Århundrets gullfunn er fra folkevandringstiden og ble funnet på Rennesøy i Stavanger. Fra venstre Kim Thunheim, arkeolog i Rogaland fylkeskommune, Håkon Reiersen, førsteamanuensis ved Arkeologisk museum og finneren, metalldetektorist Erlend Bore.
Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune
– Dette er århundrets gullfunn i Norge. Å finne så mye gull samtidig er ekstremt uvanlig, sier direktør Ole Madsen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Torsdag 7. september ble den unike gullskatten vist fram for første gang, halvannen uke etter at den ble funnet.
Ifølge førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum stammer den sensasjonelle gullskatten fra folkevandringstiden i Norge, fra rundt 500 år etter Kristi fødsel. Slike gullanheng ligner på gullmynter, men kalles «brakteater». De ble ikke brukt til å kjøpe eller selge varer med, men var pynt.
Laget i Rogaland
– De ni brakteatene og gullperlene har dannet et svært prangende halssmykke, og jeg ser for meg at det er en dame som har hatt dette smykket på seg. Vi vet fra norrøn mytologi at Frøya hadde et vakkert gullsmykke rundt halsen. Jeg ser for meg at det er husfruen, den jordiske Frøya, kona til høvdingen som har hatt dette smykket på seg, sier Håkon Reiersen.
Han mener at brakteatene er laget i Rogaland.
– Det er gode, dyktige gullsmeder fra Rogaland i folkevandringstiden som har laget disse flotte gullsmykkene, og de ble båret av samfunnets mektigste. Det er svært sjelden at noen finner så mange brakteater samlet. I Norge har det ikke blitt gjort tilsvarende funn siden 1800-tallet, og dette er også et svært uvanlig funn i skandinavisk sammenheng, påpeker Håkon Reiersen.
Fotomontasje som illustrerer hvordan gullsmykket kan ha sett ut i år 500 e.Kr
Theo Gil Bell
Bortgjemt skatt eller offer til gudene?
Mange av de store brakteatfunnene som er gjort i Skandinavia ble gjemt i jorden mot midten av 500-tallet, helt på slutten av folkevandringstiden. Dette var trolig en krisetid, med uår, klimaforverring og pest.
– De mange forlatte gårdene i Rogaland fra denne tiden kan tyde på at krisen rammet særlig hardt her. Ut fra funnstedet og erfaringer fra tilsvarende funn, handler nok dette om bortgjemte verdisaker eller offer til gudene i en slik dramatisk tid, sier Reiersen.
Roser finneren
Funnet ble gjort av Erlend Bore fra Sola som for få måneder siden startet med metallsøking som hobby.
– Jeg trodde først jeg hadde funnet sjokoladepenger eller Kaptein Sabeltann-mynter. Det var helt uvirkelig, sier Bore, og legger til at pulsen steg i rekordfart da han skjønte hva han hadde funnet.
Arkeolog Kim Thunheim i Rogaland fylkeskommune roser finneren som markerte funnstedet og raskt kontaktet fylkeskommunen. Det gjorde at arkeologer fra Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum i Stavanger kort tid etter kunne dra tilbake til funnstedet for å gjøre videre undersøkelser.
Innleveringspliktige funn
– Jeg forstod umiddelbart at dette var et eksepsjonelt funn. Dette er langt, langt utenfor det som er dagligdags. Vi får innlevert en god del funn fra metalldetektorister hvert år, normalt 2-4 gullfunn i året og det er da bare enkeltgjenstander, forteller Thunheim.
Marianne Enoksen, seksjonsleder for kulturarv og arkeolog Kim Thunheim i Rogaland fylkeskommune
Alle gjenstander som er fra før år 1537, og mynter eldre enn år 1650, regnes som statens eiendom og er innleveringspliktige. Fylkeskommunen er førstelinjekontakt for arkeologiske funn som gjøres av privatpersoner. Funnene registreres av fylkeskommunen før de leveres videre til Arkeologisk museum. Dette gjelder også funn som ikke lenger er fullstendig bevart.
Ingen av arkeologene i Rogaland fylkeskommune har opplevd noe tilsvarende funn som det Erlend Bore fant på Rennesøy.
– Jeg har aldri vært borti en sånn mengde gull som dette. Egentlig er jeg mer opptatt av kunnskapen vi kan få ut av dette funnet, enn den store gullmengden. Men gullmengden i seg selv kan fortelle ganske mye. Blant annet at det ikke er hvem som helst som har lagt dette igjen her. Hva som har skjedd her er ikke godt å si. Vi vil i samarbeid med arkeologisk museum gjøre videre undersøkelser for å prøve forstå konteksten, sier Kim Thunheim.
Hittil ukjent hestemotiv
Professor Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum er ekspert på brakteater og symbolene på disse. Det har hittil blitt funnet cirka 1000 gullbrakteater i Skandinavia. Ifølge ham er gullanhengene fra Rennesøy av en bestemt type som er unik. De viser nemlig et hestemotiv i en hittil ukjent form.
– Motivene skiller seg fra de fleste andre gullanheng som er funnet til nå. Symbolene på anhengene viser vanligvis guden Odin som helbreder den syke hesten til sin sønn Balder. I folkevandringstiden ble denne myten sett på som et symbol på fornyelse og oppstandelse, og det skulle gi bæreren av smykket beskyttelse og god helse, sier Oehrl.
På Rennesøy-brakteatene er imidlertid kun hesten fremstilt. En svært lik hest, avbildet sammen med slangelignende monstre, finnes også på et par gullbrakteater funnet i Rogaland og Sør-Norge.
– På disse gullanhengene henger hestens tunge ut, og dens fallende holdning og de vridde beina viser til at den er skadet. I likhet med det kristne symbolet korset, som spredte seg i Romerriket på akkurat denne tiden, representerte hestesymbolet sykdom og nød, men samtidig håp om helbredelse og nytt liv, sier Sigmund Oehrl.