– Vi må gjøre mer for mindre

– Dagens samfunn preges av endringer, uroligheter og usikkerhet, noe som påvirker dagens økonomiplan. Dette er den nye normalen. Framover må vi evne å ta hånd om det uforutsette, og ta høyde for at det kan komme mer av det samme. 

Det sa fylkesdirektør Gunn Claire Westad da hun la fram budsjett for 2024 og økonomiplan for 2024–2027. Det er første gang Westad legger fram budsjett og økonomiplan for Rogaland fylkeskommune, etter at hun startet som fylkesdirektør i januar.

Gunn Claire Wesatd økonomiframleggelse 2023. Foto - Klikk for stort bilde

Må bruke oppsparte midler

Økonomiplan for 2024–2027 viderefører premissene fra forrige økonomiplan. Den inneholder mange krevende sparetiltak og forutsetter bruk av disposisjonsfond i et betydelig omfang. I en overgangsperiode blir det sannsynligvis nødvendig å bruke mer oppsparte midler.

Nytt av året er det at Rogaland fylkeskommune må forholde seg til endringer i inntektssystemet som svekker handlingsrommet gradvis fram mot 2027. 

I denne økonomiplanen legger fylkesdirektøren i første omgang opp til økt bruk av bufferkapital framfor å fordele nye sparetiltak som det ikke er gjennomført gode nok prosesser for å vurdere.

Rom for lite nytt

Gunn Claire Westad. Foto - Klikk for stort bildeFylkesdirektør Gunn Claire Westad

Fylkesdirektøren legger fram et budsjett for 2024 hvor det er funnet rom for svært lite nytt. Det er gjort mange strenge prioriteringer i årsbudsjettet, herunder omprioriteringer for å finne dekning for nødvendige tiltak eller styrking av tiltak.

Budsjettforslaget for 2024 gir et netto driftsresultat som er forholdsvis lavt, og lavere enn fjorårets økonomiplan la opp til. Det foreslåtte netto driftsresultatet er 275,2 millioner kroner. Med dette utgjør budsjettert netto driftsresultat 2,8 prosent av driftsinntekter i budsjettåret. 

Investeringer

Fylkesdirektøren legger opp til å bruke 124,8 millioner kroner av disposisjonsfond, slik at det kan overføres 400 millioner fra drift til investering.

På investeringssiden er det lagt inn 1 407 millioner kroner i investeringer. Dette inkluderer ikke investeringer i prosjekter som er finansiert av bompenger og statlige byvekstmidler, som for eksempel Bymiljøpakken. Budsjettert låneopptak er 749 millioner kroner. Lånegjelden øker fra 6 670 millioner kroner til 6 989 millioner kroner i 2024. Gjeldsgraden går litt ned.