Konsekvensutredning i planarbeid - Rogaland fylkeskommune

Konsekvensutredning i planarbeid

Konsekvensutredninger skal sikre at hensynet til miljø og samfunn blir vurdert og tatt hensyn til når planer skal lages.

Forskrift om konsekvensutredninger setter krav til planer, saksbehandling og innhold i utredningen. 

Kommuneplan

Kommuneplanens arealdel og regionale planer skal alltid konsekvensutredes og ha planprogram etter plan- og bygningsloven § 8-1. Det samme gjelder kommunedelplaner når planene fastsetter rammer for tiltak beskrevet i vedlegg 1 og/-eller vedlegg 2 i forskrift om konsekvensutredninger. 

Det er alltid krav om konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel når:

  • nye områder markeres som utbyggingsformål. Utbygging kan inngå i alle arealformål, unntatt grønnstruktur. Det betyr naturområder, terreng, friområder og parker.
  • utbyggingsformålet endres: eksempel kan være fra næring til bolig eller fritidsbebyggelse, eventuelt fra råstoffutvinning til næring.
  • det åpnes opp for spredt bebyggelse i områder avsatt til landbruk, natur- og frilufts formål.
  • arealer båndlegges med hensikt om å sikre areal med tanke på senere utbygging etter plan- og bygningslovens § 11-8, tredje ledd bokstav d).
  • innholdet i arealdelens bestemmelser endres. Dette kan for eksempel gjelder der de utfyllende bestemmelsene for et område endres når det gjelder rammene i form av antall bygg for spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse, endrede kriterier for lokalisering av slik utbygging, nye rammer for utforming, utnyttelse, funksjonskrav med flere bygg, anlegg og økt arealbruk i eksisterende byggesone utenat formålet eller avgrensingen for sonen endres.

Aktuelle utredningstema på kommuneplannivå

Utredningene på kommuneplannivå bør ha et overordnet, langsiktig og helhetlig perspektiv og belyse virkninger av strategiske valg, problemstillinger og tema.

Grunnlag for å vurdere hvilke tema som bør utredes, kan komme fra uttalelser ved varsel om oppstart, og uttalelser ved høring og offentlig ettersyn. Dette gjelder uttalelser fra berørte myndigheter, interesseorganisasjoner, aktører og grunneiere. De vil belyse hva som er viktige utredningsbehov innen sine ansvarsområder og ut fra kjennskap til området.

Planmyndigheten må også vurdere om det må skaffes ny informasjon ved å gjennomføre undersøkelser, samle inn data og lignende. Konsekvensutredningen, også eventuelle feltundersøkelser, skal gjennomføres i tråd med anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Data som er samlet inn i arbeidet skal også systematiseres etter gitte standarder der dette foreligger. Data skal gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter slik at de kan legges inn i offentlige databaser.

Forslagsstiller (privat grunneier eller tiltakshaver/utbygger) skal selv sørge for å legge inn innsamlede data i databaser, der det er lagt til rette for dette. Se oversikten Konsekvensutredninger: anerkjent metodikk og databaser for innlegging av data fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

Virkningene av de samlede arealbruksendringene 

De samlede virkningene av planforslaget skal vurderes for kommuneplanens arealdel. Kravet om vurdering av planforslagets samlede arealbruksendringer betyr at enkeltområder i planforslaget skal sees under ett. En samlet vurdering skal gi et bilde av hva summen av arealbruksendringer i planforslaget vil bety for ulike miljø- og samfunnshensyn. Vurderingen har flere hensikter:

  • Gi et grunnlag for å vurdere utbyggingsforslag og endre planen før offentlig ettersyn, om virkningene av planen samlet sett ikke vurderes akseptable i forhold til miljø og samfunn.
  • Gi et helhetlig beslutningsgrunnlag av planforslagets samlede virkninger for miljø og samfunn.

Samlede virkninger kan beskrives som det totale ”fotavtrykket" forslagene til endret arealbruk i planforslaget etterlater seg for relevante miljø- og samfunnsforhold.

