Regionalplan for natur og klimaomstilling (NOK-planen) ble vedtatt på fylkestinget 16. juni. Her er Mette Fossan (samfunnsdirektør i Rogaland fylkeskommune), Kjartan Alexander Lunde (leder Klimaråd Rogaland), Svein Erik Indbjo (fylkesvaraordfører) og Gunn Claire Westad (fylkesdirektør) samlet etter at planen ble vedtatt i fylkestinget 16. juni. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Planen skal se natur- og klimakrisen i sammenheng, og setter mål for utslippskutt, ivaretakelse av natur og klimatilpasning i Rogaland. Den ferske regionalplanen for natur og klimaomstilling ble vedtatt i fylkestinget 16. juni. 

Rogaland får egne mål for utslippsreduksjoner og ivaretakelse av naturmangfold. Dette er viktig i en tid der klima og natur ikke alltid står øverst på agendaen. 

– Med dette vedtaket setter vi retningen for samfunnsutviklingen i mange år fremover. De nye målene slår blant annet fast at rogalandsnaturen skal ha god tilstand, og at Rogaland skal være et lavutslippssamfunn innen 2050, sier Kjartan Alexander Lunde, fylkespolitiker (V) og leder av Klimaråd Rogaland som har vært referansegruppe for planarbeidet.

Regionalplanen inneholder mål, strategier og tiltak for en naturvennlig klimaomstilling. 

Planen skal bidra til at kommuner, næringsliv, frivillighet, kunnskapsmiljøer og offentlige aktører jobber bedre sammen for å kutte klimagassutslipp, ta vare på naturen, styrke den grønne omstillingen og gjøre Rogaland bedre rustet for klimaendringene.

Følges opp med konkrete tiltak

Sammen med planen vedtok fylkestinget et handlingsprogram med utvalgte tiltak fram mot 2030. Handlingsprogrammet inneholder både felles tiltak for hele fylket og egne tiltak for fylkeskommunens interne virksomhet.

Blant tiltakene er en klimasårbarhetsanalyse for Rogaland, videre arbeid med areal- og naturregnskap og etablering av et klimadashbord som skal vise utviklingen i klimagassutslippene i fylket.

– Det viktigste grepet fylkeskommunen gjør for å mobilisere for omstilling, er å legge til rette for mer og bedre samarbeid om natur og klima i kommunene, sier fylkesdirektør Gunn Claire Westad i Rogaland fylkeskommune, og fortsetter:  

– Gjennom økt dialog, erfaringsutveksling og faglig fellesskap kommer vi raskere i gang med klimaomstilling og får til en mer helhetlig arealforvaltning som sikrer naturmangfoldet i fylket.  

Fylkeskommunen ønsker, sammen med Statsforvalteren, å tilby kommunene et nettverk for arbeidet med natur og klimaomstilling. Nettverket skal blant annet bidra med kompetansehevende aktiviteter og fellesprosjekter.

Fylkeskommunen jobbe videre med å øke den lokale klimarobustheten og legge til rette for en mer kunnskapsbasert forvaltning av naturen.

Styrker kunnskapen om natur og klima

I oppfølgingen av planen skal fylkeskommunen jobbe videre med å øke den lokale klimarobustheten og legge til rette for en mer kunnskapsbasert forvaltning av naturen.

I løpet av 2026 er det ventet at det fra nasjonalt hold blir publisert både naturregnskap og klimasårbarhetsanalyse for Norge. 

– Disse verktøyene skal følges opp med egne analyser for Rogaland. Fylkeskommunens arealregnskap skal videreutvikles og på sikt bli et naturregnskap. Innen klimatilpasning skal den nasjonale klimasårbarhetsanalysen følges opp med en analyse som tar hensyn til lokale forhold i Rogaland, sier samfunnsdirektør Mette Fossan i Rogaland fylkeskommune.

Eget tiltak for vipa

Fylkestinget vedtok også et eget tiltak for å ta bedre vare på vipa i Rogaland.

– Vipa er en høyt elsket fugl både på Jæren og Haugalandet, og for mange rogalendinger er den nærmest en del av identiteten vår. Vi vet at vipa er kritisk truet, og at den har slitt med å finne fotfeste i mange år. Det er klart vi skal gjøre vårt for å styrke vipa i Rogaland, sier Lunde.