Da turgåeren var ute på morgentur i nærområdet sitt på Austrått i Sandnes, gjorde han en svært sjelden oppdagelse. Under rota på et gammelt veltet tre så han noe som glinset i jorda.

Funnet viste seg å være et rikt dekorert gullbeslag fra en sverdslire fra 500-tallet. Gjenstanden er nå levert inn, slik regelverket krever.  

Rogaland fylkeskommune er første kontaktpunkt når noen finner, eller tror de har funnet, arkeologiske gjenstander.  Fylkeskommunen vurderer funnstedet og sørger for at gjenstanden sendes videre til Arkeologisk museum for katalogisering, konservering og magasinering.

Et rikt dekorert gullbeslag fra en sverdslire fra 500-tallet ble funnet under en rotvelt på Austrått i Sandens ved en tilfeldighet. Annette Græsli Øvrelid, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Dette funnet førte til at arkeologene ved Rogaland fylkeskommune dro ut for å undersøke. 

– Vi har undersøkt funnstedet nøye nå, og gravd oss helt ned til berget for å se om vi fant noe mer. Men det gjorde vi ikke, sier Kim Thunheim, arkeolog i Rogaland fylkeskommune.

Arkeolog Kim Thunheim ved rotvelten der gullbeslaget ble funnet i en sprekk i fjellet.

Gull under rotvelt

Turgåeren som gjorde funnet bor selv på Austrått, like ved høyden Riaren, som er et populært turområde. På turen la han merke til et tre som hadde veltet i en storm for flere år siden. 

Under treet oppdaget han en forhøyning i jorda. Der fant han det som trolig er et beslag fra en sverdslire – altså en del av utstyret som har hørt til et praktsverd. 

Beslaget er av gull, rundt seks centimeter bredt, rikt dekorert og veier 33 gram. 

Funnet er gjort i et område der det tidligere er gjort flere spektakulære funn. I myrene nedenfor Riaren er det funnet blant annet en halsring av sølv dekorert med gull, og en romersk bronsekjel produsert ved Rhinen rundt år 300 e.Kr.

Arkeolog og førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, mener funnet er storslått. Her ser han på gullet sammen med kollega Hege Ingjerd Hollund.

Første funn i Rogaland

Ifølge Arkeologisk museum er dette første gang et slikt funn er gjort i Rogaland. Bare 17 lignende funn er kjent i Nord-Europa.

Arkeolog og førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, mener funnet er storslått.

– Man blir helt tatt på senga når det kommer inn slike funn. Oddsen for å finne noe slikt er minimal. Dette er stort, sier Reiersen.

Gjenstanden er datert til første halvdel av 500-tallet, i perioden som kalles folkevandringstid. Den er dekorert med dyreornamentikk og rester av filigransarbeid – tynne, perlede gulltråder som har ligget over dekoren og gitt beslaget et skimrende uttrykk.

Gullbeslaget ble funnet i en bergsprekk, under et veltet tre.

Gullet er neppe mistet tilfeldig, men lagt ned med vilje – trolig som en offergave.

Makt og status

Gullbeslaget ble funnet i en bergsprekk. Det kan bety at gjenstanden ikke er mistet tilfeldig, men lagt ned med vilje – trolig som en offergave.

På 500-tallet var det urolige tider i Norge og Europa. I slike perioder ble verdifulle gjenstander noen ganger ofret til gudene, kanskje i håp om vern, bedre tider eller bekreftelse av makt og status.

Sammen med det nye gullfunnet styrker dette bildet av Hove-området som et viktig maktsenter for rundt 1500 år siden.

– Den som bar sverdet dette satt på, har trolig vært lederen i dette området i første del av 500-tallet. Slike ledere knyttet til seg et krigerfølge av lojale menn, sier Reiersen.

Han forteller at beslaget bærer preg av å ha vært brukt. Det kan tyde på at gjenstanden har vært eid av en mektig person som brukte sverdet også i hverdagen.

Gjenstanden har trolig vært eid av en mektig person som brukte sverdet også i hverdagen.

Gullfunnet styrker bildet av Hove-området som et viktig maktsenter for rundt 1500 år siden.

Viktig å melde fra om funn

Det er fylkeskommunen man skal ta kontakt med dersom man finner, eller tror man har funnet, arkeologiske gjenstander. Alle gjenstander fra før 1537, og mynter eldre enn 1650, er statens eiendom og skal leveres inn.

Fylkeskommunens arkeologer står da for de første vurderinger av funnet og eventuelt av området funnet ble gjort. I dette tilfellet gjorde turgåeren som fant gullbeslaget alt riktig etter regelverket. 

– Det er utrolig spennende og kjekt at det dukket opp et slikt praktfunn i en rotvelt. Vi setter veldig stor pris på at finneren hadde øynene med seg på tur og at han var raskt ute med å levere inn funnet, helt i tråd med regelverket, sier Marianne Enoksen, seksjonssjef for arkeologi i Rogaland fylkeskommune.

Arkeolog og førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, på funnstedet sammen med blant annet arkelolog Kim Thunheim i Rogaland fylkeskommune.

Vær oppmerksom på rotvelter

En rotvelt er et tre som har veltet og revet med seg røtter, jord og stein. Slike rotvelter kan gjøre stor skade på kulturminner som har ligget urørt i flere hundre eller tusen år.

I dette tilfellet var det ikke tidligere registrerte kulturminner akkurat på funnstedet. Likevel viser funnet hvor viktig det er å være oppmerksom når naturkreftene avdekker spor fra fortiden.

Klimaendringer og mer ekstremvær øker risikoen for at trær velter og skader kulturminner. I fjor ble Norges største gravfelt fra jernalderen, Vangfeltet i Oppdal, hardt rammet av stormen Amy. Over 150 rotvelter ble registrert i området.

Rogaland fylkeskommune ber derfor publikum om å melde fra dersom de oppdager rotvelter i eller tett ved automatisk freda kulturminner, for eksempel gravhauger, røysfelt eller andre kjente kulturmiljø.

Gullbeslaget bærer tydelig preg av å ha blitt brukt. Totalt er det på rundt seks centimeter bredt, rikt dekorert og veier 33 gram. Annette Græsli Øvrelid, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.