Risiko- og sårbarhetsanalyse - Rogaland fylkeskommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Kommunene har ansvar for samfunnssikkerhet på lokalt nivå. Lovfestet innføring av risiko- og sårbarhetsanalyser i planleggingen er et skritt i riktig retning for trygge og robuste samfunn.

Hva er risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)?

ROS handler om å identifisere og kategorisere risiko. Analysen utføres ved å kartlegge uønskede hendelser, og anslå sannsynlighet og konsekvens for hendelsene. Ved hjelp av analysen kan kommunen identifisere behov for iverksetting av risikoreduserende tiltak.

Hva er risikoreduserende tiltak?

Risikoreduserende tiltak kan være sannsynlighets- eller konsekvensreduserende handlinger.

Et eksempel på sannsynlighetsreduserende tiltak kan være overvåking av fjellskred. Systematisk overvåking gjør at vi kan oppdage skredet tidlig, og dermed redusere sannsynligheten for skade på liv og verdier.

Konsekvensreduserende tiltak kan for eksempel være barrikadering med sandsekker når flomvann begynner å stige. Da reduserer vi omfanget av flomskader, når hendelsen allerede er forestående.

ROS er forankret i ulike lover og forskrifter

Kommunen er pålagt å integrere arbeidet med samfunnssikkerhet i sine planprosesser. ROS kan gjennomføres på ulike nivå og på ulike ansvarsområder.

Det er vanlig å sette skille mellom helhetlig ROS, og ROS innen enkelte ansvarsområder, som eksempelvis arealplanlegging. Her står to lover sentralt: sivilbeskyttelsesloven og plan- og bygningsloven.

Sivilbeskyttelsesloven (helhetlig ROS)

Stiller krav til utarbeiding av helhetlig ROS-analyse. Kravet er sektorovergripende, og gjelder hele kommunen. Analysen skal danne grunnlag for kommunens overordnede arbeid med samfunnssikkerhet. 

Helhetlig ROS kan være et godt grunnlag for analyser innen enkelte ansvarsområder, spesielt ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven.

Plan- og bygningsloven (ROS i arealplanlegging)

Stiller krav til gjennomføring av ROS-analyse som utgangspunkt for arealplanprosesser. Dette gjelder alle planer for fremtidig utbygging i kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner.

Strategier og mål for håndtering av risiko og sårbarhet i arealplanleggingen bør drøftes allerede i kommunens planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel og handlingsdel. 

Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Hva bør være med i ROS?

  1. Identifisering og vurdering av risiko og sårbarhetsforhold.

    Er arealet egnet til utbygging? Kan planlagt utbygging endre arealet og medføre økt risiko og sårbarhet? Kan utbyggingen føre til risiko og sårbarhet i eksisterende bebyggelse og infrastruktur?

  2. Kartlegging av omkringliggende områder.

    Kan områder i nærheten ha risikoforhold som gir konsekvenser for planområdet? Kan omkringliggende områder bli berørt av utbyggingen?

  3. Vurdering av konsekvenser ved klimapåslag.

    Eksempelvis ved flom, skred, havnivåstigning og stormflo.  

  4. Vurdering av tilgjengelig kunnskap.

    Vet vi nok til å kunne vurdere risiko og sårbarhet for planområdet, eller er det behov for flere kartlegginger?

ROS i kommuneplanens arealdel 

Her kan ROS brukes for å vurdere om aktuelle områder er egnet, om plassering av utbyggingsformålet i planområdet er mulig, eller om det må vurderes andre områder.

Reguleringsplaner 

Reguleringsplaner er kommunens virkemiddel til å følge opp føringer som er satt i kommuneplanens arealdel.

Ved forslag til reguleringsplan skal ROS-analysen i reguleringsplanen ta utgangspunkt i ROS-analysen fra kommuneplanens arealdel. ROS-analysen skal ha nye retningslinjer og ny informasjon om utbyggingsformålet. Dette er for å sikre fersk og detaljert kunnskap om arealet er egnet til utbygging, og om utbyggingen kan endre risiko- og sårbarhetsforhold.

Deltakelse og veiledning i planleggingen

Staten og fylkeskommunen skal bidra i kommunens planarbeid. Fylkeskommunen skal veilede og følge opp kommuner i planlegging etter plan- og bygningsloven, og Fylkesmannen skal delta i planlegging når den berører samfunnssikkerhet.

For samfunnssikkerhet i arealplanlegging har Statens Vegvesen, Bane Nor og Mattilsynet ansvar innen forvaltning av viktig infrastruktur. Forsvarsbygg ivaretar Forsvarets arealbruksinteresser, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har ansvar innen flom og skred, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i forvaltning av farlige stoffer.

Disse myndighetene har plikt til å veilede og delta i planleggingen, og kan fremme innsigelse til planer som er av stor betydning innen deres saksfelt. Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis samfunnssikkerhet ikke følges opp i arealplanleggingen.

Relevante lenker

Risiko, sårbarhet og beredskap fra DSB 

Veileder: Nasjonale og vesentlige regionale interesser i planlegging fra NVE 

Til toppen