Reidar Vold med den fire tusen år gamle steinøksa han har levert inn, til stor begeistring fra arkeolog Jennica Einebrant Svensson.
Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune
Siden 90-tallet har Reidar Vold tatt godt vare på en meget spesiell stein han fant på familiegården på Vigdel. «Steinen» er en fire tusen år gammel øks, og den er svært forseggjort.
- Jeg tror ikke øksa har vært i bruk, ettersom den er i så glatt og fin. Å finne en så fin steinøks er som å vinne i Lotto, mener 79-åringen.
Nå vil han at flere enn venner og naboer skal få se den historiske øksa. Samtidig håper han at ekspertene klarer å finne ut litt mer om dens opprinnelse.
Mye steinalderhistorie
- Jeg er glad for at det er mange som er interesserte i historie. En så fin øks som dette må vises fram, og komme med i historiebøkene Jeg har sett lignende økser på museum i Danmark, og jeg vet at det er mye historie fra steinalderen rundt Hellestø og Vigdel. Bestefaren min samlet pilspisser og flintsteiner på gården. Han var skomaker, og flinten ble delt ut til nysgjerrige besøkende, forteller Reidar.
Steinøksa fra gården på Vigdel er svært forseggjort, og arkeologene er glad for at den har blitt levert inn.
Øyvind Nesvåg
Selv om det er flere tiår siden øksa ble funnet, er arkeologene Jennica Einebrant Svensson i Rogaland fylkeskommune og Kristine Orestad Sørgaard ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger kjempeglad for at finneren har valgt å levere den inn. Begge omtaler steinalderøksa som sjeldent fin, og i bemerkelsesverdig god stand.
- Dette er jo en del av historien vår, og jeg synes flere skal få vite om den, sier Reidar Vold.
Viktige brikker i vår historie
Både fylkeskommunen og museet får jevnlig henvendelser fra folk som har «noe gammelt» hjemme, som de gjerne vil levere inn. Alle slike henvendelser blir godt mottatt. Privatpersoner som gjør et arkeologisk funn, enten med metalldetektor eller på annen måte i jorda, bes ta kontakt med fylkeskommunen. Også hvis du er usikker på om gjenstanden er «gammelt nok».
- Det er veldig positivt at folk tar kontakt, og ønsker å levere funn. Gjenstandene kan være viktige puslespillbrikker i forståelsen av vår forhistorie. Kanskje er det flere som har noen uvurderlige skatter liggende hjemme, spør Jennica.
Hun oppfordrer folk til å ta kontakt dersom folk har noe «gammelt» liggende i fjøs eller kjeller. Fylkeskommunen leverer gjenstandene videre til museet, etter at de er registrert i Askeladden, den nasjonale databasen for kulturminner.
- De som har levert inn gjenstander, er hjertelig velkomne til museet for å se, og vise de frem for familie og venner hvis de ønsker, sier Kristine, museets arkeolog.
Sjeldent fin øks
Kristine Orestad Sørgaard, arkeolog ved Arkeologisk museum i Stavanger.- Det er sjeldent at jeg har sett en så symmetrisk øks. Den er virkelig forseggjort, og ser ikke brukt ut, sier Kristine, imponert av øksa Reidar og Jennica hadde med i en plastboks.
Hun omtaler øksa som en «enkel skafthulløks».
- Denne typen øks dateres til perioden 2300–1100 før Kristus, altså siste del av yngre steinalder, som vi arkeologer kaller senneolittikum, og eldre bronsealder, forteller hun.
Slike økser fungerte som arbeidsøkser, for eksempel til rydding av jord når man skulle dyrke marka.
- Dette var en periode da det tidlige jordbruket akkurat hadde gjort sitt inntog. Før år 2300 før Kristus livnærte menneskene seg av jakt, fangst og fiske. Øksa har kanskje tilhørt en av de tidligste bøndene på Jæren, sier Kristine Orestad Sørgaard
Steinalderens svar på Rolex
Arkeolog Jennica Einebrant Svensson i fylkeskommune mener det er noe helt spesielt med å holde en slik gjenstand i hendene.
- Plutselig kommer man veldig tett på et menneske som slipte denne øksen og bar den med seg for fire tusen år siden. Det er lett å forestille seg hvilken status det må ha vært, å kunne vise seg fram med noe så flott og verdifullt. Det var kanskje steinalderens svar på en Rolex, bare hakket mer «macho», sier Jennica med et stort smil.
Hun er også imponert over håndverket.
- Det er en fantastisk fin øks! Den er så balansert og utrolig nydelig laget. Det må ha tatt enormt med tid, mange måneder, å pusse overflaten så glatt. Tenk så mye arbeid det må ha vært å bore et hull tvers gjennom den harde steinen.
Stolt historie
Arkeolog Kristine Orestad Sørgaard og Reidar Vold sammenligner steinøksa fra Vigdel med øksene i utstillingen på Arkeologisk museum.I utstillingen til Arkeologisk museum er det allerede utstilt en rekke lignende steinøkser.
- Dette er definitivt utstillingskvalitet. Det er ikke mange steinøkser som er i like godt behold, sier arkeolog Kristine Orestad Sørgaard ved Arkeologisk museum i Stavanger.
Gjennom forskning kan Reidars øks settes i sammenheng med andre steinalderfunn fra området.
- Vi ønsker også å bruke bilder av øksen i formidling av kulturlandskapet som omgir kyststien langs Jærkysten. Disse øksene kom sannsynligvis til Jæren med noen av de aller første bøndene, så øksen gir uttrykk for en lang og stolt historie, sier arkeolog Jennica Einebrant Svensson i Rogaland fylkeskommune.
Les mer om skafthulløks på Digitalt museum og Unimusportalen
Les mer om funn og metallsøk
Hva gjør du hvis du har, eller finner «noe gammelt»?
Funn som er eldre enn fra år 1537, skal rapporteres og leveres inn. Har du noe liggende hjemme som du lurer på om kan være en oldsak? Ta kontakt med oss på e-post.
Fylkeskommunen er førstelinjekontakt for arkeologiske funn som gjøres av privatpersoner. Funnene registreres av fylkeskommunen før de leveres videre til Arkeologisk museum. Dette gjelder også funn som ikke er fullstendig bevart.