksantikvar Hanna Geiran. 

UNESCOs verdensarvliste omtales som verdens mest prestisjefylte liste å være på. 

- Å  havne på verdensarvlisten, vil bety at Grønhaug og de andre monumentale gravhaugene ikke bare har lokal, regional og nasjonal betydning for oss i Norge, men for hele verden, sier riksantikvaren.

Arikkelen fortsetter under filmen.

Regjeringen avgjør

Undersøkelsene av Grønhaug er en del av arbeidet med å få skipsgravene på en «venteliste» for UNESCO. 

- Nå gjennomfører vi et oppdrag på vegne av klima- og miljødepartementet for UNESCOS tentative liste. Regjeringen avgjør om vi skal gå i gang med nominasjonen. Hvis det skjer, er det en omfattende prosess som vil ta tid. Men denne utgravingen er et viktig steg på veien, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren omtaler det som en opplevelse for livet å få være tilstede på utgravingen av en vikingskipsgrav. Det er svært sjelden at slike fredete kulturminner åpnes. Også for arkeologene er dette en sjelden mulighet. 

Er det en bronsealdergrav?

Skipsgraven i Grønhaug. Illustrasjon: Arkikon.

Grønhaug ligger i kort avstand til Reheia, et av de største gravfeltene fra bronsealderen i Norge. Grønhaug er 30 meter i diameter og fire meter høy. Den er bygd opp av myrjord og torv, med en kjerne av rullestein der skipet lå. Bare de mektigste i samfunnet fikk æren av å bli lagt i en så stor haug. 

Sjakten er tidligere gravd opp av Haakon Shetelig fra Bergens museum, for 124 år siden. Denne gangen har arkeologene gravd dypere enn Shetelig gjorde. Han ønsket å gjenåpne Grønhaug i 1926, blant annet fordi han mente at gravrøysa opprinnelig var fra bronsealderen. Det skjedde ikke. Hundre år senere kan det vise seg at Shetelig hadde rett, og at Grønhaug rommer både en mulig bronsealdergrav og en vikingskispgrav.

- Ja, det er sannsynlig 

Prosjektlederne Marie Ødegaard og Håkon Reiersen fra Arkeologisk museum, UiS

- Med tanke på bronsealderlandskapet som Grønhaug er en del av, er det sannsynlig at dette også har vært en bronsealderhaug. Vi har blant annet funnet ytterkanten til det som kan være en bronsealdergrav, som ligger lavere ned i bakken enn sporene fra vikingtiden. Vi hadde ikke trodd at det skulle være så tydelig at det har blitt anlagt en vikinggrav oppå den eldre eksisterende graven, forteller Marie Ødegaard, førsteamanuensis i arkeologi ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. 

Ødegaard leder undersøkelsen sammen med Håkon Reiersen, også han førsteamanuensis i arkeologi ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Begeistret for bevaringsforholdene i bakken

- Skipsgraven Grønhaug er interessant av mange årsaker, forteller Reiersen og fortsetter:  

- Veldig lite av denne gravhaugen har blitt undersøkt. Datering av gravhaugen har vært utfordrende. Skipet dateres til ca år 864, og graven nok litt senere, omtrent den tiden Harald Hårfagre tok i bruk Avaldsnes som kongssete. Det har også blitt foreslått at Grønhaug var Hårfagres grav, men det er det altså ikke, sier han.  

De fire arkeologene har funnet bjørkenever, lyng og trebiter som de mener er over tusen år gamle. Det betyr at bevaringsforholdene i gravhaugen er uvanlig gode. Restene av det 15 meter lange vikingsskipet ligger fortsatt i haugen, mens arkeologenes sjakt og utgraving foregår et par meter fra skipets plassering.

- Fra andre skipsgraver vet vi at det, i tillegg til selve skipet, også fantes småbåter i noen gravhauger. Det er faktisk en mulighet for at det kan finnes småbåter også her på Grønhaug, forteller Reiersen.

Slik så det ut i 1902, da Haakon Shetelig fra Bergens museum gjennomførte den første arkeologiske utgravingen av Grønhaug. Han ønsket en ny utgraving i 1926, men det ble ikke noe av. Universitetet i Bergen.

Arkeologene Kristoffer Hillesland, Marie Ødegaard, Håkon Reiersen og Theo Gil Bell fra Arkeologisk museum gjennomførte utgravingen av Grønhaug i 2026, med god hjelp fra gravemaskinfører Simon Knutsen.

La igjen en hilsen til framtiden

Under Sheteligs utgraving i 1902 ble det funnet eksklusiv dun og tekstil fra flotte tepper. 

- Det kan være mulig å finne slike ting her. Men, det var ikke målet med denne gangen, for det har vi ikke budsjett til. Utgravingen viser likevel at det er mulig å finne praktfulle, kongelige gjenstander hvis det blir aktuelt å gjøre en ny arkeologisk undersøkelse i gravhaugen, sier Håkon Reiersen.

Fredag ble utgravingen på Grønhaug avsluttet. Nå venter flere måneder med undersøkelser av prøvene som er samlet inn, og datering av funnene før arkeologene med større sikkerhet kan konkludere om de fant bronsealderen under vikingtiden.  

Før arkeologene forlot Grønhaug la de igjen et brev som de har skrevet til framtiden, sammen med et glassbeger fra Avaldsnes, noen mynter og et lys. Les brevet til fremtiden lengre ned.

Arkeologenes brev til fremtiden, etter en ukes utgraving av Grønhaug i Karmøy. Håkon Reiersen, Arkeologisk museum, UiS

Les mer om Grønhaug på Karmøy Les mer om gravfeltet Reheia på Karmøy