Tester ut linoljemaling i Sogndalstrand

Klikk for stort bildeBildet fra begynnelsen av 1900-tallet viser at huset til Bjarte Haugland har vært malt mørkere, sannsynligvis oker, i første etasje på kortsidene, og hvitt ellers. Slik skal det også være i fortsettelsen. Huseiere i Sogndalstrand har vært skeptiske til bruk av linoljemaling. Nå vil Bjarte Haugland i nummer 4, gi den tradisjonelle malingsteknikken en grundig sjanse og maler med linoljemaling etter alle kunstens regler.

Den driftige oljeingeniøren overtok huset med adresse Strandgaten 4 for rundt 2 og et halvt år siden. De forrige eierne hadde skiftet kledning på begge kortsidene og langs gaten på 90-tallet, men langveggen som vender mot elva var moden for utskifting. Denne vinteren og våren har tømrere vært i gang med å sette opp ny kledning mot elva og skifte ut deler av kledningen som var dårlig i gavlveggene. Dermed var det klart for at Bjarte Haugland kunne svinge malerkosten da vi var kommet til midten av april.

– Da vi malte opp langveggen mot gaten for to år siden, brukte jeg moderne maling. Det er jo Drygolin som har vært brukt her før. Jeg har forhørt meg en del rundt i malingsmiljøet, og ville gjerne prøve linoljemaling. Det har jeg ikke angret på til nå i hvert fall, sier nykommeren i kulturmiljøet.

At han bestemte seg for å bruke tradisjonell maling, er kanskje ikke så rart. I kjelleren av dette huset har det nemlig vært malerforretning i mange år.

– Det står fremdeles spann med fargepulver for å tilsette linolje til å blande maling i kjelleren etter tidligere eier, Theodor Jørgensen, smiler jærbuen.

Behagelig å jobbe med

Det var ikke mye informasjon å hente om linoljemaling i de vanlige malingsbutikkene. Han måtte til Østlandet for å få finne riktig kompetanse, og ikke minst, selve malingen. Innen utgangen av april var det første strøket helt ferdig og han var allerede noen erfaringer rikere.

– Den moderne malingen har jo en helt annen kjemi og i hvert fall jeg, får vondt i hodet av å jobbe med den. I tillegg vet vi jo at mange av de moderne malingene blir bortimot diffusjonstette og slipper ikke fuktighet ut av treverket på samme måte. Linoljemalingen er veldig behagelig å jobbe med. Den stryker godt ut og dekker treverket på en veldig fin måte. Selv om den er dyrere enn de andre malingene, går det lite maling, mener han.

Klikk for stort bildeBjarte Haugland har satt seg inn i hva som gjelder når man skal male huset med linoljemaling. Motsatt langside av huset er malt med moderne maling for et par år siden, så han er spent på hvordan dette vil utvikle seg over tid.   Treverket hadde en fuktighet på rundt 10 prosent da han begynte å male, så underlaget er i hvert fall tørt nok. De to første strøkene skal man tynne ut malingen med terpentin eller lavaromatisk white spirit. Noen bruker så mye som 1 del maling, 2 deler terpentin og 2 deler kokt linolje i grunningen. Andre strøket kan en blande ut med litt terpentin og det siste strøket er det ren maling. Siden han har malt med moderne maling på langsiden mot gaten, er det duket for et aldri så lite eksperiment med å se hvilken av de to sidene som står seg best over tid.

– Det har vært tilfeller av at hus med linoljemaling får et gråskimmer på grunn av svertesoppartikler. Noen mener at det har med linoljemalingen å gjøre, viser Bjarte Haugland til.

Karmøy går foran

I det fredete kulturmiljøet lenger nord i fylket, Skudenes, er linoljemaling mer utbredt og huseiere som bruker dette produktet blir ikke sett på som «raddiser». En av tradisjonshåndverkerne som jobber mye i Skudenes, tømrer Magnor Bårdsen, ser at linoljemaling har mye for seg.

– Ved restaurering av vinduer bruker vi nå bare linoljemaling. Det er noe med at vi legger en god innsats i det bygningsmessige håndverket. Da har det noe å si hva man smører oppå dette etterpå. Det blir en helhet i det vi gjør, sier Magnor Bårdsen.

Over tid vil bygninger med linoljemaling få et mattere uttrykk enn mer moderne malinger. Fra et kulturminnefaglig syn er dette en del av det opprinnelige preget til et vernet hus.

Når vi kommer inn på svertesopp, mener Bårdsen at det er som med all annen maling, at man må vaske over huset annet hvert år sånn omtrent.

– Det er ikke så mye annet å huske på enn at man må tynne ut det første og eventuelt andre strøket. Ellers er framgangsmåten lik andre typer maling. Kirkene i Karmøy kommune er malt med linoljemaling i alle herrens år. De må males hvert 10. år, som andre bygg, men de står fint de, smiler tømreren.

Tips om linoljemKlikk for stort bildeHuset til Bjarte Haugland står med stillas langs hussiden som vender mot Sokna og er del av det fredete kulturmiljøet i Sogndalstrand. Kanskje vil prosjektet til Haugland bidra til at flere velger tradisjonell malingsteknikk Rogalands sørligste fredete kulturmiljø. aling:

Det varierer noe hvor mye man anbefaler å tynne ut malingen i de første strøkene. Den oppskriften som Bjarte Haugland har brukt, er slik:

Bygg malingsstrøkene fra magert (grunning) til fet (toppstrøk) Utvendig linoljemaling skal tynnes 40% med Lavaromatisk White Spirit ved grunning. Første strøk tynnes 25%, og ved toppstrøk benyttes den ufortynnet. Sterk sugende områder krever 1 strøk ekstra (ufortynnet).

Det kan også tynnes ut med terpentin som er et «naturprodukt» og består av destillert harpiks fra furutrær.

Det er mulig å få kjøpt ferdige blandinger klar til bruk ved de ulike strøkene.

Det er ingen problem å male linoljemaling oppå moderne maling, men omvendt kan være mindre bra.

Ellers gjelder de samme framgangsmetoder som for moderne malinger. Skrap reint underlaget og mal på tørt treverk. Det bør ikke være for kaldt eller for varmt i været.  

Til toppen