Pris til forskningsbaserte produkter

Betong som lages av avfall og en robot som vasker fiskemerder er realisert gjennom forskningsbasert produktutvikling. For dette er Saferock og Remora Robotics tildelt Rogalands forsknings- og nyskapingspris.

Prisutdeling på Solamøtets scene. Foto - Klikk for stort bildeBrage C. Amundsen, CEO i Remora Robotics sammen med NHO Rogalands regiondirektør Tone Grindland og fylkesordfører Marianne Chesak.

Rogaland forsknings- og nyskapingspris ble etablert i 2002 for å stimulere til forskningsbasert etablering av ny virksomhet, eller forskningsbasert organisasjons- eller produktutvikling i eksisterende virksomheter.

Forskningsbasert næringsutvikling

– For å forstå og løse samfunnsutfordringene vi står i er vi, mer enn noen gang kanskje, helt avhengig av forskningsbasert kunnskap og kompetanse. Jeg er stolt over at Rogaland har en egen pris for å fremme forskningsbasert næringsutvikling, sa fylkesordfører Marianne Chesak på mandagens Solamøte.

På grunn av pandemien ble Rogalands forsknings- og innovasjonspris delt ut både for 2021 og 2022 på årets Solamøte. Chesak delte ut prisene sammen med Tone Grindland, regiondirektør i NHO Rogaland.

Ny betong fra avfall

Saferock er et grønt teknologiselskap som utvikler ny betong basert på gjenbruk av avfallsmaterialer fra gruvedrift og industri. 

Prisutdeling Solamøtet. Foto - Klikk for stort bildeEspen Lea, CEO i Saferock sammen fylkesordfører Marianne Chesak og NHO Rogalands regiondirektør Tone Grindland.

– Selskapet gjør avfall om til en ressurs. De reduserer karbonutslipp og bidrar til å akselerere verdens overgang til bærekraftige byggematerialer. Mye av forskningen er basert på tidligere arbeid fra Universitetet i Stavanger. Nå er selskapet klar til bygging og drift av sin første pilotfabrikk - hos Velde i Sandnes. Den nye fabrikken skal stå klar i løpet av 2023, og vil bruke avgangsmasser fra Titania-fabrikken i Sokndal, sier Tone Grindland som delte ut Rogalands forsknings og nyskapingspris 2021 til Espen Lea, CEO i Saferock.  

Titania i Sokndal er en av partnerne i selskapet, men flere norske gruver har råvarene som trengs. Det kan bygges opp en betydelig norsk produksjon, og norske arbeidsplasser, rundt denne teknologien.

– Sementproduksjon er svært energikrevende, og utgjør den fjerde største enkeltutslippskilden av CO2 i verden i dag. Vinneren for 2021 klarer og redusere CO2-utslippet med 80 prosent, og har som mål å komme ned til null utslipp, sier Grindland.

Robot for bedre fiskehelse

Prisvinneren for 2022 har utviklet og etablert en kommersiell robot for skånsom vask i oppdrettsmerder som bedrer fiskehelsen betydelig. Dette har de gjort gjennom etablert forskningssamarbeid med NORCE i Stavanger og SINTEF.

– Remora Robotics tilbyr oppdrettsnæringen et innovativt og intelligent verktøy med avansert sensorikk som forbedrer matproduksjon og fiskehelse. Gjennom autonom og daglig rens av oppdrettsmerder, gir robotene en trygghet i at nøtene alltid er rene og optimale produksjonsvilkår med betydelig mindre miljøavtrykk enn bransjen tidligere har hatt, sier fylkesordfører Marianne Chesak.

Prisvinner Brage C. Amundsen. Foto - Klikk for stort bildeBrage C. Amundsen, CEO i Remora Robotics

– Vi er utrolig stolt av denne prisen, og nominasjonen som kommer fra næringslivet selv. Vi skal stå på og jobbe hardt for å gi oppdrettsbransjen et verktøy og en plattform som betydelig bedrer fiskehelse og produksjonsvilkår, sa prisvinner Brage C. Amundsen, CEO i Remora Robotics fra scenen. 

Sammen med NORCE har Remora Robotics fått innvilget forskningsmidler for å ytterlige dokumentere miljø- og fiskehelseeffektene sammenlignet med tradisjonelle rensemetoder.

Om prisen:

Stiftelsen Rogalandsforskning forvalter prisen som ble etablert i 2002, og juryen for prisen er styret i Stiftelsen Rogalandsforskning. Juryleder er Dag Mossige, og jurymedlemmer er Eirin Kristin Sund, Tone Grindland, Unni Fuglestad og Hans Petter Lohne. Vinneren mottar hundre tusen kroner og et synlig bevis i form av et diplom.