Må ta høyde for det uforutsette

Bakteppet er dystert når fylkesdirektøren legger fram forslag til budsjett og økonomiplan.

– Mer enn noen gang preger usikkerheten oss. Vi må ta hånd om det uforutsette og ta høyde for at det kan komme enda mer av det samme, sier konstituert fylkesdirektør Håkon Schwalb.

Konstituert fylkesdirektør foran storskjerm - Klikk for stort bilde

Han sikter til den pågående krigen i Ukraina, energisituasjonen i Europa og den globale prisstigningen, samt to år med pandemi. Alt dette får konsekvenser for Rogaland fylkeskommune.

 Tross den krevende situasjonen leverer vi tilbud av høy kvalitet til Rogalands innbyggere. Både når det gjelder utdanning, kollektivtilbud, vei og tannhelse. Samtidig ivaretar vi den viktige rollen som samfunnsutvikler, blant annet innen miljø og klima, kultur og næring. Vi får til mye med relativt stramme rammer, sier Håkon Schwalb.

Svekket kjøpekraft på grunn av høy prisstigning

Høy prisstigning innen kollektivtransporten og andre deler av samferdselsbudsjettet, er spesielt krevende å forholde seg til.

 Til tross for økte inntekter fra konsesjonskraft, må vi bruke av bufferkapitalen vår for å opprettholde tjenestene våre. Både den løpende driften og planlagte investeringer har blitt dyrere på grunn av prisstigningen, sier han.

Dette gjør at målet om at netto driftsresultat skal være på 4 prosent av driftsinntektene, ikke innfris i økonomiplanperioden.

 Men vi greier likevel å sette av 4 prosent av driftsinntektene til investeringer. Dette greier vi ved å bruke av disposisjonsfond, og vi tærer ikke mer på denne bufferkapitalen enn at vi holder oss innenfor fylkestingets måltall, sier fylkesdirektøren.

Høyt investeringsnivå

Utgiftene øker i et raskere tempo enn inntektene på grunn av høy prisvekst. Samtidig  er det et ganske høyt investeringsnivå blant annet i Bussveien, ombygging av og tilbygg til nytt fylkeshus, infrastruktur for elektrisk kollektivtransport, energiøkonomisering, digital utvikling og tannhelse.

 Investeringene vi gjør på fylkeseiendommen, vil gi oss betydelig lavere driftskostnader på sikt, men det slår ikke inn i denne økonomiplanperioden, sier Håkon Schwalb.

Gjeldsgraden øker fra 72 til 76 prosent ved utgangen av økonomiplanperioden, i 2026. Fram mot 2030 reduseres gjeldsgraden til nærmere 70 prosent i tråd med fylkestingets målsetting.

Han understreker at gjeldsgraden er lavere i forhold til andre fylkeskommuner enn den har vært på lenge.

Med stigende renter og høy lånegjeld er det utsikter til langt høyere renteutgifter i kommende økonomiplaner. En høy andel rentesikring innebærer at denne risikoen er nøytralisert de nærmeste to-tre årene.

Årsbudsjettet

Årsbudsjettet for 2023 er spesielt. Fylkeskommunen opplever langt høyere prisvekst enn det som er mulig å dekke inn gjennom økningen i frie inntekter - skatt og rammetilskudd. Statsbudsjettet for 2023 er svært stramt, og pris- og kostnadsjusteringen her er lav sett i forhold til situasjonen i fylkeskommunen.

– Vi har ikke fått økonomisk handlingsrom til å håndtere den ekstraordinære pris- og kostnadsutviklingen. Regjeringen viser til positive regnskapstall i 2021, bufferkapital fra disposisjonsfond etter regnskapsåret 2021 og merinntekter fra skatteinngang i 2022. Oppskriften på å løse salderingsbehovet i 2023 er altså bruk av engangspenger fra tidligere år. I praksis betyr det at vi må tære på bufferkapital for å dekke inn driften, sier fylkesdirektøren.

Også koronapandemien påvirker årsbudsjettet for 2023. Endrede reisevaner blant innbyggerne og økt bruk av enkelte billettyper, gjør at passasjerinntektene forventes å bli lavere i 2023. Samlet sett er konsekvensen at det er funnet rom for få nye tiltak i årsbudsjettet for 2023.

Kloke valg

– Det oppleves som at fremtiden har rykket nærmere, og at vi nå i større grad tvinges til å prioritere. Med noen buffere i økonomien, blant annet fra midlertidig økte inntekter fra konsesjonskraft, har vi litt tid på oss til å gjøre kloke valg, sier konstituert fylkesdirektør Håkon Schwalb.

Utvalgte nøkkeltall
Utvalgte nøkkeltall Resultat
Netto driftsresultat 252 814 000 kroner
Overføring fra drift til investering 376 000 000 kroner
Totale driftsutgifter 7 999 062 725 kroner
Andel lånefinansiering 18,9 prosent
Gjeldsgrad pr. 31.12.23 72,9 prosent
Renteutgifter på lån 211 400 000 kroner
Disposisjonsfond pr. 01.01.23 1 302 400 000 kroner
Driftsresultat i prosent av driftsinntekter (anslått) 2,7 prosent
Totale driftsinntekter 8 790 226 725 kroner
Årets investeringsnivå 3 781 325 000 kroner
Brutto lånegjeld pr. 31.12 2023 6 848 154 000 kroner
Avdrag 413 800 000 kroner
Bruk av disposisjonsfond -123 186 000 kroner
Antall innbyggere pr. 01.07.2022 489 451
Til toppen