Inspeksjon på Sandsfjord bru i Suldal. En krane gjør det mulig å undersøke betongen grundig på undersiden.

Vi har bruer i alle størrelser, fra store som Sandsfjord bru og Lysefjordbrua til små bruer over bekker og underganger for gående og syklende som kanskje ikke er lengre enn 2,5 meter.

Kai er også bru

Det finnes en bruforskrift for fylkesvei med hjemmel i vegloven og plan og bygningsloven. Denne forskriften gjelder for bru, kai og andre bærende konstruksjoner. En ferjekai er nemlig også en «bærende konstruksjon» og blir derfor fulgt opp på samme måte. Ferjekaier er som en bru, de mangler bare «delen i midten». Det er 45 kaier i Rogaland og fem kaier i Agder som Rogaland fylkeskommunen følger opp. Ferjeforskriften skal sikre en god og enhetlig standard og ta vare på sikkerhet og funksjonalitet. 

Over og under vann

Tine Renate Bjerga er bruforvalter i Sør-Rogaland og følger opp rett over 800 bruer, og Kristoffer Nilsen passer på bruene nord for Boknafjorden. Bjerga forteller at for å ha oversikt og kontroll må alle bærende konstruksjoner inspiseres, både over og under vann. Det er to typer inspeksjoner:

• Enkeltinspeksjon etter Statens vegvesen sine inspeksjonshåndbøker – utføres hvert år på alle bruer av driftsentreprenør.
• Hoved inspeksjon – blir utført hvert 5. år på bruer og hvert 3. år på kai. Alle kai-inspeksjonene blir tatt i én bolk. Bruene er fordelt i flere bolker. I løpet av fem år har bruforvalteren i fylkeskommunen vært innom alle bruene. 

– Jeg som bruforvalter får sjekket alle bruene grundig, får et helhetsbilde av hva vi eier, og kan prioritere rett og har kontroll på sikkerheten, sier Bjerga.

2025 var et «kaiår» og fylkeskommunen har hatt kontrakt for bruinspeksjon på anbud. En kontrakt i nord og en i sør. Multiconsult fikk jobben og har inspisert alle 45 kaiene.

Her er Bjerga på ei bru på Reiestad hvor nytt dekke ble støpt for å erstatte det gamle

Ogna II gang- og sykkelbru der det er korrosjon i spennarmeringen i hovedbjelkene.

Hva skjer under en inspeksjon?

– Når en kai blir inspisert skjer det ved dykkerinspeksjon og fra land. Hydraulikken i kaihuset blir inspisert. Vi går grundig til verks og ser etter rust og skader i skvalpesonen og korroderende miljø. Det kan skje store forverringer på kort tid, forteller Bjerga.

På bru sjekker vi armering, ser på underbyggingen til bruene, brulageret og rørledninger. Vi inspiserer bruas elementer og ser etter om elvebunnen er i ferd med å bli vasket bort under pilarene (står i midten av brua) eller landkar (brubeina som er delvis på land) og erosjon. Bilder og dokumentasjon blir lagret i et dataprogram eller arkiv som heter Brutus. Funn som blir gjort på inspeksjon blir grunnlaget for hvilke bruer vi prioriterer å vedlikeholde og reparere først. 

– Vær, vind og ytre påvirkninger kan endre tilstanden på en bru. Plutselig er det en annen bru som haster mest, så prioriteringslista kan endre seg hele tiden, sier Bjerga.

Alle bruer og kaier skal ha inspeksjon. Er tilstanden for dårlig må fylkeskommunen gjøre midlertidige tiltak som å snevre inn eller stenge brua. Fylkeskommunen kan også sette inn midlertidig bru som kan stå i fem til ti år. Vi kategoriserer bruene i en oversikt. Kritiske bruer og kaier er på rødt nivå, de på gult kan leve litt lenger før de trenger reparasjon. 

– Bru har et stort etterslep og det er vanskelig å få budsjettet til å strekke til. Vi må ha et vedlikehold som skjer på rett tid og tenke kreativt for å bruke pengene rett. Hele landet og Statens vegvesen har samme problemet og det er god driv i brumiljøet der vi deler erfaring og prøver å få til det viktigste vedlikeholdet med de midlene vi har.

Visste du at

85 prosent av veinettet i Rogaland er fylkesveier. Det er 1143 bruer, 45 kaier og 25 tunneler over 500 meter som fylkeskommunen passer på.