Flere farger før

Slik ser huset til Ragna og Lars Bårdsen ut i svart-hvitt ved forrige århundreskifte. Hvilke farger hadde det? Ikke godt å si, men fargerikt var det nok.Det er en slags historisk ironi over det faktum at svart-hvitt fotografier av gamle trehusmiljø skjuler fargekombinasjoner som i våre dager ofte er overmalt med hvite strøk. Konservatorene fra NIKU har sine metoder for å finne den rette koden. 

Ragna og Lars Bårdsen har eid en nedlagt skipshandel innerst i Sævelandsvik på Karmøy i ett år. Skritt for skritt er det sveitseraktige huset som inneholder lager i kjelleren og krambu og boligrom i hovedetasjen fikset opp utvendig. Nå er vinduer, belistning og ytterkledning klar for toppstrøket med fargepigmenter i linoljemalingen. Spørsmålet er bare hva slags pigmenter som skal blandes inn?

– Vi ønsker jo å gjøre dette på en riktig måte, men vi må jo også selv synes at det er fint. Hvis det viser seg at det fargene er helt snåle, velger vi kanskje noe annet, smiler Lars Bårdsen.

Det eldste fotografiet som paret har funnet av huset er selvsagt et svart-hvitt bilde fra da huset var forholdsvis nytt. Bildet som er hentet fra en bok viser tydelig at fargene på huset fra 1895 var langt mer sammensatt i begynnelsen enn den hvite fargen som er blitt vanlig på historiske trehus etter hvert, inkludert dette.

Besøk av NIKU

Konservatorene Hulda Blix og Kjersti Ellewsen fra Norsk Institutt for Kulturminneforskning var nylig på besøk i Sævelandsvik for å hjelpe paret litt på vei med fargevalgene. Med på undersøkelsene var også ansatte som jobber med bygningsvern i Karmøy kommune og Rogaland fylkeskommune for å få en innføring i konservatorenes metoder ved fargeundersøkelser. Kurset i fargeundersøkelser var støttet av Karmøy kommune og Rogaland fylkeskommune. 

Ragna og Lars Bårdsen, begge i grønne t-skjorter på bildet, har fått besøk av konservatorer fra NIKU og ansatte i Karmøy kommune og Rogaland fylkeskommune for å se nærmere på hva slags farger som kan ha vært på huset.Til daglig er det gjerne store oppdragsgivere som Statsbygg som engasjerer NIKU til å gjøre disse undersøkelsene. Et enkelt hus utenfor fredningsmiljø i privat eie er ikke en vanlig oppgave.

– Hvor lang tid vi bruker på et oppdrag, kommer litt an på om det er en fullstendig kartlegging med dokumentasjon over alle lagene som har vært eller om det er snakk om hvilken farge man bør velge. Vi bruker gjerne 1-2 dager på feltarbeid hvis vi skal kartlegge innvendig og utvendig og minst like mye tid til etterarbeid og dokumentasjon for en fullstendig undersøkelse med et hus som dette, forteller konservator Hulda Blix.

Møysommelig arbeid

Dermed blir fort malejobben veldig kostbar før eiere i det hele tatt kan begynne å male hvis en skal finne fram hele historikken. Mens Lars er tømrer av yrke er Ragna kunst- og håndverkslærer og har studert fargerester på bygget ganske inngående på egenhånd.Rester etter gammel maling kan noen ganger være godt gjemt, og kan gi verdifull informasjon. 

– Vi har funnet rester etter mørkebrunt, rødbrunt og grønt i belistningen. Det er vanskelig å se selv hva som er først og sist. Hovedfargen på huset har opprinnelig vært lys oppe på boligdelen og mørkere i etasjen under. Jeg har funnet rester av grønt og brunt på kledningen i den nederste etasjen, opplyser Ragna Bårdsen.

Til å få fram de ulike lagene og rekkefølgen av dem gjennom tiden, lager konservatorene gjerne en fargetrapp der hvert lag blir eksponert i en rute av et kledningsbord eller en list. Fargetrapp med de ulike lagene malingstrøk eksponert er én av metodene konservatorene bruker.  

– I tillegg til fargetrapp undersøker jeg gjerne et tverrsnitt av malingslagene som er tatt ut med spesialverktøy i et mikroskop. Det er en god kontroll. I NIKU har vi også et tverrfaglig miljø av ansatte som er med å tolke den informasjonen vi samler inn. Bygningen er jo primærkilden, mens det er mange ulike typer sekundærkilder vi kan trekke inn, som for eksempel branntakstkort, stilarter og kunnskaper om hva slags pigmenter som har vært tilgjengelig i et område, forklarer Hulda Blix.

Fargerike trehusmiljøer

De fleste trehusmiljøene i Norge har tradisjonelt vært mye mer fargerike enn i dag. Pigmenter fra jord og ulike typer jernoksid har vært vanlige til å skape farger som brunt, rødt og oker. I områder med kobber, som Røros, har grønnfarger gjerne vært et vanlig innslag. Det har vært litt ulike fargekombinasjoner på kledning og vindusbelistning siden skipshandelen og krambua i Sævlandsvik stod ferdig i 1895. 

– For å finne fram til et utvalg av farger som kan inngå i en palett for et område, kan vi gjerne undersøke enkelte hus i et miljø og med bakgrunn i det lage noen fargekombinasjoner som man som huseiere kan velge i, forteller konservator Kjersti Ellewsen.

Dette har vært gjort i flere trehusmiljøer rundt i landet, også i Rogaland på ulike nivå. Akkurat hva som blir fargekombinasjonen for huset til Ragna og Lars Bårdsen, er ikke endelig bestemt. Uansett har paret fått mange pekepinner på hva som vil være en antikvarisk riktig fargesammensetning både ute og inne og jobber med glød videre i prosjektet.