Vikingtid som ressurs – rapporten Vikingarven peker veien videre

Ny forstudie viser hvordan Rogaland og samarbeidende fylker kan løfte vikingtidens kulturarv i formidling og reiseliv

Forside på forstudie vikingarven  - Klikk for stort bildeForside til forstudien vikingtidsarven

Rogaland fylkeskommune har deltatt i den nasjonale forstudien Vikingarven, sammen med seks andre fylkeskommuner. Målet har vært å utforske hvordan vikingtidens kulturarv kan formidles på en kunnskapsbasert, attraktiv og bærekraftig måte – og samtidig bidra til verdiskaping, reiseliv og lokal stolthet

Arbeidet er tett koblet til Regionalplan for kulturmiljø 2023–2035. Planen slår fast at kulturarven er en ressurs i samfunnsutviklingen, og at vikingtidshistorien er et av fylkets sterkeste identitetsmerker. I handlingsprogrammet er det satt av tiltak for å «løfte lokalhistorien, særlig vikingtid, i formidling og reiseliv». Rapporten Vikingarven gir viktige innspill til hvordan dette kan gjøres i praksis.

Vikingtidens potensial

Forstudien viser at vikingtiden har høy internasjonal gjenkjennelsesverdi og kan gi sterke konkurransefortrinn for norske reisemål. Potensialet er stort for å utvikle helårsturisme, skape lokale arbeidsplasser, og bygge broer mellom frivillighet, næringsliv og kulturarvforvaltning. Samtidig understrekes behovet for en mer mangfoldig historiefortelling som ikke bare vektlegger krig og konger, men også handel, samfunnsliv, kvinner, håndverk, tro og landskap.

For Rogaland er dette særlig aktuelt. Her finner vi Avaldsnes på Karmøy – et av landets viktigste maktsentre i vikingtid – og skipsgraven Storhaug på Torvastad, også på Karmøy, som Riksantikvaren vurderer inn i en mulig verdensarvsnominasjon. Stavanger-regionen har allerede etablert sterke formidlingsarenaer som Viking House og Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. I Ryfylke finnes både spor etter gravfelt og et landskap rikt på arkeologiske funn, mens Jæren har unike kulturmiljøer med gravhauger og fornminner tett knyttet til jordbrukshistorien. I tillegg finnes det aktive miljøer i Dalane, der blant annet Eigersund og Sokndal kobler lokalhistorien til formidling og reiseliv.

Rogaland har dermed et bredt spekter av aktører – fra museer og forskningsmiljø til festivaler, frivillige og reiseliv – som allerede arbeider med vikingtid, men som kan styrkes gjennom koordinering, kvalitetsutvikling og bedre besøksforvaltning.

Kobling til nærings- og innovasjonsstrategien

Vikingtidssatsingen støtter også opp om Rogalands nærings- og innovasjonsstrategi, der reiseliv er pekt ut som en viktig framtidsnæring. Kulturarvsbaserte opplevelser kan gi attraktive produkter som skaper verdier lokalt, samtidig som de bygger opp under innovasjon innen digitale løsninger, festivaler, historisk mat, håndverk og kreative næringer.

Veien videre

Rapporten anbefaler et hovedprosjekt med bredt partnerskap mellom fylkeskommuner, Riksantikvaren, museer, reiseliv og frivillige. Det bør etableres felles kvalitetsstandarder, et kompetanseprogram for aktører, og en nasjonal formidlingsplattform for vikingtid. Samtidig skal det være rom for lokale historier og initiativ.

For Rogaland betyr dette at vi kan bygge videre på våre vikingarenaer,  i tett samarbeid med andre fylker. Samarbeidspartnerne i forstudien vil nå vurdere hvordan man sammen kan gå videre mot et nasjonalt hovedprosjekt.

Du kan laste ned og lese forstudien ved å trykke på knappen nedenfor.

Forstudie Vikingtidsarven.pdf (PDF, 776 kB)