Riksantikvaren anbefaler Storhaug og vikingarven på Haugalandet som verdensarv

Riksantikvaren har levert sin faglige anbefaling til Klima- og miljødepartementet om at The ship burial landscapes of Viking-Age Norðvegr bør føres opp på Norges tentative liste for UNESCOs verdensarv. Anbefalingen omfatter sju monumentale skipsgravlandskap langs norskekysten, deriblant Storhaug på Karmøy.

Den tentative listen er Norges offisielle oversikt over kultur- og naturarv som kan være aktuelle for nominasjon til UNESCOs verdensarvliste. 
Å bli ført opp på denne listen er det første formelle steget i prosessen for å vurderes for verdensarvstatus.

Fra arkeologisk utgraving i gravhaugen Storhaug. Arkeologisk museum, UiS

 

Storhaug gir Rogaland en nøkkelrolle

Kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for anbefalingen viser at Storhaug har en særskilt og tydelig plass i den samlede fortellingen om vikingtidens makt, landskap og sjøfart. 
Skipsgraven er dendrokronologisk datert til slutten av 700-tallet, og er dermed blant de eldste skipsgravene i serien.  Dette gjør Storhaug særlig viktig for forståelsen av tidlig statsdannelse og maktkonsentrasjon i Norge 

Storhaug er strategisk plassert ved Karmsundet, en av de viktigste ferdselsårene langs norskekysten i vikingtid.  I kunnskapsgrunnlaget pekes gravhaugen ut som både et markant seilingsmerke og et synlig maktsymbol for reisende langs Norðvegr – «veien mot nord» 

Innenfor og rundt Storhaug ligger også skipsgravene Grønhaug og Salhushaugen, noe som gir Rogaland et uvanlig tett og sammenhengende skipsgravlandskap. 
Denne konsentrasjonen av monumentale gravminner langs Karmsundet har ingen direkte paralleller i Norge, og styrker Rogalands betydning i verdensarvforslaget 

Ny forskning har styrket kunnskapsgrunnlaget

Nyere arkeologiske undersøkelser av Storhaug, gjennomført av Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, har gitt vesentlig ny kunnskap om skipsgraven og bevaringsforholdene i haugen. Undersøkelsene viser at deler av gravminnet, skipet og tilhørende båter fortsatt er bevart i grunnen, og at Storhaug representerer Skandinavias eldste kjente skipsgrav.

Forskningen inngår i større forskningssamarbeid knyttet til Avaldsnes og Karmsundet som makt- og havnelandskap, og har bidratt til å styrke forståelsen av Storhaugs rolle i utviklingen av vikingtidens maktstrukturer. Denne kunnskapen har vært et viktig bidrag inn i det faglige grunnlaget for Riksantikvarens anbefaling.

For den som ønsker å lese mer om de arkeologiske undersøkelsene av Storhaug, er disse nærmere dokumentert i kapittel 5,  Nye undersøkelser av skipsgraven Storhaug av Håkon Reiersen og Theo Gil,  i Herre og drott - Konge og sjøkonge, Karmøyseminaret 2022.

 Nye undersøkelser av skipsgraven Storhaug av Håkon Reiersen og Theo Gill

Et resultat av bredt faglig samarbeid

Anbefalingen er resultatet av flere års omfattende faglig arbeid, ledet av Riksantikvaren, i samarbeid med fylkeskommuner, kommuner, universitetsmuseer og forskningsmiljøer. Rogaland fylkeskommune har deltatt aktivt i referansegruppen og i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget.

Nå er det opp til Klima- og miljødepartementet og politisk nivå å avgjøre om forslaget skal tas videre. Dersom landskapet føres opp på den tentative listen, kan det på sikt danne grunnlag for en full verdensarvnominasjon.

Les mer

Riksantikvarens omtale av anbefalingen:
https://riksantikvaren.no/riksantikvaren-anbefaler-vikingarven-som-verdensarv/

Kronikk om arkeologisk formidling og Storhaug i Haugesunds Avis:
https://www.h-avis.no/arkeologiformidling-pa-haugalandet/o/5-62-1964356

Les mer

Riksantikvarens omtale av anbefalingen:
https://riksantikvaren.no/riksantikvaren-anbefaler-vikingarven-som-verdensarv/

Kronikk om arkeologisk formidling og Storhaug i Haugesunds Avis:
https://www.h-avis.no/arkeologiformidling-pa-haugalandet/o/5-62-1964356