Basthabn ligger helt sør på øya Fogn, et stykke fra vei og bebyggelse. Enkleste måten å komme seg til området er derfor med båt. Arkeologene reiste sjøveien fra Talgje til Basthabn. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Med tørrdrakter på, dykkermaske og svømmeføtter, vasser de to arkeologene ut i den kalde sjøen. De snorkler langs land og prøver å danne seg et bilde av hva de finner av menneskespor under havoverflaten. De bruker kamera til å ta bilder og film under vann, og dokumenterer funnene de gjør med bruk av GPS.

Christopher F. Kvæstad, arkeolog ved Stavanger maritime museum og Trygve Sikveland Røysland (til høyre), arkeolog i Rogaland fylkeskommune snorkler rundt på jakt etter mer historiekunnskap. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Sentralt stoppested mellom Ryfylke og Stavanger

Rogaland fylkeskommune og Stavanger maritime museum har i høst gjennomført arkeologiske undersøkelser på Fogn i Stavanger kommune. Historiske kilder viser at Basthabn-Rossøysundet har vært et sentralt stoppested og skjenkestue under ferdselen i området mellom Ryfylke og Stavanger.

Helt sør på øya Fogn, et stykke fra vei og bebyggelse, finner du Basthabn. Den enkleste måten å komme seg hit, er med en liten båt. Turen over fjorden fra Talgje tar rundt ti minutter og byr på frisk vind, småkrappe bølger og sjøsprøyt.

Tidligere undersøkelser har avdekket skipsfunn som dateres tilbake til 1200-tallet. Keramikkfunn vitner om kontinuerlig aktivitet på land fram til 1800-tallet. 

- Målet med dette prosjektet er å øke forståelsen av kulturmiljøet, både på land og under vann i dette historisk viktige området. Basthabn har vært et knutepunkt for skipsfarten i Ryfylke, forteller Trygve Sikveland Røysland, arkeolog i Rogaland fylkeskommune.

Har gjort spennende funn

For å kartfeste kulturminner bruker arkeologene posisjonstjenesten CPOS, som registrerer punkter og markerer kulturminnene helt ned på centimetersnivå. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Basthabn- Rossøysund er et område av regional interesse, og omtales som et kulturmiljø som er et godt eksempel på den lange kontinuitet i Rogalands maritime historie fra jernalderen fram til 1800-tallet.

- Selv om vi har gjort spennende funn, gjenstår det mange ubesvarte spørsmål. Derfor planlegger vi å fortsette undersøkelsene neste år, sier Christopher F. Kvæstad, arkeolog ved Stavanger maritime museum.

Basthabn har en smal passasje fra sjøen mot sør og ligger godt i le for vinder fra alle himmelretninger. Hele vika har kun noen få meters dybde. Det er derfor lett å forestille seg at dette har vært en viktig havn for båter og små skip i dårlig vær.

De bevarte delene av skipsvraket i Basthabn tilsier at dette har vært et skip med en lengde på minst 15 meter og 4 meter bredde. Vraket antas å være en knarr, datert til middelalder. Skipet er bygget av furu, og hudbordene er laget av kløyvd tre. Ved tidligere befaring ble det også gjort funn av i alt 33 strukturer blant annet tolket som bryggefundament, rester etter en steingard, båtstø, hus- og nausttufter.

Kunnskapshull om klimaendringers effekt

I arbeidet med regional kulturmiljøplan som ble vedtatt i fjor, ble det avdekket et «kunnskapshull» om hvordan klimaendringene påvirker og forvitrer kulturminnene våre, spesielt i kystnære strøk. Å øke kunnskapen om våre kulturminner er sentralt i planens handlingsprogram, og prosjektet på Fogn er et av flere tiltak. Riksantikvarens bevaringsstrategi for kulturmiljø er også relevant for dette arbeidet.

Det arkeologiske arbeidet handler i stor grad om å avdekke og dokumentere spor etter tidligere menneskers bruk av området. Arkeologene graver forsiktig vekk jord og steinmasser som de deretter sålder rent i sjøen. Her kan de finne fragmenter etter bein, brent kull, keramikk eller andre rester etter menneskeskapte redskaper. Funnene som arkeologene gjør legges i blanke plastposer og blir merket med funnsted, dybde i jorden og annen relevant informasjon.

- Neste år vil vi prioritere undersøkelser ved gjestgiveriet og havneområdet rundt. Det var i drift fra 1600-tallet, eller tidligere, og til 1800-tallet. Dette arbeidet vil bidra til å kaste lys over Basthabns rolle som et kulturelt og økonomisk nav i regionens historie, sier arkeolog Kvæstad.

Fra lufta ser en tydelig de menneskeskapte steinformasjonene. Det er ikke alltid like enkelt å oppdage disse når en går nede på bakkeplan. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Kartlegger tidsperiode

En rekke gamle steinmurer og steinrøyser ses spredt ut over det smale neset. Her har arkeologene sett seg ut ulike strukturer i landskapet og startet prøvegravingen på forskjellige steder.

– Vi ønsker å se nærmere på de ulike kulturminnene ved å grave sjakter for hånd i utvalgte tufter og røyser. Vi håper på den måten å finne ut mer om hvilken funksjon de ulike strukturene har hatt, og eventuelt hvilken tidsperiode de kan ha vært i bruk. Enten ved hjelp av kull som kan sendes til datering eller gjenstandsfunn, forklarer arkeolog Monica Løfsgaard Valle i Rogaland fylkeskommune. 

Fortsetter undersøkelsene i februar

Det smale neset som skiller Basthabn fra Hovdavågen mot vest er fullt av kulturminner. Fra lufta ser en tydelig spor etter flere ulike grunnmurer i stein og strukturer på havbunnen langs land som kan ha vært fundamenter til bryggeanlegg. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

De arkeologiske undersøkelsene i Basthabn kan avdekke spor etter tidligere bosetning, maritime aktiviteter, og bidra til en dypere forståelse av hvordan områdene rundt har fungert som en sammenhengende del av regionens kystkultur og økonomiske nettverk gjennom århundrene. Dette vil være verdifullt for å bevare og formidle områdets kulturhistoriske betydning.

Koordinatene blir registrert i en egen kartløsning med informasjon fra stedet. På denne måten kan arkeologene danne seg et bilde av hva som finnes i området, og hva som kan være aktuelt å se nærmere på senere.

- Vi skal tilbake til Fogn i februar for ekstra undersøkelser, og håper å ha ferdig en rapport til våren, sier arkeolog Trygve Sikveland Røysland i Rogaland fylkeskommune.