Metode for, og resultatene fra, utredning av planens enkeltområder vil naturlig også danne grunnlaget for vurdering av de samlede arealbruksendringene. Vurderingene av de siste bør være på et mer overordnet og kvalitativt beskrivende nivå enn for enkeltområder.

Reguleringsplaner

Det er alltid krav om konsekvensutredning for reguleringsplaner for konkrete tiltak definert i vedlegg I i forskriften (§ 6 bokstav b). 

Unntak

Unntaket gjelder reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne. Unntaket gjelder kun der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet etter forskriften, og oppfyller kravene til konsekvensutredning på tiltaksnivå. Det er ikke alltid nok at det er gjort en overordnet konsekvensutredning for det aktuelle arealet ved revisjon av kommuneplan eller kommunedelplan. Hvis dette skal være tilstrekkelig må reguleringsplanen være i samsvar med kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan.

Det kan gjøres mindre endringer i reguleringsplanen uten at denne må konsekvensutredes i tråd med forskriften. Hva som menes med mindre endringer må vurderes i hver enkelt sak. I slike tilfeller er det viktig at planbeskrivelsen gir en grundig redegjørelse for endringer sett i forhold til tidligere vedtatt plan og at virkningene av endringene blir beskrevet. 

Prosess for planer som alltid skal konsekvensutredes

For planer som alltid skal konsekvens utredes etter forskriften § 6, skal det utarbeides et forslag til planprogram som en del av planoppstart. Forslagsstiller skal sende forslaget på høring og legge det ut til offentlig ettersyn. Dette skjer normalt samtidig med varsel om planoppstart. Ved fastsettingen av planprogrammet skal kommunen gi retningslinjer for planarbeidet, som blant annet metodebruk og utredningsbehov.

Planer som skal vurderes etter § 8 for å avgjøre om konsekvensutredningsplikten blir utløst

Dette gjelder reguleringsplaner etter tiltak beskrevet i forskriftens vedlegg II. Slike reguleringsplaner skal behandles etter forskriften dersom de kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. § 10. Dette gjelder også reguleringsplaner for utbedringstiltak og etablering av gang- og sykkelveg, langs eksisterende veg. 

Prosessen for planer etter § 8

Forslagsstiller skal selv legge frem opplysninger som grunnlag for ansvarlig myndighets vurdering av om planen kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. § 9. Forslagsstiller må også gjøre en foreløpig vurdering av om planen kan få vesentlige virkninger. Forslagsstiller skal gi en kortfattet beskrivelse av:

  1. planen eller tiltaket, tiltakets fysiske egenskaper og lokalisering og eventuelle rivningsarbeid
  2. miljøverdier som antas å bli vesentlig berørt og som krever særskilte hensyn
  3. planens eller tiltakets forventede vesentlige virkninger som følge av reststoffer, utslipp og produksjon av avfall
  4. forventede vesentlige virkninger som kan følge av bruken av naturressurser.

Beskrivelsen skal være basert på kjent kunnskap.

Før planarbeidet starter skal ansvarlig myndighet ta stilling til om planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Dette skal skje senest seks uker etter at forslagsstiller har gitt opplysninger om planarbeidet. 

Hvis planen gir vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planen konsekvensutredes. Det er ikke krav om planprogram for slike planer. Berørte myndigheter og andre berørte interesser gir innspill om nødvendige utredningsbehov ved varsel om planoppstart. Beslutningen om planen kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn skal begrunnes. Begrunnelsen skal fremgå av varsel og kunngjøring om oppstart av planarbeidet.

Innholdet i konsekvensutredningen

I forskriften kapittel 5 er det gitt rammer for innholdet i konsekvensutredningen. Listen med utredningstema i § 21 er et utgangspunkt for vurderingen av hvilke temaer som skal utredes. Listen er ikke uttømmende. Det må vurderes i den konkrete reguleringsplanen hva som vil være relevant å undersøke nærmere. 

Relevante lenker

Forskrift om konsekvensutredninger 

Veiledningsnotat: Konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven 

Til toppen