Kulturminner - Rogaland fylkeskommune

Kulturminner

Hvordan kan vi ivareta kulturminner i arealplanleggingen?

I forvaltningsarbeidet skilles det mellom nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner. Skillet går ved innføringen av reformasjonen i Norge i 1536. Kulturminner som er eldre enn dette er automatisk fredet.

Forventninger til kommunal planlegging

  • Kulturminner med lokal verdi skal bevares. Nyere tids kulturminner er som oftest ikke fredet etter kulturminneloven. Slike kulturminner må bevares ved hensynssoner etter plan- og bygningsloven.  
  • Saker må behandles riktig etter kulturminneloven før kommunen fatter vedtak etter plan- og bygningsloven.
  • Saker som berører fredete kulturminner eller bygninger eldre enn 1850 skal sendes til fylkeskommunen på høring

Kommuneplan

Kommuneplanen må fremme viktige kulturminneverdier i kommunen. Dette kan gjøres ved bruk av hensynssoner i hovedkartet, eller som tematisk kartutsnitt med bestemmelser og retningslinjer.

  • Fredete kulturminner bør avsettes som hensynssoner. Som et minstekrav må fredete fredete kulturminner vises som båndlagte områder i byggeområder. 
  • Nyere tids kulturminner bør avsettes som hensynssoner. 

Se plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c og d.

Reguleringsplan 

Automatisk fredete kulturminner i reguleringsplan

Forholdet til automatisk fredete kulturminner skal være avklart før reguleringsplan kan vedtas. Det betyr at det er viktig å avklare tidlig i planprosessen om det er behov for arkeologisk registrering av planområdet. Se kulturminneloven § 9.

Hvis det ikke er mulig å ivareta hensyn til kulturminner i arealplaner eller ved mindre private tiltak kan man søke dispensasjon fra kulturminneloven.

Nyere tids kulturminner i reguleringsplan 

Det bør avsettes hensynssoner for verneverdige kulturminner, bygninger og kulturmiljø fra nyere tid i reguleringsplaner. Se plan- og bygningsloven § 12-6 og § 11-8 bokstav c. 

Til toppen