Ungdata 2025: Bedre psykisk helse, men mange sliter med søvn

De fleste ungdommene i Rogaland har det bra sosialt, og færre rapporterer om psykiske plager enn tidligere. Samtidig oppgir én av tre at de har hatt søvnproblemer den siste uken.

To ungdommer smiler og ler. Foto - Klikk for stort bildeVenninnene Amalie Reianes og Sarah Egeland Sæverås sover begge litt mindre enn det som er anbefalt, men opplever stort sett å være uthvilte likevel. Michelle Folgerø

I årets Ungdata-undersøkelse svarer 61 prosent av ungdommene i fylket at de bruker minst to timer daglig på sosiale medier, samtidig som mange oppgir at de sliter med søvn. Flere ungdommer peker på skjermbruk som en mulig årsak til søvnproblemene.

– Jeg sover kanskje seks timer hver natt, og det er jo litt lite egentlig. Jeg merker at det blir vanskeligere å sovne når jeg har sett på mobilen rett før jeg legger meg, sier Amalie Reianes (17).

Sarah Egeland Sæverås (17) kjenner seg igjen:
– De sier at man skal legge bort mobilen en halvtime før man legger seg, men det er ikke alltid det går.

– Jeg tror skjermtid påvirker søvnen min litt negativt. I tillegg til mindre søvn, blir det dårligere kvalitet på søvnen. Jeg merker at jeg sover bedre de gangene jeg har lite skjermtid på kvelden, sier Daniel Bjerga (17).

Mange svar gir godt grunnlag

I årets Ungdata-undersøkelse har 10 064 elever fra Vg1 og Vg2 i Rogaland svart på spørsmål om livet sitt – om venner, skole, helse, rus, skjermtid og mer. Undersøkelsen gjennomføres av Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, i samarbeid med KORUS. 

  • Fakta om Ungdata

    • Ungdata gjennomføres årlig blant elever på ungdomsskole og videregående over hele landet.
    • I 2025 deltok 10 064 Vg1- og Vg2-elever i Rogaland.
    • Temaene spenner fra trivsel og skole til rus, seksualitet og psykisk helse.
    • Undersøkelsen er frivillig og anonym.
    • Ansvarlig: Velferdsforskningsinstituttet NOVA (OsloMet), i samarbeid med KORUS (Kompetansesenter for rusfeltet).

– Når over ti tusen ungdommer deler erfaringer og tanker, gir det oss et sterkt kunnskapsgrunnlag. Vi får innsikt i hva som oppleves som viktig, og hvor vi må sette inn tiltak, sier Eiliv Fougner Janssen, opplæringsdirektør i Rogaland fylkeskommune.

Gode venner styrker psykisk helse

En positiv utvikling i årets tall er at færre ungdommer rapporterer psykiske plager. 16 prosent oppgir å ha hatt mange psykiske plager den siste uken, ned fra 19 prosent i 2022.

Samtidig svarer 9 av 10 at de har en fortrolig venn de kan snakke med når livet er vanskelig. Betydningen av gode relasjoner går igjen i ungdommenes svar.

– Det som er viktig for god mental helse, er å ha gode venner rundt deg. Noen du kan støtte deg på og være med på fritiden, sier Amalie.

– Gode sosiale relasjoner er viktig, men også å bruke tiden sin på mål og ting som gir mening i stedet for å bare scrolle på TikTok, sier Mafey Kufir (17).

Mobbing skjer ofte i det skjulte

Seks prosent av ungdommene i undersøkelsen sier de har blitt mobbet de siste to ukene. Det er omtrent det samme som tidligere. Men elevene beskriver at mobbingen ofte skjer på andre måter enn før.

– Jeg føler det skjer mye mobbing på sosiale medier, og det er lett å undervurdere hvor mange det gjelder, sier Amalie.

– Før skjedde det kanskje mer ansikt til ansikt, nå skjer det bak skjermer. Jeg tror mange unge ikke tenker så mye over hvilke konsekvenser det kan ha,  sier Daood Yasir (17). 

Emma Kant Hanasand (17) beskriver en annen form for digital utestenging. 
– Det kan være at du ser folk på Snap Map som er ute uten deg. Det er kanskje ikke mobbing i tradisjonell forstand, men det gjør noe med følelsen av å være utenfor.

Saken fortsetter under bildet. 

To unge gutter sitter i en trapp. Foto - Klikk for stort bildeDaood Yasir og Mafey Kufir synes begge det er viktig med gode sosiale relasjoner for å ha god mental helse. Michelle Folgerø

Hasj og marihuana: Normalisert?

14 prosent av ungdommene i Rogaland sier de har brukt hasj eller marihuana det siste året. Selv om tallet har vært stabilt over tid, reagerer mange på hvor høyt det er.

– Jeg synes 14 prosent er ganske mye, men jeg merker også at mange jeg møter har prøvd, sier Amalie. 

Sarah tror det reelle tallet kan være høyere. 
– Det har blitt mer normalisert. Jeg tror egentlig det er flere enn 14 prosent, og de fleste i undersøkelsen er jo under 18. Det er ganske alvorlig.

Hva brukes tallene til?

Resultatene fra Ungdata danner grunnlag for tiltak i skoler, kommuner og fylkeskommunen, blant annet innen psykisk helse og skolemiljø. De brukes også i SLT-samarbeidet for å forebygge kriminalitet blant unge. Tallene deles nå med samarbeidspartnere over hele Rogaland, og flere steder arrangeres det Ungdata-samlinger der elever, lærere og politikere møtes for å diskutere funnene.

Les hele rapporten for Rogaland (PDF, 714 kB)