Tegning av en vete laget av Hege Vatnaland Arkeologisk museum UiS

I Norge ble varselsbål – vetene – brukt som en viktig del av beredskap og forsvar fra rundt år 950 til 1814. Når en vete ble tent, sendte den signalet videre langs kysten slik at folk kunne mobilisere raskt. Vetene ble plassert på høydedrag og langs kysten for å gi effektiv varsling over store avstander.

Til tross for at veter og vardebål er omtalt i både skriftlige kilder og lokal tradisjon, er mange fortsatt lite undersøkt av arkeologer og kulturforvaltning. Det gir rom for lokal innsats – særlig i Rogaland, der kupert terreng, kystlinjer og historiske ferdselsårer gjør det sannsynlig at det finnes veter som ennå ikke er dokumentert.

Om prosjektet

Prosjektet «Vetene – vikingtidens forsvarssystem» ledes av Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger og er en del av det internasjonale forskningsprosjektet BCON – «Vikingenes faresignaler: Militarisme i Nord-Europa».

Forskerne undersøker hvordan vetenettverket ble brukt som et effektivt forsvarssystem fra vikingtid til 1814, og kombinerer arkeologi, historiske kilder og stedsnavn for å finne og kartlegge veter.

– Vi har ikke mulighet til å besøke alle stedene selv og trenger derfor din hjelp, skriver prosjektgruppen. Gjennom folkeforskningen kan du bidra ved å oppsøke vetestedene og laste opp informasjon og bilder.
Les mer om forskningsprosjektet BCON hos Arkeologisk museum ved UiS.

Hvorfor folkeforskning?

Norsk forskning tyder på at vetesystemet kunne være organisert på flere nivåer og knyttet til maktsentra. 
Lokalkunnskap er særlig verdifull i områder hvor terreng, stedsnavn og muntlige tradisjoner kan gi ledetråder til uregistrerte veter.
Hvis vi får med folk som kjenner lokal topografi og historie, øker sjansen for å avdekke nye rester og forbedre dokumentasjonen.

Hva kan du gjøre?

Gå til folkeforskningsdatabasen i StoryMap og se om en lokal vete er registrert: Se hvor vetene var.
Hvis du kjenner til en plass som kan være en vete – enten gjennom ruiner, steinrøyser, lokal fortelling eller navn – registrer opplysningene dine i databasen. 

Del bilder, stedsnavn, muntlige overleveringer eller observasjoner – også usikre data kan være verdifulle for forskerne.
Ved å koble lokal kunnskap med faglig kartlegging kan prosjektet utvikle et mer fullstendig kart over vetenettverket i Norge, og sikre at spor ikke går tapt.

Prosjektet bygger på metoder som kombinerer arkeologi, skriftlige kilder og stedsnavn, slik forskere allerede har brukt for å identifisere flere veter i Norge.