Strammere rammer, men fortsatt store forventninger til tjenestene

- Kostnadene våre vokser raskere enn inntektene, og rammebetingelser blir strammere. Vi skal fortsatt levere gode tjenester til innbyggerne, men omfanget og kvaliteten reduseres. 

Det var hovedbudskapet da fylkesdirektør Gunn Claire Westad la fram forslag til årsbudsjett 2026 og økonomiplan 2026-2029 mandag 27. oktober. 

‒ Vi får til mye med stramme rammer. Det skal vi også gjøre i de kommende årene. Kostnadene må imidlertid reduseres, og vi må prioritere kjerneoppgavene og kutte i andre tjenester.  
Hun understreker at det allerede er satt i gang omfattende omstillinger og grep for å bruke ressursene smartere, men at gapet mellom behov og rammer øker.  

Noen hovedutfordringer:

  • Demografiske forhold
  • Fullføringsreformen
  • Pris- og kostnadsvekst  
  • Kompensasjon for vegvedlikehold
  • Nytt inntektssystem i 2024

Staten har undervurdert fylkeskommunenes merutgifter til demografi på grunn av den høye flyktningetilstrømningen fra blant annet Ukraina, noe som blant annet har skapt behov for opprettelse av innføringsklasser ved de videregående skolene.  

Fullføringsreformen i videregående opplæring gitt flere elever og større behov, men finansieringen har ikke holdt tritt. Samtidig er kollektivtransporten og øvrige samferdselsområder sterkt preget av høy pris- og kostnadsvekst. Dette er kapitalintensive tjenester –og marginene blir stadig mindre.

I tillegg møter vi et særskilt problem innen vegvedlikehold. Rogaland har prioritert vedlikehold høyt, men blir «straffet» gjennom dagens ordning med 65 millioner kroner mindre enn hvis fordelingen ble gjort etter objektive kriterier og i tråd med utgiftsbehovet.  

I tillegg kommer negative konsekvenser av inntektssystemet som ble innført i 2024. Dette er i stor grad knyttet til en ny kostnadsnøkkel for kollektivtransport som straffer Rogaland for relativt små avstander i fylket. 

- Har et godt utgangspunkt 

Folkevalgte, presse og administrativt ansatte fulgte fylkesdirektørens presentasjon av årsbudsjett og økonomiplan. Nikolas Hallingstad

Fylkesdirektøren legger vekt på at Rogaland fylkeskommune har et godt utgangspunkt for å gjøre nødvendige grep. Det handler blant annet om:

  • Gode økonomiske resultater over tid
  • God kostnadskontroll
  • Effektiv drift
  • Lavt sykefravær
  • Fornøyde mottakere av tjenestene

- Samtidig er det selvsagt krevende at vi driver såpass effektivt. Da er det ikke like mange lavthengende frukter å hente når vi skal kutte kostnader, sier Westad.

I økonomiplanen er det lagt vekt på tre ting: 

  1. Prioritere kjerneoppgavene – sikre at videregående opplæring, kollektivtransport og samfunnskritisk infrastruktur fungerer best mulig for innbyggerne våre.
  2. Omstille og effektivisere – bruke ressursene smartere og sikre et netto driftsresultat som gir handlingsrom til å møte svingninger og investere i framtida.
  3. Påvirke rammebetingelsene – fortsette dialogen med staten for å få rammer som gjenspeiler de reelle kostnadene ved tjenestene.

- Vi har vist evne til å finne løsninger og stå i krevende tider. Denne økonomiplanen er et veikart for hvordan vi skal klare nettopp det: levere på oppgavene våre, ta vare på innbyggerne våre og samtidig bygge en bærekraftig økonomi for framtiden, sier fylkesdirektør Gunn Claire Westad.  

Driftsbudsjettet

Fylkesdirektøren foreslår et budsjett for 2026 hvor det er funnet rom for svært lite nytt. Det er gjort mange strenge prioriteringer, herunder omprioriteringer for å finne dekning for nødvendige tiltak eller styrking av tiltak. 

De frie inntektene - skatteinntekter og rammetilskudd fra staten - utgjør til sammen 8 881 millioner kroner. 
I tillegg får fylkeskommunen 112 millioner kroner i avkastning fra konsesjonskraft, 40 millioner kroner fra havbruksfondet og 125 millioner kroner i renteinntekter. Disse inntektspostene representerer sammen med de frie inntektene et handlingsrom for prioriteringer i drift.

Fylkeskommunen kan også velge å bruke av tidligere års overskudd for å saldere driften. 

I 2026 er det lagt opp til at fylkeskommunen skal bruke 130 millioner kroner av disposisjonsfondet. 

Investeringsbudsjettet 

Det legges opp til et forholdsvis høyt investeringsnivå i planperioden. Det innebærer at gjeldsgraden stiger fra cirka 61 prosent av driftsinntekter ved utløpet av 2025 til i overkant av 73 prosent ved utløpet av 2029.  

Det foreslås investeringer med fylkeskommunale midler for totalt 7 486 millioner kroner gjennom fireårsperioden. Av disse går blant annet 3 653 millioner til skolebygg, 2 726 til investeringer i fylkesveg og 455 millioner til rehabilitering av fylkeshuset. 

I tillegg blir en rekke investeringer i regi av vegpakker som Bymiljøpakken og Bypakke Haugesund og Fastlands-Karmøy finansiert gjennom midler fra staten og bompenger. Inkludert disse er investeringsnivået i perioden på totalt 14,3 milliarder kroner. 

Låneopptak og gjeld 

Fylkeskommunens investeringer i 2026 finansieres blant annet med 1 318 mill. kroner i bruk av lån, som er identisk med budsjettert låneopptak. Videre finansieres investeringene med 461 mill. kroner i overføringer fra drift til investering. Resterende finansiering er 580 millioner kroner i kompensasjon for merverdiavgift, knyttet både til prosjekter som er finansiert av frie midler og bompenger eller andre investeringstilskudd. 

Samlet er det budsjettert 1 252 mill. kroner i tilskudd fra andre, herunder bompenger og investeringstilskudd fra staten knyttet til Bymiljøpakken. 

Ved utløpet av 2025 har fylkeskommunen en samlet lånegjeld på 6 772 millioner kroner. Ett år senere vil dette ha økt til 7 626 millioner kroner. 

Rente- og avdragsutgifter knyttet til fylkeskommunens gjeld vil i 2026 være på anslagsvis 740 millioner kroner.