Professor i arkeologi, Sigmund Oehrl, og museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum undersøker gullgubben i mikroskop for første gang. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Professor i arkeologi ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, Sigmund Oehrl, mener funnet er sensasjonelt.  

– Gullgubben er fra yngre jernalder, mellom 500 til 800 år etter Kristus. Gullgubber stammer ofte fra datidens maktsentre og blir funnet i storhaller. De har trolig blitt lagt ned i disse hallene som del av en rituell handling av en maktelite. Om vanlige mennesker noen gang fikk se disse gullgubbene, er tvilsomt, sier Oehrl.  

Gullgubben som ble funnet er første funn av sitt slag i Rogaland siden 1897. Kidane Fanta Gebremariam, Arkeologisk museum, UiS

Totalt er det nå funnet 17 gullgubber på Klepp. I Norge er det funnet rundt 50, og totalt i Skandinavia rundt 4000. Kidane Fanta Gebremariam, Arkeologisk museum, UiS

Gullgubber finnes kun i Skandinavia.  Av de rundt 4000 gullgubbene som er kjent, stammer kun rundt 50 fra Norge, og disse kommer fra få funnsteder – i Østlandet, Midt-Norge og Lofoten. Fra Rogaland og hele Vestlandet finnes det bare 16 fra før, funnet i Hauge i Klepp i 1897. De ble funnet av en bonde, og detaljer om funnstedet har vært uklart.  
 
– Med det nye funnet har vi nå en mer konkret lokalisering. Det gir oss et viktig utgangspunkt for videre undersøkelser. Det ville være av stor betydning dersom vi til slutt kunne påvise spor etter en slik hall, sier Oehrl, som legger til at hele området er av stor arkeologisk betydning. 

Området funnet ble gjort i kalles allerede et «akropolis» på Jæren av arkeologer, fordi det er oppdaget flere store gravhauger med spektakulære funn, i tillegg til et ringformet tun. Oehrl mener en eventuell storhall vil være en del av et veldig spesielt kulturlandskap.

Analysen av gullgubbefunnet er godt i gang.

Professor i arkeologi Sigmund Oehrl ser nærmere på gullgubben og sammenligner med bilde av de 16 som ble funnet i 1897.

– Fikk en magefølelse 

Det var metalldetektorist Kjetil Særheim som gjorde dette ferske, spesielle funnet. Han har vært mye ute og lett etter gjenstander med metallsøker i området rundt familiegården på Klepp, i samme område som de 16 gullgubbene ble funnet for nesten 130 år siden.  
 
– Den dagen jeg var ute fikk jeg en magefølelse på at jeg burde undersøke et spesielt område, selv om jeg har undersøkt det samme området i over fire år. Jeg gikk bort, og idet jeg sveipet metallsøkeren over hørte jeg et veldig svakt pip, sier Særheim.  

Plutselig stod han med det han forstod måtte være en gullgubbe i hendene.  

– Jeg måtte sette meg rett ned, tenkte “det kan ikke stemme, det kan ikke stemme”. Den var så liten og så skjør. Dette puslespillet – kan denne lille biten passe inn og gi oss ny forståelse av historien her? Sjansen for å finne noe slikt er jo som å vinne i lotto, sier Særheim.  

Spesielt funn

Rogaland fylkeskommune fikk melding kort tid etterpå, og allerede da bildene kom inn, skjønte arkeologene at dette kunne være noe helt spesielt. 

– Vi forsøker alltid å vente med de store ordene til vi har fått sett funnet selv. Men da denne kom inn, var det raskt liten tvil om at det var en gullgubbe. Det er et funn helt utenom det vanlige, sier arkeolog Lars Søgaard Sørensen i Rogaland fylkeskommune. 

Professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum og arkeolog Lars Søgaard Sørensen i Rogaland fylkeskommune diskuterer gullgubbe-funnet. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Kjent funnsted 

Fra før er det kjent 16 gullgubber fra Rogaland, alle funnet på samme gård: Hauge i Klepp. Det nye funnet er derfor ikke bare sensasjonelt i seg selv, men kan også gi ny kunnskap om et av fylkets mest spesielle funnsteder. 

– At det dukker opp en ny gullgubbe nettopp på Hauge, gjør funnet ekstra interessant. Det kan bidra til å belyse de tidligere funnene og gi ny innsikt i hvilken betydning dette stedet har hatt i jernalderen, sier Sørensen. 

Gullfunnet under mikroskopet.

Nærbilder undersøkes.

God dokumentasjon og tett dialog 

Fylkeskommunen trekker fram at funnet også er et godt eksempel på hvordan metallsøk bør foregå. 

Kjetil Særheim er en erfaren metallsøker som har levert inn flere funn tidligere, og i denne saken meldte han raskt fra og leverte både funnskjema, bilder og GPS-dokumentasjon. 

– Dette viser hvor viktig det er med god dialog mellom finner og fagmiljø. Når funn blir meldt inn raskt og dokumentert grundig, får vi et mye bedre grunnlag for å ta vare på både gjenstanden og kunnskapen som følger med, sier Sørensen. 

Professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum og arkeolog Lars Søgaard Sørensen i Rogaland fylkeskommune. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Viktig samarbeid 

Alle gjenstander fra før 1537, og mynter eldre enn 1650, er statens eiendom og skal leveres inn. Fylkeskommunen er første kontaktpunkt for slike funn, før gjenstanden sendes videre til Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger for katalogisering, konservering og magasinering. 

Seksjonssjef for arkeologi i Rogaland fylkeskommune, Marianne Enoksen, mener funnet viser verdien av det gode samarbeidet mellom metallsøkere og kulturminnemyndighetene. 

– I Rogaland har vi et sterkt og seriøst miljø for metallsøk. Når retningslinjene følges og funn meldes inn raskt, kan enkeltfunn få stor betydning for kunnskapen vår om fortida, sier Enoksen. 

Minner om retningslinjene 

Rogaland fylkeskommune minner om at privat bruk av metallsøker må skje i tråd med Riksantikvarens nasjonale retningslinjer. Det innebærer blant annet å ha tillatelse fra grunneier, unngå fredete kulturminner, bruke GPS for å registrere funnsted og varsle fylkeskommunen innen to arbeidsdager ved funn eller mistanke om funn. 

Dersom det blir aktuelt med arkeologiske undersøkelser på funnstedet, er det ikke finner eller grunneier som skal dekke kostnadene. Det finnes statlige midler som kan brukes til slike undersøkelser. 

Ta kontakt 

Har du gjort, eller mistenker at du har gjort, et arkeologisk funn ved metallsøk eller på annen måte, kan Rogaland fylkeskommune kontaktes på arkeologi@rogfk.no.