Høsten 2020 svarte 35 000 innbyggere over 18 år i Rogaland på en undersøkelse som kartlegger befolkningens helse, livskvalitet og trivsel. Nå er resultatene samlet i en digital oversikt.

Se presentasjon av utvalgte resultater fra folkehelseundersøkelsen.

Noen hovedfunn

Vi ser at innbyggerne i Rogaland stort sett er godt fornøyde med livet og at det er få forskjeller mellom svarene fra innbyggerne i de ulike kommunene. Samtidig ser vi tydelige sosiale forskjeller, og forskjeller mellom aldersgrupper.

• 78 prosent av de som besvarte undersøkelsen er fornøyde med tilværelsen 
• 90 prosent svarer at de opplever middels eller god sosial støtte
• 76 prosent opplever sin egen helse som god eller svært god 
• 77 prosent trives godt eller svært godt i nærmiljøet

Tre fjerdedeler opplever sin egen helse som god eller svært god, og like mange trives godt eller svært godt i nærmiljøet. Ni av ti opplever at de har middels eller god sosial støtte. Dette er et gjennomgående trekk i undersøkelsen – et tydelig flertall er fornøyde og har det bra, men vi ser tydelige skillelinjer knyttet til alder og utdanning. De eldre har en tendens til å være mer fornøyde enn de yngre, og det samme gjelder for de med lang utdanning/romslig økonomi i forhold til de med kort utdanning og/eller utfordrende økonomi.

Resultatene fra undersøkelsen viser at Rogaland stort sett skiller seg lite fra de andre fylkene som har gjennomført denne typen undersøkelser. Forskjellene mellom regionene i fylket er også ganske begrenset – de viktigste skillelinjene går innad, mellom utdanningsgrupper og ulike aldersgrupper. Vi ser også en del kjønnsforskjeller – for eksempel i forhold til psykiske plager.

Mange sliter med psykiske plager

Drøyt 12 prosent av de som besvarte undersøkelsen har et høyt nivå av psykiske plager, noe som tilsier at drøyt 45 000 personer i fylket sliter med dette. Fordelt etter kjønn og alder er det unge kvinner som plages klart mest. Både andelen som har psykiske plager og kjønnsforskjellene synker med alderen. Forekomsten er også lavere jo lenger utdanning folk har.

Sammenheng med utdanning og egenvurdert økonomi

I undersøkelsen fremkommer det en klar sammenheng mellom opplevd helse, trivsel og livskvalitet og sosioøkonomisk status. Det rapporteres om dårligere helse og lavere livskvalitet blant personer med lav utdanning og dårlig økonomi, mens vi ser det motsatte blant personer med lenger utdanning og bedre økonomi. Om økonomien er dårligere eller bedre handler i denne sammenhengen om lett eller vanskelig den enkelte selv har svart at det er å dekke løpende utgifter med den inntekten husholdningen deres har.

Dette er i tråd med tidligere forskning på temaet som viser en tydelig sosial gradient når det gjelder helse. Desto høyere sosioøkonomisk status, desto bedre helse. Personer med lav utdanning og dårlig økonomi har flere helseutfordringer enn andre. Det er også store sosiale forskjeller i vaner som påvirker helsen, for eksempel røyking, fysisk aktivitet, kosthold, og alkoholvaner.

For det meste er det lite geografiske forskjeller i resultatene fra undersøkelsen, men tydelige sosiale forskjeller. I tillegg er det en del faktorer hvor vi ser tydelige aldersforskjeller - mye ser ut til å bli bedre med alderen, blant annet psykisk helse (nevnt ovenfor) og livskvalitet.

Hva kan resultatene brukes til?

Informasjonen som ble samlet inn er et viktig grunnlag for arbeidet innen en rekke områder i fylkeskommunen og kommunene i Rogaland. Kunnskapsgrunnlaget kan brukes for å lage planer og tiltak for å bedre folkehelsen. Resultatene gir nyttig informasjon om hvordan innbyggerne opplever sin egen helse og sitt nærmiljø - og mye mer.