Tømrer Pål Inge Nilsen får Rogaland fylkeskommunes utviklingsstipend for tradisjonshåndverkere i 2026.

For Nilsen startet interessen for tradisjonshåndverk i en trevarefabrikk. Der tok han svennebrev som snekker, før han senere begynte å arbeide ved en dørfabrikk som blant annet produserte dører med tradisjonelle snekkerdetaljer til verneverdige bygninger.

Det var i dette arbeidet interessen for eldre byggeteknikker for alvor ble vekket, og da spesielt for grindbygging, som er en av de eldste bevarte byggetradisjonene i Norge.  

Tradisjonsrik byggemetode

Byggemåten består av kraftige trerammer, også kalt grinder, som bærer konstruksjonen. Flere slike rammer settes sammen til et bygg, ofte ved hjelp av tradisjonelle sammenføyninger og håndverksmetoder. På Vestlandet har grindbygg blant annet vært brukt til naust, løer og uthus.

– Jeg lot meg fascinere av hvordan håndverkere i førindustriell tid kunne reise hele bygninger ved hjelp av enkle redskaper og solid fagkunnskap. Særlig gjorde det inntrykk på meg at en tømrer med en enkel øks kunne bygge et helt hus, forteller han.

Nå får tømreren fra Stavanger Rogaland fylkeskommunes utviklingsstipend for tradisjonshåndverkere på 75 000 kroner.

– Det er med stor takknemlighet jeg mottar dette stipendet. Tildelingen representerer en unik mulighet til faglig utvikling og fordypning innen tradisjonshåndverk, sier Nilsen.

Nilsen lar seg fascinere av hvordan håndverkere i førindustriell tid kunne reise hele bygninger ved hjelp av enkle redskaper og solid fagkunnskap.

Stipendet skal han bruke til å fordype seg i en av de eldste bevarte byggetradisjonene i Norge, nemlig grindbygging.

Vil fordype seg i grindbygging

Etter læretiden har han tatt bachelorgrad i tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU. Han har også gjennomført fagskoleutdanningen “Klassisk bygningshåndverk og restaurering” på Fagskulen Vestland, og senere tatt svennebrev som tømrer gjennom et voksenlærlingsløp.

Arbeidet handler både om bygg, materialer og teknikk, men også om å føre kunnskap videre, mener Nilsen.

De siste to årene har han vært ansatt i Faber Bygg, der han har arbeidet med restaurering av verneverdige bygninger i forbindelse med utbyggingen av Bussveien i Strandgata.

For Nilsen handler arbeidet både om bygg, materialer og teknikk, men også om å føre kunnskap videre.

– Det oppleves som både meningsfylt og inspirerende å få bidra til å bevare kulturhistoriske bygninger og sikre at kunnskapen og håndverkstradisjonene knyttet til dem blir videreført, sier han.

Stipendet skal brukes til å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innen grindbygging. Grindbyggtradisjonen står sterkt i Rogaland og på Vestlandet og er en viktig del av byggeskikken og kulturhistorien i regionen.

Planen er å delta på relevante kurs og opplæringsarenaer. Som en praktisk avslutning på læringsløpet ønsker Nilsen å prosjektere og oppføre et frittstående grindbygg etter tradisjonelle metoder og prinsipper.

– Målet er ikke bare å styrke min egen fagkompetanse, men også å bidra til at kunnskapen om tradisjonelle byggeteknikker videreføres og forblir en levende del av kulturarven vår, forteller han.

Det er behov for utøvende håndverkere med kunnskap om ulike fagområder innen tradisjonshåndverket, og fordypningen i grindverkskonstruksjoner kan komme både bygningsvernet og andre tradisjonshåndverkere i fylket til gode.

– Gjennom dette arbeidet håper jeg å kunne være med på å ivareta og formidle håndverkstradisjoner som har preget landsdelen vår gjennom århundrer, sier han.

Ulike typer tradisjonshåndverk.

Ulike typer tradisjonshåndverk.

Viktig kunnskap for framtiden

Unni Fuglestad, leder i kultur- og næringsutvalget i Rogaland fylkeskommune (KNU).

Unni Fuglestad, leder av kultur- og næringsutvalget i Rogaland fylkeskommune, mener stipendet er et viktig for å styrke tradisjonshåndverket i fylket.

– Tradisjonshåndverk er kunnskap som må holdes levende gjennom praktisk arbeid. Når Pål Inge Nilsen nå får mulighet til å fordype seg i grindbygging, styrker det ikke bare hans egen kompetanse. Det kan også komme bygningsvernet, fagmiljøene og kulturarven i Rogaland til gode, sier Fuglestad. 

Hun peker på at håndverkere med kunnskap om eldre byggemetoder spiller en viktig rolle i arbeidet med å ta vare på verneverdige og fredede bygg.

– Skal vi ta vare på kulturmiljøene våre, trenger vi mennesker som kan dette og har faget i hendene. Stipendet handler både om å gi dyktige håndverkere mulighet til å utvikle seg videre, og om å løfte statusen til tradisjonshåndverket, sier Fuglestad. 

Skal også styrke nettverk og rekruttering

Rogaland fylkeskommune opprettet utviklingsstipendet for tradisjonshåndverkere i 2022. Stipendet kan tildeles håndverkere innen bygnings- og fartøyvern, og målet er å bidra til faglig utvikling, økt oppmerksomhet og videreføring av håndverkskunnskap knyttet til kulturarven.

Siden ordningen ble etablert, er det årlig delt ut to stipend på 75 000 kroner hver. I 2026 kom det inn én søknad, og det deles derfor ut ett stipend. 

De resterende 75 000 kronene skal brukes til tiltak som kan bidra til økt rekruttering, nettverksbygging og synlighet for tradisjonshåndverkere. Midlene skal brukes i samarbeid med museer og frivillige organisasjoner innen tradisjonshåndverk i regionen.

Lars Riese, seksjonssjef for bygnings- og fartøyvern i Rogaland fylkeskommune, sier at det er mye positiv aktivitet på feltet i Rogaland.

– Vi ser at det finnes sterke fagmiljøer og flere gode initiativer innen tradisjonshåndverk i fylket. Samtidig er rekruttering, nettverk og møteplasser avgjørende for at kunnskapen skal føres videre. Derfor ønsker vi å bruke de udelte midlene til tiltak som kan gjøre både ordningen og fagfeltet enda mer synlig, sier Riese. 

Det er behov for utøvende håndverkere med kunnskap om ulike fagområder innen tradisjonshåndverket.